Roy Steffensen (FrP), leder i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for 2017-2021. Bildene tatt på kontoret hans på Stortinget. Foto: David Engmo
Roy Steffensen (FrP), leder i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for 2017-2021. Bildene tatt på kontoret hans på Stortinget. Foto: David Engmo

Komitéleder støtter elitesatsing

Elitesatsing. Roy Steffensen, leder av Utdannings- og forskningskomiteen fra FrP, er prinsipielt positiv til universitetenes dyrking av talenter. Han støtter universitetenes satsing på honours-programmer.

Publisert

Roy Steffensen (Frp) er leder av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Der studentleder Marte Øien sier nei til de nye elitesatsingene på norske universiteter, sier Steffensen et klart ja.

Fakta

Honoursprogrammet på UiO

Universitetet i Oslo (UiO) har utviklet en særskilt emneserie for honours-studentene. Emnene vil ha spesielt tilpassede undervisningsformer med stort innslag av prosjektarbeid og studentaktiv undervisning. Emnene vil tilbys på tvers av studieretningene for å skape en felles identitet, men vil tilpasses studentgruppene.

Noen emner vil ha en realfaglig basis som også er tilpasset humanister, mens andre emner vil ha en humanistisk basis som også er tilpasset realister.

Emnene vil danne grunnlaget for den tverrfaglige tilnærmingen og det faglige fellesskapet i programmet, og vil også bringe studentene i kontakt med UiOs satsinger. Et skreddersydd studieløp åpner for å utvikle mer tverrfaglige kombinasjoner som bygger på UiOs faglige styrke og bredde.

Studentene vil kunne delta i forsknings- og innovasjonsprosjekter fra første dag, og kan videreutvikle engasjementet gjennom tverrfaglig prosjektarbeid. De vil ha en felles læringsarena og delta i et tverrfaglig læringsfellesskap på programmet, de kan få tilbud om relevant sommerjobb hos UiO eller partnere, og de vil ha gode muligheter for internasjonal utveksling.

Kilde: UiO

Mange studenter trenger større utfordringer, og da er honours-program en ypperlig vei å gå.
Roy Steffensen (Frp)
Leder utdanningskomiteen på Stortinget

— Hvorfor vil venstresiden diskriminere de som er flinke ved å hindre dem opplæring på deres egne premisser? Fremskrittspartiet er svært positive til universitetenes satsing på honours-programmer. Vi er flinke til å dyrke talenter innen idrett, og det skulle bare mangle at vi gjorde dette også i høyere utdanning, sier Steffensen.

Han legger til at mange studenter trenger større utfordringer, og at honours-program da er en ypperlig vei å gå.

— Det er positivt at norsk utdanning lærer seg å ta hensyn til ikke bare de som trenger ekstra hjelp, men også de som trenger ekstra utfordringer, sier Steffensen.

Universitetet i Oslo først ute

I år var det nye honours-programmet på Universitetet i Oslo (UiO) det studiet det var vanskeligst å komme inn på i landet, med et poeng-krav på 61,1.

— Det er et tilbud til de mest ambisiøse studentene, som vil bli pushet litt ekstra og få ekstra oppfølging. På sikt ønsker vi enda flere studenter inn på slike programmer, sier rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen til Klassekampen.

Til tross for reaksjoner på opprettelsen av dette eliteprogrammet, planlegger UiO å opprette flere slike programmer og Universitetet i Bergen (UiB) har planer om å å etablere sitt eget honours-program, fra 2021.

Klassekampen har snakket med ni universiteter, og skriver at seks av dem har planer om egne eliteprogrammer.

Studentleder sier nei

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Marte Øien, sa til Khrono denne uka at NSO ikke ønsker dette velkommen i norsk akademia i det hele tatt.

— Vi synes ikke det skal opprettes parallelle studieprogram til allerede eksisterende programmer, som skal gis ekstra midler for å øke kvaliteten. Det blir helt feil, sa Øien til Khrono.

Øien mener slike programmer vil kunne skape et A- og et B-lag innenfor akademia.

— Opprettelsen av slike programmer viser en holdning til norske studenter generelt, som vi stiller oss spørrende til. UiO-rektor, Svein Stølen sier det er et positivt tiltak for de mest ambisiøse og motiverte. Vi kjenner oss ikke igjen i at det nødvendigvis er de med best karakterer fra videregående som er de mest motiverte, sier hun.

— Positive til elitesatsinger

— Hver eneste student er unik, og Frp har ingen intensjon om at alle studenter skal tvinges inn i samme bås. Så lenge folk får like muligheter, er det bare positivt at mennesker utvikler seg forskjellig. Det skaper mangfold og ekspertise, sier Steffensen.

Han sier at FrP er positive til elitesatsinger og vil gjøre det de kan for å legge til rette for etableringer av ytterligere honours-programmer og «eliteskoler».

— Slik kan elever og studenter med store talenter blomstre, bli utfordret, og bidra med høykompetanse til næringsliv og akademia.

Steffensen legger til at utdannings- og forskningspolitikk skal dreie seg om kvalitet, utvikling og verdiskaping.

— Da må vi dyrke talenter, ikke middelmådigheter, sier Steffensen.

— Burde gagne alle studentene

Maika Marie Godal Dam fra Venstrealliansen på Universitetet i Bergen (UiB), forteller at de mener at satsning på studentene er veldig bra.

— Men satsningen burde gagne alle studenter på UiB – ikke bare elitestudentene. En prioritering av de flinkeste studentene er en urettferdig løsning, sier Dam.

Hun trekker fram at Venstrealliansen hovedsakelig har to bekymringer knyttet til eliteprogrammer:

— At de økonomiske kostnadene ved å gjøre noen til elitestudenter vil få følger for tilbudet til andre studenter, og at elitestudiene vil bidra til å skape A- og B-lag mellom studentene, noe vi ikke oppfordrer til.

SV og Senterpartiet er skeptiske

Både SV og Senterpartiet har også uttrykt skepsis for programmet overfor Klassekampen.

— Jeg forstår virkelig ikke tankegangen bak dette elitestudiet. Det bryter på mange måter den norske studietradisjonen; lik rett til utdanning til alle, sier Mona Fagerås (SV) til Klassekampen.

— Skal kvaliteten på studiene bedres, bør alle studentene få bedre oppfølging og veiledning, ikke bare noen få, sier Fagerås til Klassekampen.