Millionsatsing på eCampus

Utgangspunktet er et nasjonalt IKT-prosjekt koordinert av Uninett med fokus på digital infrastruktur, men ved HiOA er satsningen i langt større grad av pedagogisk art. Her legges det opp til endringer og forbedringer på både hvordan man lærer og underviser.

eCampus-programmet som høgskolen har som en del av sin digitale strategi de nærmeste tre årene vil ha en prislapp på over 25 millioner kroner.

Vel 13 millioner kroner er satt av til praksisutvikling av eCampus, det vil si strategiske ressurser, seminarer, informasjon, opplæring, utviklingsarbeid osv. 7, 5 millioner kroner skal brukes til IKT og plattformutvikling (hos IT-avdelingen kalle de dette prosjektet «Digital Samhandling»).  I tillegg er det satt av 13,5 millioner kroner til utvikling og oppgradering av møterom og undervisningsrom og mye av dette vil også kunne assosieres med nye og fleksible arbeids-, lærings- og vurderingsformer.  Alle beløp er summert over tre år (2013-15).

— Vi står på trygg grunn om vi sier at det ligger 20-25 millioner kroner i potten til en strategisk eCampus satsing.  Om vi også inkluderer betydelig oppgradering av IT infrastruktur, nettverk og sikkerhet de neste par årene så snakker vi nok egentlig om et vesentlig høyere beløp også, sier assisterende direktør Torbjørn Eeg Larsen, og legger til: 

— Det er altså ikke penger det står på. 

Mange prosjekter

Tengel Sandtrø er konstituert programleder for eCampus ved HiOA. Han presiserer at eCampus ikke er ett prosjekt, men mange prosjekter som alle skal bidra til bedre læring.

— Det er i dag en stor avstand mellom den tekniske og digitale standarden som er å finne i grunnskolen og arbeidslivet, til den papirbaserte opplevelsen på høgskolen. Det er litt beskjemmende at vi fortsatt har det sånn, sier Sandtrø.

— IKT-praksisen ved Høgskolen skal forbedres. Utfordringen ved å gjøre dette må være pedagogisk, men teknologien må også spille en rolle. I mange av prosjektene våre vet vi det pedagogiske målet, men teknologien er fortsatt ikke bestemt, sier Sandtrø.

— Sosiale medier er ikke så interessante som teknologier, bare bruken er interessant. Når medieseksjonen, med programansvar for eCampus, møter fakultetene som sitter med behovene vurderer vi alle digitale verktøy som mulige løsninger. Sosiale medier blir derfor ett av flere verktøy, uten at vi allerede nå kan si hvor mye det vil prege eCampus-satsningen, sier han.

Helt i startfasen

Programmet er fortsatt i startfasen, men flere prosjekter er allerede i gang, blant annet forelesningsopptak og arbeid med åpne og interaktive kollokviegrupper.

— Vi er mer ambisiøse i forhold til interaktive kollokviegrupper, forteller Sandtrø.

— Forelesningsopptak er ikke en omfattende del av programmet, da det er svært enkel teknologi som ligger bak.

— Læring må omfavne teknologier som er i bruk i det samfunnet vi utdanner til, altså bør alle informasjonskanaler som benyttes være basert på nytte, ikke av om de er sosiale eller papirbaserte, mener Sandtrø. Det ligger dermed ingen føringer i eCampus-programmet om mer bruk av sosiale medier, men i prosjekter som digitale kollokviegrupper og lignende prosjekter som for eksempel nettbaserte seminarer, forventes det at sosiale medier og web- og videokonferanser blir en viktig del av arbeidet.

— HiOA har som profesjonsutdanner et ansvar for digital dannelse hos dem vi utdanner, men dette ansvaret ligger hos det enkelte fakultet, da dette er snakk om innhold i utdanningen. eCampus handler om de pedagogiske praksisene, om metodene, og ikke om hva studentene skal lære, fortsetter Sandtrø.

Sosiale medier må inn på alle områder

HiOA har landets største lærerutdanning, et område hvor IKT og sosiale medier kanskje bør være ekstra godt representert fordi mange av dagens barn og unge er eksperter på ulike IKT-systemer og står registrert på flere ulike sosiale plattformer.

Helge Høivik, dosent ved HiOA mener også man bør se på andre løsninger.

— Sosiale medier bør ha en plass i lærerutdanningen, men da er det viktig at studentene lærer seg verktøyene grundig og jobber i sitt eget tempo. Her er det både faglige og pedagogiske hensyn en må tenke på, og det å uttrykke seg i det nye mediet bør stå i fokus.
Høivik bruker også selv de sosiale mediene som verktøy i sitt virke.

— Blant annet har Google glimrende verktøy til bruk i undervisning eller lignende arbeid. For eksempel sitter jeg nå med kolleger i Litauen og lager en søknad i google-documents. Altså må vi utvide begrepet sosiale medier. Det er i hovedsak en samhandling mellom mange, og det kan også være noe så trivielt som en søknad, sier han.

— Det er to sider ved sosiale medier. Produksjonsperspektivet er det jeg er opptatt av. Den andre siden som i hovedsak går på å fortelle hva man holder på med, bryr jeg meg lite om, sier Høivik.

Han mener skolene må ta til seg IKT og sosiale medier, samt benytte seg av nye undervisningsmetoder.

— Sosiale medier må inn i hverdagen på alle områder, mener Høivik og påpeker at han snakker om langt mer enn bare facebook når han omtaler sosiale medier.

— Sosiale medier handler om samhandling på alle mulige måter, og er blitt og vil fortsette å være en viktig del av samfunnslivet. Jeg ser på sosiale medier i en sosiologisk kontekst. Altså har produksjon og det å gjøre ting sammen mye å si for hva som bør oppfattes som sosiale medier. Det å utveksle informasjon om hva man driver med i skrivende øyeblikk, slik facebook er blitt, er ikke riktig hva jeg mener når jeg snakker om sosiale medier.

Khan Academy og MOOCs

Prosjekt som Khan Academy, MOOCs (Massive Open Online Courses) og mange av Googles verktøy bør, ifølge Høivik, være det vi snakker om når vi omtaler sosiale medier.

— Og det er denne typen sosiale medier som må inn i skolen. For eksempel laget datteren min for en stund siden et nettopplegg hvor hun presenterte en matematikkoppgave ved hjelp av powerpoint. Ved å filme presentasjonen og legge den ut på internett, for eksempel youtube, vil man oppfordre til gjenbruk, forbedring og kritikk, noe som er en svært viktig del av hva sosiale medier bør være, sier han.

Tilbakemeldinger er derfor det Høivik legger mest vekt på når han snakker om sosiale medier. Og dersom høyere utdanning skal benytte seg mer av de sosiale verktøyene er nettopp dette svært viktig.

— Det ligger et stort forbedringspotensiale i forhold til tilbakemeldinger. Det er for mye overflate. Man må tett innpå, være skarp og tydelig i sine tilbakemeldinger. Man må peke på konkrete ting som er bra og dårlig, mener Høivik.

Han trekker fram Khan Academy som et glimrende eksempel på hvordan sosiale medier kan bidra til bedre læring. Khan Academy er en non-profit organisasjon som legger ut undervisningsmateriell, som for eksempel opplærlingsvideo via youtube, gratis til sine brukere. Her kan studenter og forelesere meske seg i undervisningsmateriale man kan bruke som del av egen utdanning eller forelesning. Man kan hente inspirasjon og forbedre eller gi tilbakemeldinger basert på erfaringer.

— Studentene må få jobbe selv med å produsere og lage ting. De må jobbe mer sammen og lære av hverandre, sier Høivik og legger til:

— Det man husker etter endt skoledag er det man har laget selv, ikke det læreren sa. Og det er det sosiale medier handler om – lage ting, vise hva man kan, tilbakemelding og forbedring. I bunn og grunn ligger vel spørsmålet hvordan kan sosiale medier bidra til god læring?

Program for fremragende profesjonsutdanning

Sandtrø er ikke helt enig i Høiviks definisjon av sosiale medier.

— MOOC er vel ikke akkurat  sosiale medier, til det er det for stramme rammer. Sosiale medier har løsere grenser for hvem som er deltaker og hvem som er ikke-deltaker. Informasjonen flyter på tvers av rammer i motsetning til for eksempel Fronter hvor man får tildelt en rolle som enten lærer eller student.

Likevel vil sosiale medier ha en stor rolle å spille i eCampus-programmets videre utvikling.

— Åpenheten i sosiale medier er en klar fordel, men den blir også en utfordring. Særlig i profesjonsutdanning vil det oppstå utfordringer i forhold til sosiale medier med tanke på taushetsplikten. Da må vi enten anonymisere såpass mye at det ikke lenger rammes av taushetsplikt, eller så må vi begynne i en lukket plattform før vi lærer dem opp til hva som er gangbart i andre kanaler, sier Sandtrø.

— Uansett er dette et program som bør være relevant på alle måter og med en tilstedeværelse på alle høgskolens satsninger, sier Sandtrø.