Aksjonerer for mer bruk av estetisk læring

— Til høsten gjøres lærerutdanningene om til femårige masterutdanninger, sier Strand til Khrono og legger til:

— Innholdet i den nye masteren planlegges nå. Aksjonen #MyePåSpill! slår alarm om at det vil bli store forskjeller mellom grunnskolelærerutdanningene når det gjelder hvor mye opplæring lærerstudentene får i muntlig formidling og estetiske læringsformer. 

Muntlig formidling viktig

Strand (bildet under) poengterer at Drama- og teaterpedagogene er svært bekymret fordi så mange utdanninger i liten eller ingen grad tilbyr denne type undervisning.

— I virkeligheten der ute, er nettopp god muntlig formidling og variasjon i undervisningen, viktig for elevene, sier hun.

Ifølge Strand var det tidligere obligatorisk med 30 timers undervisning i drama som læringsform/metode for studenter som skal blir grunnskolelærere. Men i dag er det ikke tallfestet hvor mye slik undervisning man skal legge opp til i utdanningen.

— Resultatet er meget store forskjeller, forteller Strand og trekker fram en rapport Drama- og teaterpedagogene har fått laget. 

Store variasjoner

Rapporten Dramaundervisning i grunnskolelærerutdanningene Nasjonal kartlegging og eksempler på best practice 2017 viser at mens man ved UiT Norges arktiske universitet tilbyr opp mot 90 obligatoriske timer, finner man i den andre enden av lista NTNU, Rotvoll, Høgskolen i Østfold, Nord universitet, campus Verdal og Høgskolen i Sørøst-Norge campus Buskerud, som alle tilbyr null timer.

Rundt 60 prosent av lærerutdanningene tilbyr 0-15 timer i drama som er en sentral estetisk læringsform, mens de beste på listen altså tilbyr 70-90 timer.  

— Disse variasjonene bekymrer oss, sier Strand og legger til:

— Men det er nå man lager opplegget for den nye femårige masterbaserte utdanningen for grunnskolelærere, og vi håper aksjonen vil påvirke de som legger opp timeplanene.

Gjennomslag på Høgskolen i Oslo og Akershus

Også på landets største utdanning for grunnskolelærere, ved Høgskolen i Oslo og Akershus,  ligger man svært lavt i timetall på dette området.

— Det gledelige er at norsk- og pedagogavdelinger her har kastet seg rundt og skal ha et møte i mai for å se på hvilke forbedringer de kan gjøre, forteller Strand.

— Mange spør seg kanskje hvorfor denne typen undervisningsformer for lærerstudenter er viktig, og vi har mange gode argumenter, sier hun.

På den ene siden trekker hun fram at mange barn mister motivasjon for skole og lekser allerede på småskoletrinnet og tallet på drop-outs i videregående skole er veldig høyt.

— Mye tyder på at løsningen på disse utfordringene er at det innføres mer praktisk undervisning i skolen, sier hun.

I tillegg trekker hun fram at de ferske lærerstudentene skal inn og lede klasser, og at mange undersøkelser viser at nettopp dette med klasseledelse er en utfordring for mange.

— Estetiske læringsformer vil være til stor hjelp for studentene, understreker Strand.

En noe uvanlig norsktime

Khrono er tilstede da drama- og teaterpedagoger tok over norskundervisninger for tredjeårs-studenter på Høgskolen i Oslo og Akershus onsdag.

(Dramapedagog Remi Johansen Hovda ledet studentene i deres «annerledes» norsktime.)

Fra å sitte ved sine vanlige pulter fikk de marsjordre over i et tomt rom, og studentene var gjennom en rekke åpenbart svært uvante øvelser.

Etter en noe avventende start fra studentenes side, var de likevel raskt med på notene. 

Gjennom en klassetime var de gjennom 11 ulike opppvarmings-øvelser, rollespill og fingerøvelser. 

(Under ser du video fra øvelsen som ble kalt «Tre ting».)