HiOA-stipendiat med egen løsning for digital eksamen

Digital eksamen etter Ynglings oppskrift er tatt i bruk på Handelshøgskolen i Stockholm og prøves ut ved flere andre institusjoner, blant annet på Kungliga Tekniska Høgskolan (KTH). Der fullfører Yngling for tiden sin doktorgrad etter fire år som stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

På gamlemåten

Ved HiOA foregår eksamen fortsatt i all hovedsak fortsatt med penn og papir, noe studentene synes er gammeldags og lite nytenkende.

– Jeg underviste selv på HiOA på to programmeringskurs. På et tidspunkt befant jeg meg i parken med 103 tildels uleselige eksamensbesvarelser på penn og papir, og da slo tanken meg: Hva i all verden er dette her? Det er jo et arbeidsmiljøproblem, dette her. Og dessuten et rettferdighetsproblem, for det er vanskelig å sette karakter hvis man ikke skjønner hva som står der, sier Yngling.

Kan bruke egen pc

Løsningen han har funnet og kommersialisert sammen med to partnere i Sverige, som også hadde fått samme idé, er kort fortalt slik: Systemet gjør det mulig for studenter å ta med sin egen bærbare datamaskin (hittil Mac og Windows) og laste ned et program som gjør at man ikke kan bytte til et annet program. Besvarelsene leveres inn over nett, men det finnes også en offline-løsning hvis man ikke skulle ha nett, mens lærerne bruker et web-grensesnitt når de retter.

– Vi har løst alle de datatekniske utfordringene ved systemet, og jobber nå med å bedre funksjonaliteten enda mer, sier han.

Flere svenske brukere

Sammen med sine svenske partnere har han levert løsningen til flere svenske studiesteder. Ved hans egen høgskole, KTH, er systemet i ferd med å bli implementert og digitale eksamener er avholdt som en del av et pilotprosjekt. Yngling forteller at Handelshøgskolan har hatt mange digitale eksamener, og blant andre Viktor Rydbergs Gymnasium i Stockholm er i ferd med å ta i bruk systemet.

– Lærerne ved Handelshøgskolan sier at de sparer 50-70 prosent av tiden når de kan rette i systemet, og andre sier at karakterene blir mer rettferdige når det rettes digitalt. Samtidig slipper studiestedene å sette opp store datasaler, siden studentene kan bruke sine egne datamaskiner. Man trenger bare noen utlånsmaskiner til de som ikke har egen, sier Yngling.

Logikken viktigst

Han har merket seg at førsteamanuensis Ulf Uttersrud ved Institutt for informasjonsteknologi, der Yngling utdannet seg til dataingeniør, påpeker at digital eksamen kan ha ulemper fordi man risikerer å måle tekniske ferdigheter mer enn evnen til logisk tenkning.

– Uttersrud har helt rett i det, det interessante er logikken, og vi utvikler systemet slik at det i mindre grad skal legge vekt på tekniske ferdigheter og stavefeil, for eksempel at det ikke får noen betydning om studenten skulle skrive fi i stedet for if, sier han.

Håper på Norge

Yngling ser for seg et stort marked for løsningen i Norge også.

– Jeg har ikke hatt tid til å jobbe så mye med det nå i det siste, siden jeg satser på å få ferdig doktoravhandlingen min i løpet av sommeren. Men når anerkjente svenske læresteder tar systemet i bruk, håper jeg at det kan være interessant for min «hjem»-skole HiOA også. Systemet har jo på en måte sprunget ut fra datamiljøet der, sier han.

Doktoravhandlingen hans handler forøvrig om datastøtte for å få til bedre kommunikasjon mellom et sentralt traumeteam, som befinner seg på akuttmottaket på Karolinska Universitetsjukhuset og desentraliserte traumemedarbeidere ved andre institusjoner.

— Kan ha noe for seg

Prorektor Frode Eika Sandnes ved HiOA var veileder for Yngling under doktogradsarbeidet. Han kjenner ikke løsningen for digitale eksamener som nå er tatt i bruk blant annet på Handelshøgskolan i Stockholm.

Han erkjenner at det skjer litt for lite på området digital eksamen ved HiOA, men sier at det ikke er funnet en form som håndterer eksamener i stor nok skala til å brukes på de store kursene for førsteårsstudenter.

— Det skjer veldig mye på den fronten for tiden, og HiOA har også gjort egne forsøk. Jeg kjenner ikke denne konkrete løsningen, men det kan godt hende at den har noe for seg, sier han.