— En varslet katastrofe: Regjeringen må på banen nå

I løpet av 2025 disputerte 138 og fikk sin doktorgrad ved UiT Norges arktiske universitet.

Det er ny rekord. Den tidligere rekorden er på 132, fra koronaåret 2021, melder UiT på sine nettsider.

Av kandidatene som fullførte doktorgraden ved UiT i 2025, brukte 75 prosent under seks år, som Kunnskapsdepartementet regner som normert tid.

— Når tre av fire fullfører på normert tid, viser det at vi lykkes med god veiledning og tilrettelegging. Det er et kvalitetsstempel for hele doktorgradsutdanningen, sier rektor Dag Rune Olsen.

Ifølge kandidatundersøkelsen som UiT har gjennomført, jobber 67 prosent av alle som har disputert ved UiT fortsatt i Nord-Norge etter at de har fullført doktorgraden. Kun 11 prosent jobber utenfor Norge.

– Det er inspirerende å se at doktorgradskandidatene våre velger å bruke kompetansen sin her, sier Olsen.

Kandidatundersøkelsen viser dessuten at over 50 prosent av alle internasjonale kandidater som disputerer ved UiT blir i Nord-Norge for å jobbe etter utdanningen.

Blant de norske kandidatene som UiT rekrutterer utenfor Nord-Norge blir også halvparten igjen i landsdelen.

– Dette er et tydelig bevis på at UiT utdanner kandidater som både trengs og ønskes i Nord‑Norge. At så mange velger å bli her, gjør meg svært stolt, sier Olsen.

En ny kandidatundersøkelse fra Universitetet i Agder viser at flere fra andre deler av landet velger å bli i regionen etter endte studier ved UiA.

Gøril Hannås, viserektor for nyskaping og samfunnskontakt ved UiA, opplyser at netto tilvekst av nyutdannet arbeidskraft til Agder er på 26 prosent, opp fra 17 prosent i 2022.

– Det viser at regionen har et betydelig potensial for å tiltrekke seg kompetanse og arbeidskraft, sier hun til uia.no.

Undersøkelsen viser videre at 53 prosent fikk jobb før de fullførte utdanningen. Innen 12 måneder har 8 av 10 fått jobb.

Ifølge Hannås refekterer årets undersøkelse en tøffere inngang til arbeidsmarkedet for nyutdannede, både for dem som blir i Agder og dem som flytter til andre deler av landet.

72 prosent er ifølge undersøkelsen i jobb, en nedgang på fem prosent fra 2022. Flertallet arbeider fulltid, mens 9 prosent melder at de kombinerer jobb og studier.

UiA gjennomfører kandidatundersøkelsen hvert tredje år.

Professor Hege Merete Somby ved Samisk høgskole og Universitetet i Innlandet skal på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet lede arbeidet med en felles rammeplan for de samiske lærerutdanningene. Planen skal erstatte dagens tre samiske læreplaner.

Arbeidet er en del av en større prosess, der regjeringen går fra elleve til to rammeplaner, én rammeplan for lærerutdanning og én rammeplan for samisk lærerutdanning.

Arbeidet med en felles læreplan for de andre lærerutdanningene er snart sluttført og åtte arbeidsgrupper som har jobbet med innholdet i underkapitler til planen skal levere sine forslag innen 15. januar.

Én felles rammeplan for samiske lærerutdanninger skal fremheve og styrke fellesskapet i lærerprofesjonen, ifølge mandatet.

Planens hoveddel skal beskrive formål, verdier og kjernekompetanser som skal være felles for alle lærere som har fullført en samisk lærerutdanning, mens føringer som er særlig kontekstavhengige og ikke gjelder alle, skal ivaretas i rammeplanens underkapitler, heter det.

Den norske forskings- og utdanningssektoren skal gjere sitt for å «bidra til ukrainsk motstandskraft og gjenreising», heiter det i «Program for Ukraina-kompetanse. No har HK-dir., som administrerer programmet, fordelt 44 millionar til 16 fleirårige prosjekt ved 11 institusjonar.

Ein av dei er Universitetet i Bergen, som har fått nær 3 millionar kroner som dei dei neste to åra skal brukast til å utvikle fleksible vidareutdanningar innan ukrainsk historie, språk, samfunn og kultur. Fleire av UiB sine forskarar har vore aktive i Ukraina-arbeid både nasjonalt, regionalt og internasjonalt. Blant dei er Ingunn Lunde, professor i russisk, som skal vere med å utvikle utdanningspakken i Bergen.

— Vi legg opp til eit nettbasert bacheloremne i ukrainsk historie og litteratur på 10 studiepoeng, eit nettemne i språk på 10 studiepoeng og seks mikroemne som skal vere meir tematisk spissa, fortel ho.

Aktørar frå mellom anna kommune, departement og frivillige organisasjonar skal trekkast inn i arbeidet med å utvikle tilbodet. Eit viktig mål med å opprette tilbodet er ifølgje UiB å bidra til å rette opp ein ubalanse i ein del av kunnskapen om Ukraina i Noreg som lenge har vore prega av eit russisk perspektiv , eller har blitt formidla gjennom eit anglo-amerikansk perspektiv.

OsloMet har samla fått den største tildelinga frå søknadsrunden i programmet. Universitetet får til saman 9 millionar kroner fordelt på tre prosjekt. Også Universitet i Oslo og UiT – Noregs arktiske universitet har fått innvilga to søknader kvar.

Innan utlysingsfristen kom det inn heile 39 søknader.

Marte Ramborg er ansatt som ny generalsekretær i Tekna, fagforeningen for 117.000 teknologer, naturvitere og studenter.

Hun kommer fra stillingen som konsernsjef i Spoon, et strategisk kommunikasjonsbyrå som opererer i Norge, Sverige og UK.

Ramborg starter 1. mars, skriver Tekna i en pressemelding.

— Å jobbe for en så viktig organisasjon som Tekna er motiverende i seg selv, uttaler Ramborg i pressemeldingen.

Tekna-president Elisabet Haugsbø sier at Tekna ønsket en generalsekretær med toppledererfaring, forretningsforståelse og en empatisk lederstil.

— Ramborg har de formelle kvalifikasjonene, erfaringen og de personlige egenskapene som Tekna har vært ute etter. Hun beskrives som en verdibasert leder med høy arbeidskapasitet. Derfor kommer Marte til å passe godt inn blant medlemmene og ansatte, mener sier presidenten.

Kjersti Misje Østbakken er ansatt som ny forskningssjef i Fafo. Hun har doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo og har forsket på kjønn og likestilling i arbeidslivet, lønnsdannelse, arbeidstid og offentlig politikk, skriver Fafo i en pressemelding.

Østbakken kommer fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), hvor hun siden 2013 har vært forsker og siden 2020 ledet forskningsgruppen for arbeid og velferd.

— Jeg gleder meg til å få Kjersti med på laget. Hun har bred erfaring fra instituttsektoren og kjenner godt til rammebetingelsene for å levere relevant forskning av høy kvalitet, uttaler Fafos daglige leder, Hanne C. Kavli.

Østbakken tar med seg prosjekter innen grønn omstilling, kjønnssegregering i utdanning og arbeidsmarked, og seniorer i arbeidslivet. Hun ønsker å bygge videre på Fafos kjerneområder og bidra til at instituttet fortsatt leverer forskning av høy kvalitet.

— Det blir viktig for meg å bidra til at Fafo fortsetter å levere forskning av høy kvalitet. Jeg vil ha som utgangspunkt det Fafo allerede er gode på og videreforedle dette samtidig som vi er årvåkne på det som foregår rundt oss, sier hun.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) søker nye medlemmer for perioden 2026–2030, skriver de på sin egen nettside.

VKM er en faglig uavhengig komité som utarbeider vitenskapelige kunnskapsoppsummeringer og risikovurderinger innen matproduksjon, trygg mat og miljø.

Komiteens arbeid gir myndighetene et uavhengig kunnskapsgrunnlag i saker av stor betydning for helse og miljø, og VKM leverer vurderinger til blant annet Mattilsynet og Miljødirektoratet, og har også oppdrag fra Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter, står det på komiteens nettside.

For å bli medlem må søkerne ha doktorgrad og dokumentert vitenskapelig kompetanse innen ett eller flere av VKMs fagområder. Medlemmene deltar på bakgrunn av egen faglige ekspertise og representerer ikke arbeidsgiver eller andre interesser.

Medlemskap gir mulighet til å arbeide med samfunnsaktuelle problemstillinger, delta i tverrfaglige prosjekter og bygge faglige nettverk. Arbeidet godtgjøres etter statens satser. VKM arrangerer et digitalt informasjonsmøte 4. februar, informeres det om.

UiT Norges arktiske universitet har fått i oppdrag fra regjeringen å utrede hvordan et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett kan være organisert og hvilke oppgaver det skal ha.

Førsteamanuensis Ketil Zachariassen ved UiT skal lede utredningsarbeidet. Han har forsket på urfolks- og minoritetsspørsmål og var selv med i Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Zachariassen får med seg en bredt sammensatt faggruppe med kompetanse i historie, urfolk og nasjonale minoriteter, rettsvitenskap, samfunnsvitenskap og kulturforståelse.

Utvalgslederen er glad for at regjeringen i statsbudsjettet og i oppdraget fra Kunnskapsdepartementet presiserer at UiT skal arbeide i tett dialog med samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske miljøer.

— Dialog og forankring er avgjørende for kvaliteten og legitimiteten i arbeidet som starter nå. Forslagene skal utvikles sammen med de miljøene som senteret er ment å tjene, sier Zachariassen til uit.no.