Prøver ut digitale verktøy i undervisningen

Torsdag 28. november har Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) fagdag. Ecampus og digitale verktøy står på dagsorden.

Laurence Habib er leder på Institutt for informasjonsteknologi. Hun mener selv hun er i en heldig situasjon.

— Ved instituttet har vi lærerkrefter som ikke er redd for teknologi, og som i tillegg har stor innsikt i både bruk og siste nytt på dette området. Dette gir fine muligheter for å prøve seg fram med nye verktøy i undervisningen, sier hun.

Skal ikke erstatte tilstedeværelse

Habib er samtidig opptatt av å understreke at hun ikke mener digitale verktøy, MOOCs eller e-læring skal erstatte den direkte kontakten mellom lærer og student.

— De nye verktøyene vi prøver ut og snuser på er alle tenkt som supplement til det jeg vil kalle kjerneundervisningen. Og den foregår i fysisk møte mellom lærer og student, og studentene seg i mellom, understreker Habib.

Video-opptak av fagmateriale

Høgskolelektor Tor Krattebøl (bildet under) er en av lærerkreftene på informasjonsteknologi som aktivt bruker digitale verktøy for å gi studentene sine merverdi i undervisningen.

En av de tingene Krattebøl har gjort er at han har laget små undervisningsvideoer som er tilgjengeliggjort for studentene gjennom Fronter som et supplement til undervisningen.

— Videoene blir brukt av studentene til å tilegne seg stoff via en annen kanal enn bøker eller forelesninger. De kan se video før eller etter forelesninger enten for å forberede seg til den eller å gå tilbake til noe de ikke forstår eller friske opp ting når de løser oppgaver, forklarer Krattebøl.

På USA-tur

Tidligere i høst var han en del av HiOAs ecampusdelegasjon som var i USA for å lære av utviklingen der. De besøkte blant annet universitetene Berkeley og Stanford.

Krattebøl holder innlegg på fagdagen på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) fra USA-besøket.

— Var kontrastene mellom amerikansk og norsk undervisning store?

— Nei, det opplevde jeg faktisk ikke. Vi er ganske flinke i Norge, og også her ved HiOA, til å prøve ut nye verktøy som et supplement i undervisningen. Poenget for oss alle er å gi studentene bedre og ikke minst aktiv læring, understreker Krattebøl.

Også i USA er det helt frivillig hvilke undervisningsmetoder de ansatte velger å bruke, og Krattebøl ser det som en utfordring at mange ønsker å holde fast ved slik de alltid har gjort det.

— Det er mange som er nysgjerrige og tør å prøve nye verktøy, men det er også mange som synes det er best å gjøre det slik de alltid har gjort det. De beste studentene klarer seg godt nesten uansett hvordan undervisningen foregår. Men vi ønsker å få med oss flere studenter på en bedre måte helt i mål, og her gir nye digitale verktøy spennende muligheter, mener Krattebøl.

Veldig fint å kunne repetere

Vi er til stede på en av Krattebøls siste forelesninger før en to ukers leseperiode og eksamen i programmering for førsteårstudenter på bachelorstudiet i anvendt datateknologi. Atle Aspelien, Kasper Jacobsen og Mona Andersen (bildet under) er tre av Krattebøls studenter.

— Vi nærmer oss eksamen. Da er det kjempefint å ha videosnuttene Krattebøl har gjort tilgjengelig for oss i Fronter, sier Aspelien.

— I videoene går han gjennom løsninger av programmeringsoppgaver steg for steg. Det er veldig fint å kunne spole seg tilbake, hvis du føler at du ikke fikk med deg alt. Vi er rett foran eksamen, og denne måten å få repetert stoffet på er flott, mener Andresen.

De er alle tre enige om at det digitale undervisningsmaterialet er et verdifullt supplement til forelesningene.

— Jeg har aldri hatt slikt materiale å forholde meg til tidligere, men dette gir merverdi, understreker Jacobsen.

Mye mer enn video

På Habibs institutt tester de ut mer enn rene videoopptak av forelesninger og fagmateriale som blir tilgjengeliggjort i Fronter.

— Vi har blant annet tatt i bruk et system som er utviklet av Toyota og kalles Kanban. Ordet skal bety «kort» på japansk. Ideen er et alle logger sin aktivitet i ulike oppgaver i et prosjekt og aktivitetene synliggjøres på et «kort» som alle i prosjektet kan se. Medstudenter kan følge med og hjelpe hverandre og lærerne får oversikt over hvor langt studentene har kommet og hva de får gjennomført. Dette er en metode som brukes mye i softwareutvikling i arbeidslivet, og en måte for oss å teste ut profesjonsnære arbeidsmetoder, forteller Habib. Hun legger likevel til at hun er spent på å se de pedagogiske erfaringene med verktøyet:

— Målet vårt er hele veien bedre læring. Ser vi at undervisningen blir bedre og kvaliteten høyere fortsetter vi, men det er det som må være målestokken, understreker Habib.

Robotgenerering av oppgaver

Et annet eksperiment Habib forteller om er automatisk generering av oppgaver ut i fra studentenes eget nivå.

— Alle studentene svarer på samme førsteoppgave. Deretter blir neste oppgave du får generert ut fra din besvarelse på første oppgave. Dette for at oppgavene skal tilpasses studentenes faktiske nivå, forklarer Habib.

Utfordringen med denne metoden er at alle oppgavene faktisk må lages av en lærer i forkant, og det ligger mye arbeid bak å tenke ut alle nivåer og varianter av svar studentene kan komme til å gi.

Målet er et «snudd klasserom»

For Krattebøl er målet at han komme dit hvor man kan kalle undervisningen et «flipped classroom», eller snudd klasserom på norsk. Hovedprinsippet er at studentene har gått gjennom stoffet for en forelesning i forkant, gjennom videoforelesning eller annet tilrettelagt materiale. 

— Når vi kommer til møtet mellom lærer og student vil det være diskusjon og debatt om stoffet som står i fokus. Det blir mer aktiv læring ved at studentene ikke bare sitter passive og noterer ned det læreren forteller, men deltar aktivt i diskusjoner og utarbeidelse av løsninger, sier Krattebøl.

For å skape bedre og aktiv læring tror Krattebøl man bør bort fra undervisning som baserer seg på forelesninger med 200 eller flere studenter, og han trekker fram noe som skal være et gammelt sitat fra Mark Twain: «College is a place where the professor’s lecture notes go straight to the students’ lecture notes, without passing through the brains of either.» 

(I videoen under ser du en matematikkforelesning utarbeidet av førsteamanuensis Tore Jonassen på Institutt for informasjonsteknologi i samarbeid med eCampus teamet på HiOA.)

LO151 #1a Boolsk algebra from Medieseksjonen on Vimeo.