Når ikke eget mål om 40 prosent kvinnelige ledere

I dag, fredag 7. april åpner Forskningsrådet muligheten for å legge inn søknad om midler gjennom FRIPRO Toppforsk.

Det er 500 millioner kroner til fordeling, og prosjektene kan få fra 15-25 millioner kroner i støtte over en periode på 4-5 år. 

FRIPRO Toppforsk er rettet mot forskingsmiljø som har potensial til å bli blant internasjonalt ledende. Søknadsfristen er 24. mai, og utlysningen er åpen for alle godkjente forskingsinstitusjoner.

Vil ha kvinner og det underrepresentert kjønn

I forbindelse med utlysningen er Forskningsrådet tydelige på de denne gangen oppfordrer institusjonene særskilt til å fremme prosjektforslag fra flere kvinnelige prosjektledere til Toppforsk. De oppfordrer institusjonene til å fremme søknader fra det underrepresenterte kjønn på alle områder i FRIPRO.

— Vi har gått gjennom vår søknadsbehandling og vi ser at det ikke er i Forskningsrådets søknadsbehandling at det skjer en forfordeling av prosjekter med mannlige ledere. Vi får rett og slett for få søknader inn der kvinner sitter i føresete, sier John-Arne Røttingen til Khrono.

Røttingen er administrerende direktør i forskningsrådet. Han overtok etter Arvid Hallén 1. mars i år.

— Vi har hatt en målsetting om at andelen kvinnelige leder i nye forskningsprosjekt skulle være 40 prosent i 2017. Det målet ser vi at vi ikke klarer, vi ligger på 30 prosent. Så nå ber vi om drahjelp fra institusjonene. De må bli flinkere til å gi drahjelp til prosjekter som er ledet av kvinner, sier Røttingen.

Få fremragende ledere som er kvinner

Da de nye fremragende sentrene for forskning ble annonsert tidligere i år viste det seg at kun to av ti sentre hadde kvinner i ledelsen. Ved begge disse sentrene deles ledelsen mellom en kvinne og en mann.

— Dette er jo rett og slett ikke bra nok. Og vi ser at utfordringene starter lengre ned i systemet, og det er derfor vi understreker overfor institusjonene i forbindelse med Toppforsk at de jobber spesielt med å også få opp og fram prosjekter med kvinnelige ledere.

Forskningsrådet selv trekker fram at tallene viser at på grunnplanet ser det bra ut, kjønnsbalansen på doktorgradsnivå har holdt seg stabilt over flere år.

— Det er når man stiger i gradene og vi når ledelsesnivået, vi ser skjevheter, sier Røttingen.

— Skal må få kvinnelig ledere for sentre for fremragende forskning må vi får fram langt flere kvinnelige forskningsledere lengre ned i systemet, sier Røttingen og legger til:

— Og Toppforsk er et viktig sted å begynne.

Tallenes tale

Årsrapporten til Forskningsrådet for 2016 viser at totalt ble det finansiert 1407 årsverk doktorstipend i 2016. Tilsvarende tall for postdoktorstipend er 866 årsverk. Forskningsrådet finansierte også 102 Unge forskertalenter i 2016. Unge forskertalenter er spesielt innrettet mot å bidra til å gjøre forskerkarrieren attraktiv for de mest lovende, unge talentene for å legge grunnlaget for flere fremragende forskningsmiljøer i fremtiden.

Kvinneandelen blant stipendiatene er på 44 prosent. Innenfor alle fagområder bortsett fra matematikk og naturvitenskap og teknologifagene har kvinneandelen vært over 55 prosent siden 2010 og er i 2016 på over 60 prosent.

Kvinneandelen blant nye prosjektleder er svakt økende og er i 2016 på 33 prosent, som er vesentlig under målet satt i Forskningsrådets strategi om 40 prosent kvinner blant nye prosjektledere innen 2017.

Mangler treffsikre tiltak

I årsrapporten skriver Forskningsrådet at det ikke er motstand, men heller manglende oppmerksomhet, manglende kompetanse og mangel på gode treffsikre tiltak som er hovedutfordringene, og i årsrapporten heter det videre:

— Forskningsrådet vil styrke oppmerksomheten om kjønnsperspektivers betydning når programplaner og handlingsplaner behandles i divisjonsstyrene.

Til Kifs hjemmeside (Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning) sier blant annet Knut Liestøl i forbindelse at ingen av de nye fremragende sentrene er ledet av kvinner:

— En slik mangel på kjønnsbalanse som vi ser her, gir et veldig uheldig signal, sier Knut Liestøl.

Liestøl er professor ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Dessuten er han leder for Forskningsrådets program Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE). 

— Nå må Forskningsrådet gå gjennom all informasjonen de sitter på om prosessen som har gått forut for SFF-utnevnelsene. Målet må være å forstå hva som har ført til denne ubalansen, sier Liestøl, sier han til Kifs hjemmeside.