Emne: lærerutdanning

Langsiktige konsekvensar av kortsiktige kutt i lærar­utdanninga ved UiS

Når unntaket blir regelen

I et kortsiktig jag etter å pynte på søkertallene til lærerutdanningen gjør regjeringen det motsatte av hva som driver interesse og status for utdanninger og yrker.

Det er nesten slutt på rasjoneringen av lærere

Dispensasjonene fra karakterkravet er nødvendige for at ikke lærermangelen skal øke dramatisk.

Alarmklokkene ringer for lærerutdanningen

Hvis forslaget fra ekspertgruppen blir lagt til grunn for nye lærerutdanninger, kan det bli opp til institusjonene å fastsette hvor mange studiepoeng, og hvilken grad en lærer kommer ut med.

Lektorutdanninga i eit mangfaldig lærarutdannings­landskap

Sjølv om lærarutdanningane er blitt likare, er dei ikkje identiske. Der er framleis ei arbeidsdeling ved at lærarutdanningar er ulikt orienterte. Lektorutdanninga ved UiB feirar 20 år.

Lærerutdanning og endrede opptakskrav

Debatten om opptakskrav til lærerutdanning dreier seg i stor grad om de femårige lærerutdanningene. Den største utfordringen er derimot et svekket opptaksgrunnlag til PPU-utdanningen, som igjen kan bli en snarvei til lærerstilling i grunnopplæringen.

It's the classroom, stupid!

Å diskutere utformingen av lærerutdanningen er et blindspor. Lønn, arbeidsforhold og status styrer lærerrekrutteringa langt mer enn utforminga av lærerutdanninga. Dette må speiles i politikken som skal løse rekrutteringsutfordringene.

Skolen er avhengig av ei god lærer­utdanning på campus

Vi ser med bekymring på en utvikling av en lærerutdanning kun basert på samlinger og nettundervisning. Gode lærere utvikles best gjennom fysiske menneskemøter, skriver åtte Levanger-rektorer.

Erfaringsbasert kunnskap er viktig, men alle erfaringer trenger ikke være egenopplevde

Er det slik at studenter tenker på det som praksiserfaring hvis en lærer forteller selv, men ser på det som tørr teori hvis fjorten lærere har fortalt om sine erfaringer til en forsker?

Tidvis respektløs debatt overfor nyutdanna, flotte lærere

Har gamle surpompers autoritet gått ut på dato?

Etter å ha følgt yrket på avstand som utdannar og forskar gjennom 50 år, ville eg i dag ikkje ha valt å verte lærar

Nokre kalla læraryrket det viktigaste i verda. Likevel er rekrutteringa til yrket svak. Mitt bidrag er å peike på to hovudutfordringar.

Lærerdekningen stuper uten dispensasjoner fra mattekravet

Dispensasjoner fra opptakskravet er nødvendig i lys av helheten i situasjonen, mener Karl Øyvind Jordell, som her presenterer en kontrafaktisk fremskrivning som polemikk mot aktører i «Sky-Lapp-Land».

Lærerutdanningene trenger tid til utvikling, ikke nye reformer

Økt kvalitet i lærerutdanningen alene vil ikke løse rekrutteringsproblemet, det må også være attraktivt å jobbe i skolen.

The idea that 19 year olds should be required to invest 5 years in order to be a teacher is, for me, absurd

The idea that children, of which 19 year olds still are, should be required to invest 5 years in order to be a teacher is, for me, absurd.

Like kompetente og enda flere

Universitetet i Sørøst-Norge har åpnet sykepleie- og lærerstudiene og på få dager mottatt flere hundre flere søknader. Tallet viser at mange er motivert for å gå inn i disse yrkene, og samfunnet har stort behov for dem.

Kva for kunnskap gjer læraren til ein god profesjonsutøvar?

Det dominerande tankemønsteret i utdanninga fremjar sosiologiske spørsmål, medan problemstillingar innanfor alternative fagfelt blir vanskeleg å stille fordi metoden ikkje opnar for det, skriv fire lærarutdannarar.

Me må våga å satsa på fleksible lærarutdanningar

Høgskulen på Vestlandet sit på entusiasme, kompetanse og kunnskap om fleksibel grunnskulelærarutdanning på Stord og i Sogndal. Høgskulen har ikkje råd til å leggja det ned.

Metodeopplæring i lærarutdanninga — behov for breidde og djupne. Svar frå Engelsen

Som lærarutdanningsinstitusjonar skal vi hjelpa studentane med å byggje ein solid vitskapleg basis, også når det gjeld det overordna og det praksis­orienterte. På sikt vil det gje utdanningane ein tydelegare og sterkare vitskapleg profil.

Rammeplaner virker konser­verende og hindrer kvalitetsutvikling

En ekspertgruppe foreslår nå å redusere antallet rammeplaner innen lærerutdanningene. Vårt utgangspunkt er at de burde avskaffes. Rammeplaner ikke er et ønsket styringsverktøy for universiteter og høyskoler.

Derfor trenger vi forskning på og utdanning rettet mot de små skolene

Et godt utdanningstilbud er avgjørende for at barnefamilier etablerer seg på et sted. På små steder er skolen og barnehagen viktige aktører.

Om å forstå verden fra en lærers synsvinkel

Det er stort behov for økt kunnskap basert på materiale fra læreres og elevers erfaringer om «livet» i skolen. Å presentere forskningsintervjuet som belastende og rituell forskning, er oppsiktsvekkende.

Sats på norsklæraren og ekte intelligens

Norsklærarane har eit særleg ansvar for skriveopplæringa til elevane. Men kven har ansvaret for at lærarane får den kompetansen som trengst — i ei tid der ny teknologi legg nye føringar for skriveprosessane i skulen?

Ønsk dei nye Nesna-studentane velkomne

Når dei nye studentane blir ønskt velkomne til oppstart i august, må ordførarar og fagansvarlege for oppvekst og skole kjenne si gjestingstid: Møt opp, det kan bidra til å løyse eit nasjonalt problem.

Nei til å tenke nytt. Svar til Folkestad og Ryssevik

Folkestad og Ryssevik er engstelige for å forandre norsk utdanning, skriver Per-Odd Eggen i sitt svar. — Jeg mener utviklingen av utdanning på alle nivåer går alt for sakte og ønsker grunnleggende endringer velkommen.

Krisen i lærerutdanningen — og årets understatement fra statsråden

Når man ikke har justert riggingen tidsnok, må man ty til ‘svært’, og ikke bare ‘ganske’ markante grep for å komme på rett kurs.

Innovasjon i lærerutdanningen — mer enn didaktiske grep

Det er mer enn didaktiske grep som må til for å utfordre lite hensiktsmessige tradisjoner og utvikle en mer kollektiv praksis i lærerutdanningene. Heldigvis spirer og gror det av innovativt arbeid i utdanningene våre.

En profesjonsmelding som vil kunne øke rekrutteringen til læreryrket

Gjennom den foreslåtte profesjonsmeldingen, får lærestedene nå økt autonomi til å utvikle relevante utdanningstilbud. Det er et skritt i riktig retning.

Lærar utan master: — Veldig bra, og veldig fornuftig

Regjeringa vil gjere det mogleg å kvalifisere seg som lærer utan å ta master. Veldig bra, og veldig fornuftig, meiner vi.

Statsråden svarar på kritikk: Fleire vegar inn til lærarutdanningane

Eit av våre hovudmål med profesjonsmeldinga er å styrkje den erfaringsbaserte kunnskapen i profesjonsutdanningane. For å lukkast med det, må vi gjere vegen enklare inn for dei med erfaringskunnskap.

Utdanningsforbundet: — En rasering av profesjonsutdanningene

Våre barn fortjener godt kvalifiserte lærere fra en forskningsbasert og praksisrettet profesjonsutdanning på masternivå. Det holder ikke med en billig quick fix og en lærerutdanning som tilbyr en liksom-master.

Lærerutdanning i krise. Tid for drastiske didaktiske grep?

Vi tror det fortsatt er mulig å «redde» nåværende utdanning ved å gjøre praksistrening og praksisrefleksjon mer markant. Her står to tiltak sentralt, skriver tre lærerutdannere.

Klage, klage, beklager

Den demokratiske undervisningsmodellen har delt den pedagogiske makten og ansvaret mellom elev og underviser. Det som nå beskrives som ‘elevdiktatur’ er i ferd med å forrykke denne maktbalansen.

Endå eit innlegg om lærarar, yrke og utdanning

Dei som i desse dagar sit og skal velje utdanningsretning, har i tretten år hatt orkesterplass til å sjå kva læraryrket kan innebere. Dei ser kva yrkeskvardagen krev av lærarar.

Det er ikke masteroppgaven som er problemet

Nye, reviderte nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene stiller økte forventninger om profesjonsnære aktiviteter gjennom hele utdanningen.

Et flertall av lærer­studentene forstår verdien av masteroppgaven

Heldigvis melder 77 prosent av studentene at de helt eller delvis forstår hvorfor masteroppgave er en del av deres utdanningsløp. Khrono velger en annen vinkling. Hva er hensikten med å framstille saka med et negativt fortegn?

Lærarrekruttering — ei historie om fortida for framtida

I vårt land har lærarutdanninga for grunnskulen på om lag 70 år gått frå å vera eit av dei mest populære studia til å bli eit av dei minst populære. I dette innlegget vil eg peika på nokre av årsakene til dette.

Læringsmiljø i forelesnings­salen, ikke bare på pensum

Studiebarometeret viser at lærerstudentene er misfornøyde med studiet sitt. Hvordan skal studenter kunne skape et godt læringsmiljø i klasserommet når de ikke blir eksponert for det selv?

Færre lærerstudenter gir færre valg

En alvorlig konsekvens av færre søkere til lærerutdanningene er færre valgmuligheter for studentene som velger nettopp denne utdanningen.

Student kritisk til lærerutdanningen ved UiT: — Det brenner på dass

Lærerutdanningene i Nord-Norge utdanner nesten ikke lærere, sammenlignet med for få år siden. Studentene er misfornøyde, og universitetet mislykkes i stor grad. Det er på tide at andre også blir kjent med problemet, skriver student.

Lærerutdanning er nøkkelen i rekrutteringskrisa

Vi skal bygge institusjoner for lærerutdanning i et 30-årsperspektiv. Det er en investering i framtida. Da må rammevilkårene være forutsigbare, skriver påtroppende leder i Utdanningsforbundet.

Lærermangelen øker, men UiT tar omsider grep

Dagen etter at UiT endelig søkte unntak fra opptakskravet, kom tallene for lærermangelen. De viser at det for første gang i en kommune er registrert mer enn 60 prosent lærere som ikke tilfredsstiller kompetansekravene.

Rekruttering til lærerutdanningene — hva fungerer?

Lærerutdanningene er i krise, heter det. Men med 234 søkere til 60 studieplasser, kjenner vi oss ikke igjen når det gjelder arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). Hva gjør at studentene søker hos oss?

Skal alle være lektorer?

At grunnskolelærerne skal bli kalt lektorer representerer et helt nytt fenomen for lærerprofesjonen. Hvordan stiller lærere og fagforeningene seg til bruken av lektortittelen om de nye grunnskolelærerne?

Akutt behov for kraftige tiltak mot lærermangelen i utkantene

Dersom regjeringen og departementet ikke handler raskt, vil lærermangelen bli dramatisk i utkantene i årene framover. Vi må kvitte oss med karakterkravet, og samtidig innføre økonomiske insentiver.

Sykepleie- og lærerutdanning: Et valg for både hjertet og hjernen

Velger vi utdanning med hjertet eller med hjernen? Noen fremhever hjertet som den viktigste rettesnoren for utdanningsvalg, mens andre mener hjernen skal bestemme. Hva bør vi råde de som velger utdanning til å velge ut ifra — dersom vi blir invitert med på råd?

Lærerutdanning i Nord: Kan forslaget forbedres?

Rektoratets forslag til styret innebærer at Nordlands to lærerutdanningstilbud blir så like at de kan konkurrere hverandre i hjel, med enda færre lærere som resultat.

Ved lærer­utdanninga på OsloMet overdriver vi ikke

Lærerutdanningene må ha forutsigbare budsjetter. De utdanningene som har mange studenter, må kunne få uttelling for de årene vi utdanner flere enn minstekravet som er satt til oss. Det nye finansieringssystemet har tatt fra oss den eneste økninga som vi som har mange studenter kunne dra nytte av.

Lærarutdanning i krise. Kven skal vere lærarar i framtida?

Kvifor står lærarutdanninga i ei krise, og korleis kan vi kome ut av den på sikt? Tidlegare høgskoledirektør Åsulv Frøysnes deler nokre tankar om form, krav og innhald — og korleis sikre rekruttering.

Bygg opp en samarbeids­kultur på tvers av profesjoner i skolen

Utfordringer løses ikke alene ved å ansette en ekstra helsesykepleier eller en miljøterapeut på en skole — det må utvikles en samhandlingskultur mellom ulike yrkesgrupper for at tilbudet til elevene skal bli godt.

Vi utdanner bare halvparten av lærerbehovet i nord

Rekrutteringsmøter med pizza til tross: vi klarer ikke utdanne nok lærere i Nord-Norge, skriver Karl Øyvind Jordell. Nå mener han at karakterkravet i lærerutdanningen må skrotes.

Gylne øyeblikk

— Inni alt dette store, så tror jeg at vi har mistet det viktigste: det lille, det skjøre, det som gjør at lærerstudenter begynner på lærerutdanningen, skriver Simon Malkenes.

Praksis er nøkkelen til gode lærer­utdanninger

I lærerutdanningene er praksis viktig, men det er store utfordringer med hvordan praksis håndteres i dag, skriver Pedagogstudentene.

Lærerkrisa må løses i fellesskap

Hovedansvaret for rekrutteringskrisa til læreryrket ligger først og fremst hos arbeidsgiver, mener Utdanningsforbundet.

Lærere søkes i skolen, men de søker seg ikke inn

Det haster med regjeringens strategi for rekruttering av lærere, mener Høyre.

Lærerutdanningens status og paradokser

Lærerutdanningen er spesiell, men ikke mer spesiell enn andre utdanninger, skriver Torberg Falch, som mener at tettere koblinger til andre deler av høyere utdanning vil kunne bidra til å øke studiets status.

Lærerdekningen rakner

Vi enten er i en situasjon, eller ligger nær en situasjon, der vi ikke klarer å vedlikeholde lærerbestanden, skriver Karl Øyvind Jordell. I dette innlegget regner han nærmere på søkertallene til lærerutdanningen.

Lærer­utdanningen trenger verken utopiske fantasier eller forhastede reformer­­

Vi har nettopp uteksaminert det andre kullet med lærerstudenter som har fulgt det femårige masterprogrammet, skriver lærerutdanner. Kanskje vi skal gi det litt mer tid før vi legger opp til en ny reform?