Emne: struktur

I kjølvannet av struktur­reformen

Sammenslåingen av høgskoler og universiteter i Norge må evalueres

Vi kan ikkje trø på bremsa for å gå framover, Høgre

«Det er på tide å trekke i bremsen», slår Kari-Anne Jønnes i Høgre fast. Så lenge eg har vore i politisk leiing i Kunnskapsdepartementet, har dette vore gjennomgangsmelodien frå Høgre: brems, brems, brems, stopp, stopp, stopp, reverser, reverser, reverser.

Den universitetspolitiske motkraft

Historien om høyere utdanning i Norge har alltid vært et spørsmål om sentrum og periferi. Også i dag blir det framstilt som en selvfølge at læresteder skal finnes og ligge sentralt, der faglig kompetanse alt er tilgjengelig.

Forskningens framtid ved USN

Universitetsledelsen ved Universitetet i Sørøst-Norge deltar ikke i noen krig mot grunnforskningen.

Ap-forslag kan bli «dyrt og dårlig»

Vi trenger ikke en ny institusjonstype innenfor høyere utdanning, mener USN-rektor Petter Aasen.

Politikken som formet strukturreformen

Både utformingen av målene med strukturreformen, og virkemidlene, kan beskrives som en asymmetrisk dialog.

Eit universitet, eller var det ein høgskule på kvart nes?

Det er krav om meir desentralisert høgare utdanning. Men skal universitetsstyra ha kompetanse på distriktspolitikk?

Nye utfordringer for strukturreformen

Fusjonene er krevende prosesser, og en nasjonal krise etter omfattende fusjonsprosesser har nok ikke forminsket presset på institusjonene, skriver Nicoline Frølich og Mari Elken ved Nifu.

Framtida for høgskulene

Studiestedar. Høgskulen på Vestlandet (HVL) har ingen planar om å leggje ned nokre av dei fem studiestadane våre, skriv rektor og prorektor.

Høgskolereformen 25 år: Stille før reformen, opprør etterpå

Gjennomgang. Det var nesten ingen diskusjon om det som skjedde ved norske høgskoler rundt reformen i 1994, skriver Lars Egeland. Han har gått gjennom avisbasen Atekst for å se hva som faktisk ble skrevet om reformen.

Var Nord universitet «nødt» til å legge ned studiestedene på Helgeland?

Nord. At ledelsen ved Nord universitet strategisk nedprioriterte Nesna som studiested ble klart fra dag én etter fusjonen, uavhengig av alle budsjettdebatter, skriver Sigurd Allern, Tor-Helge Allern og Raymond Lillevik.

De politiske forventningene roper på en løsning med Tromsø

Struktur. Siste nytt fra Oslo: UiT Norges arktiske universitet kan nå operere på Helgeland med etter- og videreutdanning, skriver Raymond Lillevik.

Hva skjer i Stortinget for å beholde en desentralisert høyere utdanning?

Ettervalg. Hvor er Venstres leder, som fikk et snøskred i hodet da rektors innstilling kom? Er hun nedsnødd ennå, spør Siv Mossleth i Senterpartiet, og etterlyser regjeringspartiene i Nesna-debatten etter lokalvalget.

Hvordan roe ned nordlendinger?

Struktur. Hva med å rydde opp i sammenblandingen av rollene som minister og gudmor i forholdet til Nord universitet, foreslår Raymond Lillevik for statsråd Iselin Nybø.

En reform i spagaten

Struktur. Høgskolenes regionale rolle for å utdanne nødvendig kompetanse, støtte lokalt næringsliv, og bidrag til innovasjon og næringsutvikling, ble under reformen brukt både som argument for og imot fusjonene, skriver fire forskere.

Universitetene må snakke godt sammen

Struktur. Jeg er åpen for dialog dersom UiT Norges arktiske universitet har et ønske om å overta eiendomsmassen og virksomheten på Nesna, skriver Iselin Nybø.

Snakk om autonomi fra regjeringen blir heretter helt uten troverdighet

Struktur. Hvis autonomien i høyere utdanning er så hellig, hvorfor overkjører regjeringen da glatt Politihøgskolen, spør Raymond Lillevik.

Under dekke av universitetets «autonomi» tappes Helgeland for kompetanse

Nord. Kunnskapsdepartementet kan ikke ha ment det alvorlig da styret ble bedt om å vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av vedtak om studiestedsstrukturen, skriver professor ved Nord universitet, Tor-Helge Allern.

Nord-studentleder: Studenter må stille til verv for å kunne innstilles til verv

Meninger. Struktur. Studentene flyttet valgmøtet ved Nord universitet to ganger for å få representasjon fra Helgeland. Ingen derfra møtte.

Utdanningstilbod og høgskular si regionale betydning for utdanning og kompetanse

Struktur. Den einskilde høgskulen spelar ei svært viktig rolle i rekrutteringa av arbeidskraft til sine nærområde og fylke, skriv professor Kåre Heggen.

Ett studiesteds skjebne eller institusjonens selvråderett?

Autonomi. Debatten om Nesna blir langt mer grunnleggende enn om ett enkelt studiested. Den blir en debatt om hvor stor autonomi universiteter og høgskoler skal ha, skriver Dag Rune Olsen.

Noen har hatt et avslappet forhold til sannheten her

Struktur. Når argumentene for å legge ned Nesna er at det gikk så dårlig før fusjonen, ja da hadde ikke Nesna noe håp, skriver førstelektor Anne-Lise Wie ved Nord universitet.

Nord ofrer Mosjøen og Mo i Rana

Struktur. For å berge universitetsstatus for Bodø og Levanger var Nesna, Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen nødvendig å ofre, skriver Raymond Lillevik.

Mønstergyldig skadeverk i nord?

Struktur. Universitet som bryt avtalar og snur ryggen til samfunnet. Med nedlegginga av studiestadane Nesna og Sandnessjøen har Nord universitet gjort solid skadeverk. Skal det danna mønster for resten av Noreg?

Lite sannsynlig at framtidas universitetssektor kun huser små eliteinstitusjoner

Arbeidsliv. Store deler av Blindheim og Jensens argumentasjon synes å basere seg på et system som falt sammen for flere tiår siden, skriver Innlandet-rektor Kathrine Skretting.

Den lokale høgskolens samfunnsbidrag - glemt mellom fusjonsiver og eksellensbesettelse?

Nesna. Vi er i ferd med å ødelegge noen av de viktigste drivkreftene i sektoren, den akademiske dugnaden, som fortsatt preger kjernen i akademisk arbeid og undervisning, men som er under press, skriver professor Aksel Tjora i dette innlegget holdt på konferansen på Nesna.

Bill.mrk. Prinsippfaste politikere søkes

Nord. For oss som ønsker en rasjonell, saklig og argumenterende samtale, har det politiske spillet rundt Nord universitet vært skuffende. Når stortingspolitikere ikke står ved sine vedtak, er det feighet, skriver professor, Hilde Gunn Slottemo.

Uoverstigelige kløfter av mistillit

Nord. At vi har ledere som lyver om oss og for oss, at vi har ledere som utsetter oss for hersketeknikker og nedsnakker oss skaper en enorm mistillit, skriver universitetslektor i Nesna ved Nord universitet, Morten Mediå.