HiOA var på landstoppen i fusk i fjor, og tallet er like høyt i år. — Ingen applauderer denne utviklingen, sier leder for klagenemnda, Bengt Hermansen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
HiOA var på landstoppen i fusk i fjor, og tallet er like høyt i år. — Ingen applauderer denne utviklingen, sier leder for klagenemnda, Bengt Hermansen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Mannlige utenlandske studenter blir oftest tatt i juks

Syttifem prosent av de som ble tatt i juks på eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 2013-14 hadde utenlandsk bakgrunn. Sytti prosent var menn.

Publisert   Sist oppdatert

(Se også video med reaksjon fra studenter nederst i saken).

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) lå i fjor på landstoppen i eksamensfusk, med en tydelig økning fra året før.

Les også: HiOA på topp i fusk

Ifølge den ferske rapporten fra høgskolens klagenemnd studieåret 2013-14 ligger tallet på fuskere, som har blitt tatt, i år på 30, hvilket er noe lavere enn i fjor. 21 av disse 30 var menn, og flertallet hadde utenlandsk bakgrunn. 

— Overraskende

Studiedirektør ved HiOA, Marianne Brattland, mener tallene er «interessante.»

— Vi er overrasket over disse funnene, både når det gjelder kjønn og utenlandsk bakgrunn, så vi kommer til å gå inn og se på tallene og forsøke og finne ut hva som ligger bak, sier hun. 

Hun presiserer imidlertid at høgskolen har mange utenlandske studenter.

— Men de er likevel i mindretall samlet sett, og dermed overrepresentert blant fuskerne?

— Ja, det er de. Samtidig er det jo også flere kvinner enn menn ved HiOA, så dette er interessante tall vi vil se nærmere på.

Vi er overrasket over disse funnene, både når det gjelder kjønn og utenlandsk   bakgrunn.

Marianne Brattland
Studiedirektør, HiOA

Det kan jo hende at studenter med etnisk norsk bakgrunn er flinkere til å jukse og dermed ikke blir tatt.

Betty Jacobsen
Seniorrådgiver, HiOA

Muligens har det med ulike tradisjoner og holdninger til myndigheter å gjøre.

Bengt Hermansen
Leder, klagenemnda ved HiOA

Det kan også komme av dårlige språk-kunnskaper, slik at det blir vanskelig å lese eksamens-reglementet.

Kine Nossen
Fagpolitisk ansvarlig, Studentparlamentet ved HiOA

Det har vært i hvert fall fem-seks saker hvor vi har valgt å ikke gå videre til klagenemnda fordi vi ikke syntes det var alvorlig nok.

Grethe Syvertsen
Seniorrådgiver, HiOA

I motsetning til tidligere oppsto flertallet av fuskesakene i år ved skoleeksamen under tilsyn.

— Kan en av årsakene til skjevheten være at man har vært nøyere med å kontrollere menn med utenlandsk bakgrunn i eksamenssituasjonene?

— Det håper jeg ikke er tilfelle. Men vi vil kontrollere dette nøye og finne ut av årsakene, sier Brattland (bildet under).

Små tall

— Siden begrepet «utenlandsk bakgrunn» favner bredt, er det vanskelig å vite hvem dette er, sier Brattland.

— Er det snakk om utvekslingsstudenter som kanskje ikke kjenner norske eksamensregler, eller tredje generasjons innvandrere?

— Det vet vi ikke helt, men det er mest sannsynlig ikke utvekslingsstudenter. Det er begrenset hva vi kan finne ut om studentene når vi går tilbake og sjekker, men dette er noe av det vi vil jobbe med å finne ut av, sier Brattland. 

Hun presisere også at tallene er svært små i forhold til hvor mange eksamener som tas ved HiOA i løpet av et år. 

— Det avlegges rundt åtti tusen eksamensbesvarelser ved HiOA i året, så dette er veldig lave tall. Vi bør bli flinkere til å avdekke juks, for eksempel med enda mer bruk av systemet som heter ePhorus, sier hun. ePhorus er et elektronisk verktøy for avdekking av plagiering.

— Viktig med informasjon

Leder for klagenemnda ved HiOA, Bengt Hermansen, er ikke overrasket over den høye andelen innvandrere blant jukserne.

— Det stemmer med det jeg ser på sakene som kommer inn. Men jeg vet ikke hva som kan være årsaken til dette. Muligens har det med ulike tradisjoner og holdninger til myndigheter å gjøre, sier han. 

Hvorfor flesteparten er menn ønsker han heller ikke å spekulere i.

— Er fusk noe dere vil jobbe bevisst med framover for å få ned tallene?

— Vi i klagenemnda kan kun behandle de sakene som blir forelagt oss, men vi understreker hvor viktig det er med informasjon om dette.

De vanligste typene fusk i rapporteringsperioden var iPhone/smarttelefon i lomma eller «tilgjengelig», ulovlige notater, kopiering eller avskrift uten kildehenvisning og identiske besvarelser.

Enkelte hadde tatt med seg ferdig skrevet oppgave hjemmefra, andre gjemt over 20 sider notater på do. 

Sykdom og dårlig tid

Hermansen synes det er beklagelig at fusketallet er like høyt som i fjor. 

— Det er beklagelig at så mange velger å fuske. Informasjonen om konsekvensene av fusk er bra, så jeg kan ikke skjønne at tallet ikke går ned, sier han og legger til:

— Jeg kan egentlig ikke forstå at noen lenger kunne unngå å vite hva som regnes for juks.

Hermansen mener det også er studentorganisasjonenes ansvar å informere om hvor alvorlig fusk er. 

— Men det tror jeg også de gjør. Det er ingen som applauderer denne utviklingen, sier han. 

— Hvis informasjonen er så god, hvorfor går ikke tallene ned?

— Det kan man lure på. Det er mange som henviser til sykdom og dårlig tid og så videre, men det er jo ingen unnskyldning, sier Hermansen. 

— Dårlige norskkunnskaper

Fagpolitisk ansvarlig i Studentparlamentet og tidligere studentrepresentant i klagenemnda, Kine Nossen, ser ingen åpenbar årsak til at flertallet av jukserne som blir tatt har utenlandsk bakgrunn. 

— Det kan komme av dårlige språkkunnskaper, slik at det blir vanskelig å lese eksamensreglementet. Det kan også være på bakgrunn av kultur, for eksempel ved at forskjellige land har ulike retningslinjer for sitering, sier hun. 

Nossen mener HiOAs reglement «er skrevet for jurister og byråkrater, ikke for studenter».

— Jeg skjønner at HiOA trenger å sikre seg med tanke på en rettslig prosess, men det kan med fordel lages et dokument som gjør det lettere for studenter å forstå regelverket, sier hun. 

Nossen ønsker ikke å spekulere i hvorfor menn er overrepresentert blant fuskerne. Hvorvidt mer nøye og hyppigere kontrollering av mannlige studenter med utenlandsk bakgrunn kan ha gjort dem overrepresentert i fuskesakene, vil hun heller ikke kommentere.

Vanskelig skyldspørsmål

At antallet fuskesaker i år er like høyt som i fjor, behøver heller ikke bety at studentene jukser like mye, sier hun.   

— Jeg tror det kommer av at det har blitt jobbet mer med problemet, og sensorene er mer bevisste på å fange opp fusk. HiOA blir bedre og bedre på å avdekke på grunn av nye og bedre verktøy til å oppdage juks, mener Nossen. 

En mobil på eksamen er fusk uansett, men den kan være en forglemmelse, minner hun om

Nossen mener dermed også at det kan være vanskelig å avgjøre om studentene fusker med vilje eller ikke.

Nytt system

Selv om fusketallene samlet er stabile, har de gått drastisk ned siden i fjor hos Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI). I fjor hadde LUI flest fuskere, i år har de færrest, med bare ett tilfelle. 

— Det varierer veldig fra år til år, men jeg har ingen god forklaring på dette, sier seniorrådgiver ved LUI, Grethe Syvertsen. 

Hun mener det ikke har vært jobbet spesielt med å få bukt med fuskingen etter resultatet fra i fjor.

— Nei, ikke noe utover det vanlige. Men vi har innført bruk av ePhorus og informert studentene om dette. Det kan muligens ha gjort studentene mer forsiktige, sier Syvertsen. 

I grenseland

Lærerstudent og studentmedlem i klagenemnda, Sverre Søraas, mener imidlertid det har vært jobbet aktivt med å få ned fusk.

— Studentparlamentets arbeidsutvalg har det siste året hatt informasjonskampanjer om hva som er fusk. Det kan se ut som om det har fungert godt på LUI, sier han. 

Utover dette ønsker han imidlertid ikke å kommentere saken. 

Syvertsen forteller at det uansett har vært flere grensetilfeller ved LUI.

— Det har vært i hvert fall fem-seks saker hvor vi har valgt å ikke gå videre til klagenemnda fordi vi ikke syntes det var alvorlig nok, forteller hun. 

Fuskeregister er i gang

Register for utestengte studenter (RUST) er et felles register for institusjoner under universitets- og høyskoleloven som skal muliggjøre effektiv og trygg formidling av vedtak om utestenging. Det gjelder fusk, manglende skikkethet mv.

RUST er utviklet etter initiativ fra Kunnskapsdepartementet av Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT). 

RUST ble igangsatt i slutten av september i høst og Betty Jacobsen på HiOA kan fortelle at høgskolen allerede har gjort sine første registreringer i systemet.

Norske studenter jukser best?

Jacobsen forteller at formelt sett er det utestenging etter universitets- og høgskolelovens paragraf 3.7 (8. ledd), 4.8 og 4.10 som skal registreres i RUST, dette handler blant annet om falskt vitnemål, uaktsomt eller forsettlig juks, uskikkethet m.m. I RUST blir ikke årsaken til at du er utestengt synlig, bare at du faktisk er det.

Les også: Universitets- og høgskoleloven

— Hensikten er at en student som er utestengt et sted for en periode, ikke samtidig skal kunne komme inn på studier andre steder, forklarer Jacobsen.

Til dette med studenter med overrepresentasjon med utenlandsk bakgrunn bemerker Jacobsen også følgende:

— Det kan jo hende at studenter med etnisk norsk bakgrunn er flinkere til å jukse og dermed ikke blir tatt, poengterer hun.