studieavgift

— En varslet katastrofe: Regjeringen må på banen nå

Venstres Alfred Bjørlo reagerer kraftig på tallene i Khrono som viser kraftig nedgang i antall internasjonale studenter. — Krever umiddelbare stipendtiltak, sier han.

Alfred Bjørlo (V) raser mot regjeringen etter at Khrono avdekket at nesten 80 prosent av studenter fra utenfor EU/EØS og Sveits nå uteblir fra norske studiesteder.
Publisert Sist oppdatert

Nordfjordeid (Khrono): Da regjeringen foreslo at studenter fra utenfra EU/EØS og Sveits skulle betale studieavgift, kalkulerte den med at 70 prosent av studentene fra disse områdene ville bli borte. Fasiten er at nær 80 prosent uteblir, viser tall Khrono har innhentet.

FAKTA

Studieavgift

  • I forslag til statsbudsjett for 2023 foreslo regjeringen at det skal innføres studieavgift ved norske universiteter og høgskoler for alle studenter som ikke er på utveksling og kommer fra land utenfor EU/EØS og Sveits.
  • Kunnskapsdepartementet tok utgangspunkt i at en slik avgift vil føre til at 70 prosent av de som blir rekruttert i dag ikke vil komme.
  • Kunnskapsdepartementet mente forslaget vil frigjøre 2600 studieplasser, og tok utgangspunkt i at universiteter og høgskoler til sammen vil hente inn 300 millioner i skolepenger når regelen er i full funksjon fra budsjettåret 2025.
  • SV, Venstre, MDG og KrF har markert seg tydelig mot forslaget, men SV ga opp kampen i budsjettforliket med regjeringen.
  • Forslaget krevde lovendring, som ble vedtatt i juni .

Høsten 2022 startet 1533 studenter fra land utenfor EU/EØS på de aktuelle studiene. Per 25. juli er det registrert 332,5 studenter i denne gruppen. Av disse har 98 fritak for å betale skolepenger, så det er 234,5 som har betalt.

Venstre krever umiddelbare tiltak

Alfred Bjørlo er stortingsrepresentant for Venstre og næringspolitisk talsperson for partiet. Khrono treffer ham på sommerferie hjemme på Eid.

— Venstre krever at regjeringen straks kommer opp med stipendordninger og andre tiltak for å stoppe nedbyggingen av norsk høyere utdanning vi nå ser som følge av innføring av studiepenger for studenter fra land utenfor Europa, sier Bjørlo. 

Han mener det haster med slike ordninger, og virker ikke å la seg overbevise av statssekretær Oddmund L. Hoel som tidligere i dag uttalte til Khrono at det «kan bli aktuelt med egne stipendordninger for studenter fra det globale sør, men at dette må vurderes bistandspolitisk».

— Regjeringen skyver bare problematikken videre. Vi trenger konkrete løsninger, men det virker som om de har et svært avslappet forhold til det hele, sier Bjørlo.

En varslet katastrofe

Venstre markerte lenge motstand mot studieavgift, men måtte godta at Stortinget vedtok avgiften. Bjørlo mener tallene som nå foreligger, viser hvor dramatisk effekten faktisk ble.

— Endringen skjedde «over natta», men det er en varslet katastrofe både for norske universitet, for studenter fra fattige land og på sikt for hele det norske samfunnet. 

Han brenner til:

— At statsminister Støre har gitt et nasjonalistisk og fremmedskeptisk parti som Senterpartiet ansvaret for å styre utdanningspolitikken, kan få dramatiske følger for Norge i en verden der vi trenger mer utveksling og kontakt over landegrensene, ikke mindre, sier Bjørlo.

 — Mindre mangfold

Han trekker fram at innføringen av studieavgift for studenter fra fattige land fører til at de norske utdanningsinstitusjonene blir mindre mangfoldige.

— Vi får mindre kunnskapsutveksling med andre land, færre studietilbud, levere kvalitet i utdanningen og dårligere tilgang på kvalifisert arbeidskraft i framtiden, sier Bjørlo.

I debatten har noen tatt til orde for at de frykter for at studietilbud kan bli lagt ned i kjølvannet av at studentene uteblir. Dette gjelder også på de mindre studiestedene, påpeker Bjørlo.

— Hvorfor er ikke Senterpartiet opptatt av det, spør han retorisk.

— Skummel signaleffekt

Han mener også det er dypt usolidarisk i en tid hvor det er viktigere enn noen at rike land i nord stiller opp for å være med å utvikle og løfte fattige land i sør. 

— I en urolig og konfliktfylt verden er Norge rikere enn noen gang. Hvilken signaleffekt gir det når vi skrur igjen nå, spør Bjørlo.

— Jeg kan ikke forstå at verken det største regjeringspartiet Ap eller regjeringen sitt støtteparti SV, kan leve med at Sp får lov å herje med norsk høyere utdanning på denne måten. No må regjeringa på banen straks. Innføring av bedre stipendordninger må være strakstiltak nr. 1, etter Venstre sitt syn, sier Bjørlo.

Studenter utenfra EU/EØS 2022 og 2023, og budsjettkuttet

Institusjon20222023Unntak for betalingProsentandel 2023 av 2022Budsjetttrekk i millioner kroner
NMBU1373424,8−2,9
OsloMet83910,8−4,2
Norges idrettshøgskole0000
Nord universitet6821201,5−2,3
Universitetet i Agder8444,8−2,5
Høgskolen i Innlandet32749,4−1,5
Høgskolen i Østfold251,56−1,1
Norges handelshøyskole41512,2−1,6
NTNU*322432013,4−11,9
Norges musikkhøgskole17423,5−0,4
Universitetet i Bergen751216−6,6
Universitetet i Oslo1378259,9−12,8
Universitetet i Stavanger285491217,2−7,5
Universitetet i Sørøst-Norgemangler−4,6
UiT Norges arktiske universitetmangler−5,2
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo27518,5−0,4
Høgskolen i Molde34926,5−0,7
Kunsthøgskolen i Oslo5000−0,35
Høgskulen i Volda25624−0,5
Høgskulen på Vestlandet**9141410−1,5
Samisk høgskolemangler−0,05
Totalt1533332,59878,374,4

Kilde: Institusjonene selv og orientering om statsbudsjettet for 2023.

 

Powered by Labrador CMS