Doktor på matematikk i utdanning av lærere

Stipendiat Annette Hessen Bjerke har forsket på hvordan lærerutdanningen bidrar til utviklingen av fremtidige matematikklærere. På engelsk heter avhandlingen: «The growth of self-efficacy in teaching mathematics in pre-service teachers: developing educational purpose.»

Fredag 8. september disputerte hun som den aller første på doktorgradsprogrammet Utdanningsvitenskap på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Kartlagt tro på egne evner

Bjerke har kartlagt lærerstudenters tro på egne evner til å undervise i matematikk. Lærerstudenter ved Grunnskolelærerutdanningen 1-7 har svart på et spørreskjema da de startet lærerstudiet og deretter etter to år med obligatorisk matematikkundervisning. I løpet av de to årene har hun også intervjuet ti av studentene flere ganger.

— Matematikk i lærerutdanningen er noe helt annet enn i videregående skole, sier Bjerke, til hioa.no, og hun fortsetter:

— Som lærer skal du vite hvordan du løser en oppgave, men du skal også kunne forklare hvorfor metodene som brukes virker. Ved å kartlegge hvor trygge studentene er til å hjelpe barn med ulike oppgaver, både rene matematikkoppgaver og mer forklaringsoppgaver, bevisstgjøres studentene på dette skillet. Samtidig opplyses lærerutdannerne, og de kan bruke ressursene på det som oppleves vanskelig for studentene.

Spørreskjema og samtaler

Bjerke er opptatt av lærerstudentens mestringsfølelse i matematikk og har utviklet et instrument som kan brukes til kartlegging. Det finnes flere slike verktøy for matematikklærere, men ingen for lærerstudenter. De 20 oppgavene i instrumentet vurderes på 5 til 10 minutter.

Hun forteller til hioa.no at hun har sett at studentene får økt mestringsforventning gjennom studiet. De får etter hvert et mer reflektert syn på hvilken lærer de kan bli. Både matematikkfaget og egen matematikkunnskap er viktig.

— Å ha matematikkunnskaper er avgjørende for mestring, sier Bjerke.

— Fagkunnskap i matematikk er et av suksesskriteriene for å mestre matematikkundervisningen. Studentene sier de bygges opp av skryt fra praksislærere.

Kan miste fotfeste

Blant lærerstudentene er det også noen som gjør motstand mot matematikkfaget slik det er i lærerutdanningen. De kan ha gode karakterer i matematikk fra videregående, men kunnskapen viser seg å være instrumentell, ofte med en manglende bakenforliggende forståelse.

— Noen mister da fotfeste. De vet ikke hvorfor de løser oppgavene slik de gjør, de har bare lært det, sier Bjerke, og hun trekker fram at det er viktig å identifisere disse studentene.

(Dekan Knut Patrick Hanevik, ph.d.-kandidat Annette Hessen Bjerke, Førsteopponent: Professor Tim Rowland, University of Cambridge, Andreopponent: Professor Kathy Nolan, University of Regina, førsteamanuensis Bodil Kleve som er leder av bedømmelseskomiteen. Foto: Siv Tonje Håkensen, HiOA)

Fra 6 til over 50

Da stipendiat Annette Hessen Bjerke startet ved programmet i 2013 var hun en av seks stipendiater. Nå har hun 42 stipendiatkolleger på doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning, og etter nyttår vil det være over 50 stipendiater knyttet til programmet.

— Det har vært spennende å være med på oppbyggingen av dette doktorgradsprogrammet, sier Bjerke, ifølge hioa.no.

— Vi har vært med i diskusjonene underveis, og jeg føler at programledelsen har vært lydhøre og mottakelige for innspill. Forhold er tatt tak i, og veien er blitt til mens vi går. Samtidig har vi kunnet ta kurs også ved andre universitet.

Bjerke har fulgt doktorgradskurs i matematikkdidaktikk ved Universitetet i Agder og etikk og vitenskapsfilosofi ved Universitetet i Oslo og i Agder.

Håper på flere før jul

— Det er en styrking av kvaliteten på doktorgradsutdanninger i Norge at universiteter og høgskoler samarbeider om programmene og at stipendiatene kan finne kurs de ønsker ulike steder, sier prodekan for forskning og utdanning, professor Halla B. Holmarsdottir, ved LUI på HiOA.

Holmarsdottir håper på en disputas til før jul.

— Samtidig er det mange innleveringer nå i høst og til våren, så neste år kommer det flere, sier Holmarsdottir.

— Vi skal huske på at vi har mange unge og lovende kandidater, som også er i en livsetableringsfase. Det er lov å ta ut både mamma- og pappapermisjoner, også for stipendiater.