Høgskolens nye digitale storstue.
Høgskolens nye digitale storstue.

Innvier framtidas lærestue

Med store og små skjermer, gruppebord og en vandrende foreleser bringes studenter på høgskolen inn på framtidas arena for læring.

Publisert   Sist oppdatert

Seks storskjermer på veggene, gruppebord med åtte stoler og hver sin skjerm. Lærerpult med digitalt tegnebrett og bærbar mikrofon. 

De kaller rommet «Prolab» og det skal være den nye digitale storstua ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) - stedet for framtidsretta læring. Èn million kroner har høgskolen brukt for å få realisert rommet i første etasje i Pilestredet 46.

Ingeniørstudenter først ute

Denne høsten får studenter i andreår på bachelorprogrammet for elektronikk og informasjonsteknologi, med sin lærer Tiina Komulainen (bildet under) i spissen, lov til å være de første ut i høgskolens nye lærestue for eCampus og digital læring.

Rundt sju av åtte bord sitter 45 studenter, hvorav fem er jenter. Khrono er på besøk andre dag av deres nye studietilværelse og vi får oppleve enn annerledes formiddag med forelesning, gruppearbeid og framføring.

På timeplanen denne dagen står dynamiske systemer. Studentene blir dratt gjennom prinsippet for hvordan man bygger opp modeller og ligninger for å eksempelvis kunne styre mengde og farge på juice i en tenkt beholder der det er mulig å regulere mengde som går både inn og ut av tanken.

Etter en gjennomgang får gruppene utdelt oppgaver som skal diskuteres. Etter 10-15 minutter skal utvalgte grupper og personer presentere det man har kommet fram til. Det skjer både muntlig, men også ved at det gruppen har skrevet ned på pc-en blir synlig for alle på storskjerm.

Flere mulige svar

— Hvis tanken eksempelvis inneholder 150 liter, og vi skal ha nivået ned til 50 liter, hvor mye må vi redusere motstanden ut med?

Studentene spør hverandre for å få forståelse av dagens oppgaver.

— Dere er helt klart på riktig spor, selv om dere er et lite stykke unna riktig svar, kommenterer Komulainen i forbifarten.

Hun overvåker gruppearbeidet, før det settes strek og framføringen og den åpne debatten i hele gruppen starter.

— Det er ikke nødvendigvis ett riktig svar på alle oppgavene våre. Vi kan etterhvert bruke storskjermen til å vise fram flere ulike gruppesvar og dermed få en spennende faglig debatt, forklarer Komulainen oss i en pause.

— Selve undervisningssituasjonen er utrolig spennende og utfordrende, sier Komulainen. Studentene vil ha svar på når de kan ta kunnskapstesten, og hvor mye de må laste ned av programvare for modulering. Komulainen puster ut, forbereder seg til neste økt med studentene og svarer på Khronos spørsmål.

— Hva er fordelen med å bruke et slikt rom som dette og et så stort digitalt element?

— Utgangspunktet er jo at vi håper på bedre læring og forståelse for studentene. Jeg merker allerede etter to dager at jeg kommer mye tettere på studentene mine som mennesker. Det er ikke så lett å stikke seg bort for noen i denne settingen, og det tror jeg er svært positivt, sier Komulainen.

Fornøyde studenter

I en av gruppene sitter Margrete Grovan (19), Fredrik Gundersen (23), Orhan Østurk (26) og Christian Petersen (30) samlet (bildet over og under).

— Dere har bare brukt rommet i to dager, men hva er førsteinntrykket?

— Jeg har opplevd undervisning med powerpoint som et tilbakeskritt fra gammeldags tavleundervisning, sier Gundersen.

— Men så langt er jeg veldig fornøyd med opplevelsen her i rommet, fortsetter han.

— Det er kult at læreren skriver på presentasjonene som ligger på storskjermen. I tillegg opplever jeg gruppearbeidet som lærerikt. Vi får ikke bare servert et svar, men diskuterer oss fram til løsninger, sier Petersen.

— I dette rommet kan vi ikke bare være passive tilhørere. vi må bidra både i gruppen og i det store rommet. Det er både nyttig og lærerikt, legger Grovan og Østurk til.

Spente aktører i bakgrunnen

Tengel Aas Sandtrø som er en viktig drivkraft i HiOAs eCampus-arbeid og førsteamanuensis Christine  Lindstrøm er også til stede denne formiddagen. Lindstrøm observerer undervisningen for å hjelpe Komulainen i sin nye rolle som foreleser, veileder og underholder.

I starten av timene er studentene delt i grupper på åtte, etterhvert blir de delt i grupper på ca fire.

— De første dagene er gruppene tilfeldig satt sammen. Etterhvert kommer jeg til å styre sammensetningen, forteller Komulainen, og legger til:

— Jeg har sett at åtte stykker i hver gruppe er for mange, gruppearbeidet blir litt svakt. Det fungerer mye bedre med tre og fire satt sammen. Det er i det hele tatt mange forbedringer jeg skal gjøre underveis, sammen med mine gode støttespillere som Sandtrø og Lindstrøm.

Frivillig påmelding

Opplegget for bruken av prolab er at det er et tilbud som er lansert overfor foreleserne på høgskolen. Flere fra ulike fakultet har meldt seg på. Noen kjører hele kurs, noen tester ut rommet en enkelt ettermiddag eller to.

— Vi samarbeider jo med prosjektet Fremragende profesjonskvalifisering. De vil bruke rommet for opplæring av ansatte i sine prosjekter, forteller Sandtrø.

— Vi ser det som viktig at bruken av denne type læringsmetoder og undervisningsrom ikke blir pådyttet de ansatte, men at det er noe de selv velger å ta i bruk og eventuelt etterspør i større grad, sier Sandtrø.