utøvende kunstfag
Disputerer som nr. 100 i kunstnerisk utviklingsarbeid
Det kunsteriske doktorgradsprogrammet har vært en suksess, konstaterer fagdirektør, Geir Strøm.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kandidat nummer 100 disputerer 12. oktober med sin doktorgrad innenfor det nasjonale programmet «Kunstnerisk utviklingsarbeid». Det har tatt 17 år å komme dit.
Programmet ble opprettet i 2003 for å bygge kompetanse innenfor de utøvende og skapende kunstfagene. I 2018 ble det til et doktorgradsprogram.
— Dette er en stor milepæl for oss, sier fagdirektør fir Kunstnerisk utviklingsarbeid, Geir Strøm til Khrono.
Programmet er et nasjonalt samarbeid innenfor alle kunstutdanningene, og 11 institusjoner har deltatt.
Kandidat nummer 100 heter Elisabeth Holmertz og holder til ved Norges musikkhøgskole. Prosjektet hennes heter «The Otherness of the Self. How to curate a Seventeenth-century Opera and sing all the Roles yourself»
— I denne prosessen har jeg åpnet min sanglige og kunstneriske Pandoras eske til skue for alle. Det har vært skummelt å møte det upolerte, farlige og stygge, men nødvendig og vakkert også. Vi er så mye mer enn det vi tror, både medmusikere, kunstnere og mennesker, sier Holmertz til nettstedet Ballade.
Bruker andre metoder
Da man først laget et utdanningsprogram i Norge for kunstnere på samme nivå som en doktorgrad, var dette ganske oppsiktsvekkende. Norge var blant de første som prøvde på dette — med etter hvert har flere land fulgt etter, og fagdirektør Geir Strøm, mener programmet er en suksess.
— Hva er forskjellen mellom dette og et ordinært doktorgradsprogram?
— Metodene man bruker. Når man får en doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid, jobber man nettopp med kunstutvikling og et prosjekt. Man blir bedømt på produksjonen og må også ha en refleksjon eller en slags dokumentasjon rundt materialet. Som oftest skjer dette i form av en tekst. Deretter blir dette bedømt av en komité på lik måte som andre doktorgrader, og forsvart i en disputas, sier han.
Med denne graden kan man bli ansatt som førsteamanuensis.
Kan vise til gode resultater
— Dette er et ganske nytt fag og forskningsområde, som er i sterk vekst. Man har sett at det er et behov for et doktorgradsprogram på kunstfagenes premisser. Opprettelsen av denne graden kan og ses i sammenheng med Bologna-prosessen, og kvalitetssikring i alle utdanningsløp, sier Strøm.
— Hvordan har programmet fungert?
— Vi har veldig gode resultater å vise til. Vi får større og større kull. De siste årene har opptaket ligget på 20-25 stipendiater. Stipendiatene skal gjennom et studieløp med seminarer og konferanser. Det tverrfaglige er viktig, og noe av suksessen til programmet, sier han.
Strøm mener ikke dette programmet er akademisering av kunstfagene — fordi det er laget på kunstens premisser.
— Hva gjør stipendiatene når de er ferdige hos dere?
— De går videre i akademia, eller tilbake som utøvende kunstnere eller i andre virker i samfunnet. Flere har jobbet i utlandet, sier Strøm.
PS. Disputasen med sanger Elisabeth Holmertz skjer mandag 12. oktober fra klokken 11.00 til 14.00. Disputasen blir strømmet fra Levinsalen på Norges musikkhøgskole.
