Enda ikke lei av jobb? Les en universitets­roman i påsken

Det er et kjent råd til forfatterspirer: Skriv om det du kjenner. Akkurat det har mange akademikere gjort, både i Norge og internasjonalt. Språkprofessor Helene Uri skrev romanen De beste blant oss (2006), beskrevet som «Den store universitetsromanen om kunnskapsglede, lidenskap og umettelige ambisjoner» av Gyldendal. Henrik Langeland, som har en doktorgrad i litteratur, skrev Francis Meyers lidenskap (2007), om litteraturprofessoren ved samme navn. 

I 2014 ble universitetslektor Gunhild Øyehaug sin Undis Brekke publisert, og der følger man karakteren ved samme navn. Hun jobber som lektor i nordisk på høgskulen, enda hun er veldig lei av studentene. 

Dag Solstad fullførte mellomfag ved Universitetet i Oslo (UiO), og i mange av hans bøker er studentlivet på Blindern skissert, slik som i Irr! Grønt! (1969). 

Så hvordan har norske forfattere skrevet om akademia i skjønnlitteraturen de siste fem årene? Khrono presenterer ni nyere bøker som på ulike vis trekker inn akademia — som du kan kose deg med i påsken. 

Professorer og ansatte

Janne S. Drangsholt har skrevet fire bøker i serien om Ingrid Winter, senest Winterferie som kom ut i 2023. I første bok er hun førsteamanuensis, og i den siste boken følger vi litteraturprofessoren i et kaotisk liv som stadig rakner litt mer, både på hjemmebane og på jobb. 

Agnes Ravatn ga ut Dei sju dørene i 2019. Litteraturprofessor Nina Wisløff er i en vanskelig tid. Arbeidet kjennes ikke relevant, huset skal rives, mannen er travel og forholdet til datteren er ikke det beste. Hun er lei av å undervise studenter som er uinteresserte og uvitende. Når leietakeren hennes Mari forsvinner, starter politiet etterforskning. Arbeidet stanser raskt opp og Nina begynner å nøste i hva som har skjedd.

Selveiersanger (2021) er skrevet av tidligere stortingsrepresentant Marianne Marthinsen. Boken starter med at Tonje er student ved Meteorologisk institutt, hvor hun etter hvert også blir stipendiat og doktor. Når hun møter Jørgen er alt fint i livet hennes, men det er noe som skurrer. Tonje tar et oppgjør med barndom, klasse, overgrep og maktrelasjoner i boka. 

Studenter

Håvard J. Nilsens Du (2020) handler om førsteårsstudenten Sigurd som vokste opp i en pinsemenighet. Boken følger hans prosess med å frigjøre seg fra det som før var alt for ham, nemlig religionen hans. 

Ida tar ansvar (2019) av Kjersti Halvorsen følger studenten Ida. Hun er livredd for terror, noe som ikke bedrer seg når hun treffer Aksel. Han er en einstøing som er veldig interessert i våpen, og Ida mistenker at han bruker mye tid på incel-forum. Boka følger Ida mens hun finner ut hva hun vil prioritere, seg selv eller Aksel? 

Ane Barstad Solvang sin Dum Naken (2020) følger studenten Silje mens hun navigerer livet sitt. Med handling satt i Oslo, London og Porsgrunn, ser vi alt fra indre kamp til skrivekunststudier, storbylivet i London og selvrealisering. 

Eva/Ida (2023)  av Nadine Mackell følger forholdet mellom to studenter som er veldig forskjellige. Ida er biologistudent og Eva studerer reklame på Westerdals. Boken hopper i tid mens Ida ser tilbake på forholdet mellom en sjenert og plaget student og en livsbejaende og utadvendt livsnyter. 

På sitt eget forlag har Tore Stubberud utgitt Klamydiakroken (2019). I denne selvbiografiske romanen erindrer hovedpersonen «Klamydiakroken»: en krok i studentkantina Frederikke på Blindern. Den er et tilbakeblikk på studentopprøret i Paris og Oslo i 1968. 

Karl Ove Knausgård utga romanen Nattskolen i 2023. Den følger Kristian, en ung norsk student i London i 1985. Han møter flere mennesker som har stor innflytelse på ham, og boken tar opp tråden 24 år senere når Kristian er en suksessrik kunstner.

— Enormt lite som står på spill 

— Når jeg skriver, tenker jeg alltid på at Jan Grue sa en gang at konfliktene i akademia er så intense fordi det er så enormt lite som står på spill. Det fanger så veldig det paradoksale i akademia: Klart at det er viktig det en holder på med, men i en akademikers liv er det mye mer viktig enn det oppfattes som fra utsiden.

Det sier litteraturprofessor og forfatter Janne Stigen Drangsholt, forfatteren av serien om Ingrid Winter. 

Drangsholt trekker på egne erfaringer. Hun bruker som eksempel at hun forsker på en spesifikk metafor, noe hun forstår at ikke nødvendigvis er så viktig i andres liv. For en forsker derimot, vil det oppta mye tid og krefter. 

— Den konflikten gjør at akademia egner seg veldig godt for skjønnlitteratur, for å drive frem plott og skape komisk timing, forteller forfatteren. 

Erfaringer fra eget liv 

Også Nadine Mackell hentet inspirasjon fra eget liv da hun skrev debutromanen Eva/Ida. To veldig forskjellige personer og studenter forelsker seg. Mesteparten av handlingen utspiller seg i studietiden og utforsker kontrastene mellom de to kvinnene. 

Ida studerer biologi og har høye krav til seg selv, som gjør at hun blir innlagt på psykiatrisk avdeling. Eva studerer reklame på Westerdals (nå Kristiania) og lever et fargerikt liv med mye rus, sosiale begivenheter og til slutt sterk konkurranse i arbeidslivet. 

Selv har Mackell studert pedagogikk på Blindern og grafisk design på det som en gang het Westerdals. 

— Selv om jeg ikke har studert biologi, så kjente jeg på mange av de samme tingene som Ida. Jeg ville gjerne forske, ville gjøre det godt på studiet, og ble også innlagt fordi jeg gikk på en smell. Det var vanskelig å være student og å være så mye i mitt eget hode, alene med min egen kritiker. Så det ble til Ida på noen områder, forteller Mackell. 

Likt i Tokyo og Nord-Norge

Henrik Langeland er for mange kjent for romanen Wonderboy (2003), som ble hans gjennombrudd. Han har en doktorgrad i litteratur, og i en av bøkene hans, Francis Meyers lidenskap, er store deler av handlingen lagt til Universitetet i Oslo.  

— Hva tilfører akademia skjønnlitteraturen?

— I prinsippet ingenting. Det er viktig å huske. Det er ikke noe bedre å skrive skjønnlitteratur fra akademiske miljøer enn andre miljøer. Mange forfattere har utdannelse og finner det naturlig å skrive om sine erfaringer. Det gjelder ikke alle forfattere, men mange, sier han. 

Ifølge Langeland er det mange grunner til at akademia kan være en appellerende setting for skjønnlitterære forfattere. Han mener det nærmest har blitt en egen sjanger med romaner som utspiller seg i universitetsmiljøer eller på høyere utdanningsinstitusjoner, også internasjonalt. 

— Det kan være forlokkende fordi det er et litt lukket univers med gjenkjennbare karaktertyper som professor og student. Også internasjonalt — det er temmelig likt om det er et universitet i Italia, Tokyo eller Nord-Norge, sier forfatteren. 

Gjenkjennbart sted 

I tillegg har mange forfattere selv tilbrakt en del år på universitetet. 

— Det er et miljø de er bevandret og kjent med, sier Langeland. 

Ved å benytte rollen som student eller professor i romanen, bruker man karakterer som mange vil kjenne og kjenne seg igjen i. 

Drangsholt påpeker at akademia er en arbeidsplass, og som litterær bakgrunn syns hun akademia er et fint utgangspunkt fordi det er gjenkjennbart for de fleste. Likevel kan universitetet være en eksotisk setting, fordi det er mange som aldri vil se seg tilbake etter at de er ferdig på lesesalen.

— Akademia er jo et arbeidssted der det er mystisk for mange hva som egentlig skjer. Det gjør det til et takknemlig sted å skrive om, sier Drangsholt.

Endringsledelse og det fryktede Institutt for lærerutdanning

Både Francis Meyer og Ingrid Winter, hovedkarakterene i Langeland og Drangsholt sine bøker, er litteraturprofessorer. 

I den nyeste boken om professor Winter, Winterferie, blir akademias møte med næringslivet grundig tematisert samtidig med familieliv og vennerelasjoner. 

Det handler blant annet om endringsledelse, studenter omtales som klienter, en trussel om å bli forflyttet til Institutt for lærerutdanning, stedet «hvor forskningen og fagligheten gikk for å dø». Et sted de andre professorene unngår og later som at ikke finnes. Winter må gjøre seg selv nyttig og ender opp som kunstekspert i et NRK-innslag, som igjen gjør henne til en viral meme. Selv om Winter er forskrekket, er instituttleder fornøyd. All PR er tilsynelatende god PR. 

— Er bøkene dine en kritikk av akademia?

— Nei. Mitt standpunkt er at humaniora er utrolig viktig og jeg syns det er problematisk at det ikke blir verdsatt i samfunnet. 

Modeller for å forstå virkeligheten

Drangsholt påpeker at humaniorafag i vår tid blir sett på både som undervisningsfag og hobbyer. Det har ikke den samme faglige tyngden som en del andre fag som blir oppfattet som mer samfunnsrelevante. 

Drangsholt syns det er interessant at det fra hun skrev den første boken om Ingrid Winter i 2015, kun har blitt mer av den tendensen hun så til at universitetet skulle bli mer effektivisert.

– Vi lever i et kapitalistisk system der økonomi brukes mye som en modell til å forstå virkeligheten, til å sette opp strategier om hvordan ting skal være i fremtiden. Fag som historie, språkvitenskap, litteraturvitenskap – de tilbyr en forklaringsmodell som er minst like viktig som økonomie og naturvitenskap. Så det er synd at det ikke har en mer fremtredende plass i samfunnet, sier Drangsholt.

Det blir med andre ord en konflikt mellom ulike interesser og synspunkter. 

Mye konflikt 

Langeland påpeker også at det er mye konflikt i akademia: Alt fra kulturkonflikter, klassekonflikter, alderskonflikter, kompetansekonflikter eller forskningskonflikter. 

— Utdannelse er også vår tids mest markante klassemarkør, kanskje sammen med by- og bygdetilhørighet. Og i mitt forfatterskap er individenes posisjoner og forflytninger i samfunnsmatrisen et sentralt omdreiningspunkt. Så karakterens utdannelse sier mye om deres selvoppfattelse, status, levesett og samfunnssyn — nettopp slikt jeg kan bruke for å gi romankarakterene kompleksitet og autentisitet. 

Selv har Langeland tematisert klassereisen som skjer når en student må velge mellom ingeniørstudier eller å bli bilmekaniker i Paradis (2022), samt tradisjoner som at alle i familien til en jusstudent er advokater (Hauk og due fra 2021).  

— Om du skal bli ingeniør eller bilmekaniker preger livet ditt i betydelig grad, uansett. Det er et interessant tema for meg, så i mitt forfatterskap tematiserer jeg en del slike livsvalg, forteller Langeland.