Religionsfrihet
Domstol gir grønt lys, men belgiske universiteter vil ikke forby hijab på campus
Beslutning fra forfatningsdomstolen møtes med protester i Belgia.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Skal et universitet eller en høgskole kunne forby bruk av religiøse symboler?
Spørsmålet havnet for en tid siden på bordet hos den belgiske forfatningsdomstolen. I starten av juni kom de med sitt svar: Ja, institusjonene skal kunne nekte studenter å bære symboler som viser religiøs eller filosofisk tilknytning, særlig hodeplagg.
Det er en akseptabel inngripen i religionsfriheten, mener domstolen.
Protester på sosiale medier
Bakgrunnen er en strid ved høgskolen Francisco Ferrer i Brussel, som har innført et slikt forbud. En gruppe studenter klaget i november 2017 høgskolen inn for en domstol i den belgiske hovedstaden, som sendte spørsmålet videre til forfatningsdomstolen.
Ifølge avisa Le Soir ønsket høgskolen med forbudet å skape et «fullstendig nøytralt» skolemiljø, der det ikke er noe sosialt press fra de som «synliggjør meningen sin».
Beslutningen har ført til et skred av protester på sosiale medier, med emneknagger som #TouchePasAMesEtudes (ikke rør studiene mine) og #HijabisFightBack.
Neste uke tas striden ut av sosiale medier med #HijabisFightBack Protest i Brussel.
Slik svarer belgiske universiteter
Le Soir forteller også at en person for en drøy uke siden ba andre belgiske universiteter og høgskoler om å svare på hvorvidt de ville nekte studenter å bruke hodeplagg.
Over ti universiteter og høgskoler svarte på meldingen, med beskjed om at, nei, de vil ikke forby det.
Et av dem var Vrije Universiteit Brussel (VUB) som svarte at «likhet og inkludering er sentralt for VUB. Mangfold er også et faktum ved universitet. Så la det være klart at alle studenter er velkomne hos oss, uavhengig av kjønn, bakgrunn eller sosial status».
