Legger 10 millioner i potten til digitalisering

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ønsker man nå en mer strukturert og helhetlig tilnærming til hvordan det skal jobbes med digitale verktøy i undervisning- og læringsaktiviteter.

Den nye planen for digital satsing på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er i ferd med å bli vedtatt. Sjefen for satsingen er prorektor Nina Waaler, men det er studiedirektør Marianne Brattland som er leder for programmet for digitalisering.

Cap Gemini har laget en rapport for høgskolen om den digitale situasjonen på HiOA der ansatte og studenter er intervjuet om ønsker og behov og man har foreslått tiltak for bedring.

Rapporten har HiOA betalt 99.000 kroner for.

«100 digitale blomster»

— Vi har i dag mange ulike initiativer og tiltak på hele høgskolen. Hensikten har vært å få fram ideer fra ansatte på HiOA om nye pedagogiske modeller og bruk av digitale verktøy i undervisningen, forklarer Marianne Brattland, og hun legger til:

— Gjennom å prøve ut disse ideene har alle involverte fått økt kompetanse i bruk av digitale verktøy i undervisningen, samtidig som HiOA som organisasjon har fått kunnskap som er viktig når veivalg skal tas og verktøyene skal forvaltes i en portefølje og skaleres.

Brattland sier at hun tror dette var en god måte å starte arbeidet med digitalisering på.

— Vi har høstet mange erfaringer vi nå tar med oss inn i fase 2. Nå er tiden mer moden for å samle initiativene og vi legger opp til større grad av styring og koordinering av det digitale arbeidet, sier hun.

Ivrige studenter

Både Brattland og rektoratet på HiOA er opptatt av å poengtere at man har noen ivrige studenter i ryggen når man nå ønsker å samle og bedre det digitale arbeidet på høgskolen.

— Studentparlamentet er en tydelig pådriver for mer digitalisering av både undervisning og eksamen. Studentenes engasjement er viktig for oss, sier Brattland.

Hun forteller at det gjøres veldig mye bra innen digitalisering på HiOA, og at mange av miljøene ligger helt i front i sektoren.

— Utfordringen nå er å se våre initiativ i sammenheng og utarbeide en strategi for porteføljestyring.

10 millioner over 3 år

HiOA skal bruke 10 millioner kroner på digitaliseringsprosjektet fram til og med 2018. Brattland forteller at de vil dele arbeidet opp i fire delprosjekter.

Man ønsker å etabler en teknisk og pedagogisk kompetanseenhet. Mange ansatte etterlyser et felles sted/enhet der man kan hente informasjon og støtte for digitale prosjekter i følge rapporten til Cap Gemini.

Brattland forteller at man gjennom Uninett er i gang med å vurdere anskaffelse av et nytt system for gjennomføring av undervisnings- og læringsaktiviteter (LMS-system).

Det området HiOA så langt kanskje har kommet lengst på er digitale vurderingsformer, og dette arbeidet vil fortsette. Det trekkes fram at man enda har endel å hente på få gjennomført digital sensurering.

Les også: Har firedoblet digital eksamen, men studentene krever fortgang

Struktur på hjelpemidlene

— På HiOA bruker vi i dag  en rekke ulike verktøy når undervisningen digitaliseres. Her er det et klart behov for bedre samkjøring, sier Brattland og legger til:

— Vi trenger samkjøring på tvers av institutter og avdelinger  og fakultet når det kommer til introduksjon av nye teknologier og forvaltning av eksisterende forhold.

I 2016 skal HiOA bruke 2 millioner kroner på prosjektet, i 2017 og 2018 er det avsatt 4 millioner hvert år.

Brattland forteller også at to av prosjektene i tillegg vil kreve en ytterligere finansiering over strategimidler.

Prosjektet med etableringen av en teknisk og pedagogisk kompetanseenhet ledes av Rambøll consulting og prosjektet virksomhetsstyring og porteføljestyring ledes av Greenbird.

— De to andre som handler om anskaffelse av nytt system for støtte til undervisning og læring (LMS-system)  og digital vurdering. Disse prosjektene ledes av egne HiOA-ressurser, henholdsvis Nadine Kaiser og Irene Lona, forteller Brattland.

Også i 2013 la høgskolen millioner i potten i et eCampus-prosjekt. Den gangen var summen 25 millioner kroner i satsing. 

Les også: Millionsatsing på eCampus

NTNU-professor vil forby forelesninger

Professor Arne Krokan vil forby forelesninger, mens NTNU-kollega Trond Andresen fremmer et forsvar for den gode forelesningen.

I en artikkel i Khrono fra midten av juli etterlyser NTNU-professor Arne Krokan en overordnet plan for digitalisering av høyere utdanning i Norge, og han foreslår en forbud mot å holde tradisjonelle forelesninger.

NTNU-kollega Trond Andresen reagerte og sa at han mente Krokan er på ville veier.

Les også:

• Foreslår å forby forelesninger
• Til forsvar for forelesningen

Krokan vs Andresen

— Krokan har ingen forslag til hvordan man legger opp undervisning på en god måte i storskala format. Det er ikke noe i veien med en god forelesning. Så snarere enn å forby denne undervisningsformen, vil jeg anbefale at mange flere tar i bruk informasjonsteknologi for å gi studentene mulighet for effektiv og god gjenbruk av nettopp forelesningene, sier Andresen.

— Det finnes mange tiltak, men ingen overordnet strategi. Det finnes ikke her på NTNU, og jeg vet ikke om noe norsk universitet som har det. Vi vet ikke hvor vi vil med digitaliseringen, sa professor Arne Krokan til Khrono tidligere i juli. I artikkelen går han så langt som å foreslå å forby forelesningen, og begrunner det med:

— Det er en gjennomgående dårlig læringsform. Den er passiv, og de som bli utsatt for den har ingen mulighet til å påvirke innholdet. Det skulle være lov å forelese, men da må det søkes om dispensasjon, mener Krokan.