Dugnad for nye muligheter

— Et liv i Norge kan gi muligheter både for jobb og videre studier. Informasjonsdager som denne er viktige, sier Asmelash Berhane fra Etiopia. Han var en av drøyt 50 frammøtte på Akademisk dugnads informasjonsdag for asylsøkere om høyere utdanning i Norge, skriver Uniforum.

Dagen var et fellesprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), NMBU og Universitetet i Oslo, alle representert med sine respektive rektorer. 

Berhane har allerede bodd i Norge i fem år, han fullførte en doktorgrad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i mars i fjor. Hans fagfelt er økologi og naturkonservering, spesielt konservering og bærekraftig bruk av skog og grunnvann.

Asylsøkere med opphold

Berhane har allerede studert i Norge, og trenger derfor ikke informasjonen fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene (NOKUT) og institusjonene som de fleste av tilhørerne har kommet for. Nesten 90 prosent av dem er asylsøkere som har fått opphold og er bosatt i Oslo-området. Berhane kom som stipendiat, gjennom en institusjonsavtale mellom hans institusjon i hjemlandet Etiopia og NMBU, ikke som asylsøker. Likevel er han ikke i tvil om at en slik dag er viktig.

— Det er viktig. Hovedmålet med dagen er å informere om utdanningsmuligheter her. Det er jeg ferdig med, så for min del er det også en god sjanse til å knytte et nettverk, både med utdanningsinstitusjoner og dem som kommer hit og vil studere. 

Besøk fra varaordføreren

UiO og HiOAs rektorer ønsket velkommen til de frammøtte. De ble også hilset av Oslos varaordfører Khamshajiny Gunaratnam (Ap) (bildet under).

— På universiteter er det kunnskapen din, forståelsen din og argumentene dine som spiller en rolle. Ikke religion, hudfarge eller kjønn, sa Gunaratnam i sin tale, som handlet om universitetene som en global kunnskapsarena og samfunnsutvikler. Hun snakket også litt om Oslo som studentby og som mangfoldig by.

HiOA-rektor Curt Rice understreket at høyskolen ikke bare var et tilbud for flyktningene, men at flyktningene også hadde mye å tilby høyskolen.

— Dette arbeidet gir muligheter både for dere og for oss, sa han.

UiO-rektor Ole Petter Ottersen hadde først og fremst ansvar for å presentere dagen og konseptet Akademisk Dugnad.

— For oss på UiO er prinsippet om universelle rettigheter til utdanning helt sentralt. Det er også noe av bakgrunnen for denne dugnaden, sa han. 

Mye kompetanse 

Mange av dem som var tilstede på møtet, har en fullført utdanning fra hjemlandet som de ønsker å få godkjent. Noen har måttet avbryte utdanninga, og ønsker å fortsette.

NOKUT fikk flere spørsmål fra salen under sitt informasjonsforedrag, og mange av dem gikk på hvordan asylsøkere og flyktninger kan få formalisert og anerkjent kompetansen sin.

Etiopiske Berhane har studert her selv, og slipper derfor runddansen med godkjenninger og søknadsbyråkrati.. For ham var klimaet den største utfordringa da han kom til Norge. Hjemlandet har et tørt og tropisk klima, noe Berhane også har forsket på - doktorgraden hans handlet for eksempel om «effekten av skogvern og skogbruk på sammensetninga og mangfoldet av trearter i nordlige Etiopia». Han har også spesialkompetanse innenfor bruk og bevaring av grunnvann, og naturressursbevaring.

— Klimaet i Etiopia er svært annerledes enn her. Jeg har for eksempel jobbet med forskningsprosjekter på vann og fuktighet med sikte på å øke jordeffektiviteten, fordi klimaet er tørt. Men selv om klimaet er annerledes her, er kompetanse om naturressurser, bærekraftig bruk og bevaring viktig for alle. I Norge har vi et stabilt økosystem nå, men det kan endre seg i en nær framtid, sier han.

Mulighet for videreutvikling og samarbeid

Berhane syns det er mange interessante arbeidsmuligheter innenfor hans felt i Norge, blant annet på UiO. I tillegg har han selv mange ideer til egne kurs og prosjekter, og muligheter for samarbeid med institusjoner i Etiopia.

– Slike samarbeid er svært viktige. Det kan generere ny kunnskap og nye perspektiver, sier Berhane.

Utdanningsbakgrunnen til de frammøtte på informasjonsdagen er variert. Bare en håndfull av dem er helt nye i Norge, flertallet har fått opphold og blitt bosatt i Osloområdet.

Det betyr at de som ønsker å fullføre utdanninga si, kan begynne så fort de får klarsignal fra NOKUT.

— Så fort de aktuelle personene har blitt godkjente som kvalifiserte, kan de søke. Det tar litt tid, og en del mangler også noe kunnskap for å kunne begynne på studier hos oss. Å tilby forkurs for å dekke dette gapet er noe vi ønsker å gjøre, men det er kun på tankestadiet, forklarer seniorrådgiver Anna Kolberg Buverud i seksjon for forsknings-, utdanningsstøtte og internasjonalisering til Uniforum. 

(NOKUT og Samordna Opptak forklarte i detalj hvordan godkjenning av utenlandsk utdanning foregår i Norge.  I forkant av bildet: En av de frivillige på arrangementet. Totalt 100 studenter har meldt seg som studentmentorer.)

Les også: 

• Ønsker mentorer til tilbud for flyktninger
• Akademisk dugnad for flyktninger