Diskuterte den digitale framtiden i Washington

Forskerne og byråkratene som diskuterte hvilke muligheter som ligger i utviklingen av Massive Open Online Courses (MOOCS) under Transatlantic Science Week i Whasington, USA, var enige om en ting: MOOCS har ikke funnet sin form ennå. Ingen vet helt hvordan de nye teknologiske mulighetene både kan bedre undervisningen og gjøre utdanning mer tilgjengelig for alle.

– Vi må ikke tro at MOOCS enkelt kan utslette forskjellene mellom folk, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Matthew-effekten kan inntre

Han minnet om at per i dag er det ingen søramerikanske eller afrikanske utdanningsinstitusjoner som har et formelt samarbeid med MOOCS-plattformer.

— Matthew-effekten kan helt klart inntreffe: slik at de som har mye vil få mer, og de som har lite vil få lite. Forskjellene mellom rike og fattige innad i en del land er stor. Fremdeles er utdanning nøkkelen til likeverd, sier Torbjørn Røe Isaksen.

— Jeg tror ikke MOOCS kan fikse alt for oss, men jeg tror på teknologiske framskritt. En endring er ofte en endring til det bedre, sier kunnskapsministeren.

UiB-rektoren er optimist

Rektor Dag Rune Olsen er i likhet med kunnskapsministeren framtidsoptimist.

Han mener at digitale kurs har et klart demokratiserende potensiale, som vi har en plikt til å utvikle.

— Dette gir muligheter for en rimelig utdanning til mange. Å utvikle plattformene har en kostnad. Jeg tror tiden er inne for å knytte kontakt med kommersielle partnere nå, sier Dag Rune Olsen.

Dag Rune Olsen deler ikke skeptikernes frykt for at kollokvier, faglige diskusjoner og fellesskapet på lesesalen vil forsvinne ved de digitale kursenes inntreden.

— Vi trenger ikke frykte at studentene vil forsvinne fra campus, sier Dag Rune Olsen.

Høy frafallsprosent

Don Millard representerte den amerikanske National Science Foundation. Han mener de åpne nettstudienes inntreden i det pedagogiske universet har ført til en fornyelse av samtalen om hvordan vi lærer best.

— Hvilke bakgrunnskunnskaper du har fra før, er avgjørende for om du kommer til å ha nytte av undervisning via MOOCS. Vi ser at disse kursene har en ekstremt høy frafallsprosent. Dette kan skyldes at studentene melder seg på, starter, men finner ut at undervisningen foregår på et nivå som er for høyt for dem. De mangler de nødvendige bakgrunnskunnskapene, og finner dermed ikke undervisningen meningsfull.

Millard sier at nettundervisning dermed må være tilpasset den enkelte student.

— Vi må ta oss tid til å kartlegge den enkelte students forhåndskunnskaper. Da kan vi også gi MOOCS-undervisning med et personlig tilpasset innhold, sier han.

DIY-grader og tilpasset undervisning

Om den norske heltidsstudenten er på vikende front, er hun i sterkt mindretall i USA. Tre av fire amerikanske studenter har ikke utdanning som sin hovedaktivitet. Dette stiller nye krav til hvordan undervisningen skal strukturerers, mener Cathy Sandeen fra American Council on Education.

— Vi får alle skreddersydd reklamene våre på nettet. De blir spesiallaget til deg, ut fra hva du har søkt på før. Ville det ikke vært fint om utdanning kunne vært litt på samme måten? spør Cathy Sandeen.

Hvordan den nye formen for nettstudier og nettundervisning skal anvendes i Norge er ennå i test-fasen.

I sitt innlegg holdt rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, fram nødvendigheten av at studentene er motiverte for å lære. Selvstyrte nettstudier er krevende, og motivasjonen må være høy.

— MOOCS er verktøy. Men vi må huske på at «a fool with at tool is still a fool».