Eliteuniversiteter plasserer penger i skatteparadiser

​Både The New York Times og The Guardian har brukt de lekkede dokumentene fra det Bermuda-registrerte advokatfirmaet Appelby, som er en del av de såkalte Offshore leaks-lekkasjene.

Gjennomgangen via Paradise Papers viser at over 100 universiteter, hovedsakelig fra USA, men også fra blant annet Storbritannia og Israel, plasserer penger i skatteparadiser, skriver NYT.

Det internasjonale nettverket av undersøkende journalister har laget flere saker om hvordan selskaper og enkeltpersoner plasserer penger i skatteparadiser for å unngå nasjonale skatteregler, blant annet. The Guardian, som er en del av nettverket har også skrevet om saken og viser at også Oxford og Cambridge har penger i skatteparadiser.

Flere prestisjeuniversiteter

Blant amerikanske universiteter på lista finnes blant annet prestisjetunge University of Columbia, Johns Hopkins og Dartmouth. I tillegg finner man institusjoner som University of Chicago, University of California og University of Texas.

Det er hovedsakelig legater og fond som plasseres i selskaper registrert i skatteparadiser. Ifølge NYT viser en offisiell analyse at amerikanske universitets-legater hadde en samlet verdi på over 500 milliarder dollar i 2014, og plasseringene i skatteparadiser skal ifølge avisa ha bidratt til at denne summen er høyere enn hva den kunne ha vært.

Analysen som ble gjort som grunnlag for en eventuell endring av skattereglene for unviersitetslegater viste også at 11 prosent av institusjonene eide 74 prosent av eiendelene i fond og legater.

Studentprotester

Samtidig som elite-universitetene får store skattelettelser fra den amerikanske staten, sliter studentene med større og større studielån og enorm studiegjeld. Universitetene møter også kritikk for økning av studieavgiftene,

I begynnelsen av november sendte også samarbeidsorganisasjonen for amerikanske universiteter og colleges (The American Council of Higher Education) et brev til amerikanske myndigheter der de er bekymret for økte kostnader ved å ta høyere utdanning de kommende årene.

Bruker såkalte «blokkeringsselskaper»

Det er i utgangspunktet ikke nødvendig å betale skatt på fortjenesten av plassering av legatpenger, ifølge NYT. Men når universiteter eller høgskoler tjener penger på investeringer i selskaper som ligger utenfor deres kjerneaktivitet, blir denne fortjenesten skattepliktig.

Om man derimot oppretter et såkalt «blokkeringsselskap», som skal fungere som mellomledd mellom legatet og hedgefondet, tilfaller fortjenesten selskapet, og dermed blir det også selskapet som blir skattepliktig, ikke universitetets legat. Når slike «blokkeringsselskaper» er registrert i skatteparadiser, som Bermuda eller Cayman Islands, unngår man dermed å betale skatt av fortjenesten.

Etiske spørsmål

Ifølge The Guardian skal flere av disse blokkeringsselskapene ha investert i blant annet omstridt gruvedrift i Brasil eller oljeselskaper, som skaper protester på campus.

Professor emeritus ved Universitetet i Essex, Prem Sikka, har ifølge The Guardian stilt spørsmål ved etikken rundt at universitetene sender legatpengene sine til skatteparadiser.

«Alt Cayman Islands tilbyr er hemmelighold og skatteunndragelser. Det er ikke noe annet der. Det er ikke et sted hvor man er interessert i å fremme vitenskap, forskning eller menneskelig kunnskap» , sa professoren.

— De jukser ikke

— De jukser ikke, de gjemmer ikke penger. Men de plasserer pengene sine i et system, som lar de som ønsker å gjemme pengene sine gjøre nettopp det, sier den amerikanske jus-professoren Samuel Brunson til NYT.

Han påpeker at det ikke bare er universitetene som tjener penger på denne praksisen, men også de selskapene som aktivt gjemmer penger i skatteparadiser, blant annet for å unngå å betale skatt.

Omstridt paradis

I en sak om hva de siste lekkasjene i den såkalte Paradise Papers viser, skriver NRK at skatteparadisene er omstridt fordi de blant annet legger til rette for at store multinasjonale selskaper skal kunne flytte overskudd ut av landene de opererer i og inn i skatteparadisene for å betale lavere skatt. Dermed går vertslandene glipp av store skatteinntekter som kunne vært brukt til offentlige tjenester som helse og utdanning.

Denne formen for skatteplanlegging trenger ikke være ulovlig, men anses ofte for å være umoralsk og i strid med det lovgiverne ønsket.