null Foto: Sara Johannessen/HiOA
null Foto: Sara Johannessen/HiOA

Til forsvar for forelesningen

Professor Arne Krokan vil forby forelesninger, mens NTNU-kollega Trond Andresen her fremmer et forsvar for den gode forelesningen.

Publisert   Sist oppdatert

I en artikkel i Khrono fra midten av juli etterlyser NTNU-professor Arne Krokan en overordnet plan for digitalisering av høyere utdanning i Norge, og han foreslår en forbud mot å holde tradisjonelle forelesninger.

NTNU-kollega Trond Andresen (bildet under) mener Krokan er på ville veier.

— Krokan har ingen forslag til hvordan man legger opp undervisning på en god måte i storskala format. selv har jeg 300 studenter i faget reguleringsteknikk. Forelesningen er en god måte å nå dem samtidig på. Det er ikke noe i veien med en god forelesning. Så snarere enn å forby denne undervisningsformen, vil jeg anbefale at mange flere tar i bruk informasjonsteknologi for å gi studentene mulighet for effektiv og god gjenbruk av nettopp forelesningene, sier Andresen.

Foreslår forbud mot forelesningen

— Det finnes mange tiltak, men ingen overordnet strategi. Det finnes ikke her på NTNU, og jeg vet ikke om noe norsk universitet som har det. Vi vet ikke hvor vi vil med digitaliseringen, sa professor Arne Krokan til Khrono tidligere i juli, og han la til: 

— Her har både Kunnskapsdepartementet og institusjonene en jobb å gjøre.

I artikkelen går han så langt som å foreslå å forby forelesningen, og begrunner det med:

— Det er en gjennomgående dårlig læringsform. Den er passiv, og de som bli utsatt for den har ingen mulighet til å påvirke innholdet. Det skulle være lov å forelese, men da må det søkes om dispensasjon, mener Krokan.

Han mener læringsprosesser bør utvikles fra det som var normen for 400 år siden til noe som fungerer bedre.

— Det er ikke fordi det gamle fungerer bra at vi holder på forelesningen som undervisningsform. Det er tradisjon og kultur som gjør det. Slik det er nå finnes det ikke et snev av incentiver til å gjøre noe mer enn å holde forelesning, sier Krokan.

Les også: Foreslår å forby forelesninger

Forelesninger varierer

Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, svarer kort på forslaget om å forby forelesninger:

— Tøv, sier han.

— Det er klart at 45 minutter prat uten mulighet for spørsmål fra studentene ikke er noen god forelesning, men det varierer. Hadde det vært meningsfylt å forby dårlige forelesninger ville vi gjort det, men å forby det helt mener jeg er feil vei å gå, fortsetter Haugstad. 

Han medgir imidlertid at Norge henger etter i digitaliseringen.

Til forsvar for den gode forelesning

Trond Andresen er amanuensis på Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU og når han underviser i reguleringsteknikk er det 300 studenter som tar dette faget.

— Det er veldig stor forskjell på hva som er fornuftig å gjøre når du underviser en gruppe på 20 studenter og når det er snakk om 300 studenter.

Andresen forteller at det han har gjort i året som har gått er at han har tatt opp alle forelesningene på video og lagt dem tilgjengelig for studentene.

— I tillegg har jeg i år innført en ekstra «redigerings-studentassistent» som løpende har lagt ut oppdatert innholdsfortegnelse over alle forelesningene og laget klikkbare stikkord i innholdsfortegnelsen, som bringer studenten direkte til den aktuelle forelesning og det aktuelle tidspunkt i videoopptaket. Dermed kan studentene finne raskt fram i videoene til akkurat der hvor jeg snakker om det temaet de er interesserte i. I dette har jeg fått utmerket støtte av NTNUs multimediesenter, forteller Andresen.

Han forteller at tilbakemeldingene fra studentene er veldig gode. Det betyr at mange studenter har anledning til å få med seg en forelesning de gikk glipp av, slik at de ikke blir hengende bak. 

— Det gir også supre muligheter til å repetere oppe i eksamensperioden, sier Andresen og slår fast:

— Gode forelesninger som blir gjort tilgjengelig for studentene kan være en minst like god løsning som mange andre undervisningsmetoder som lanseres under fanen digitalisering, med stor D.

Bruk av it i undervisningen

Andresen sier at hvis han høres litt ironisk ut i sine kommentarer så stemmer det. Han er lei av at man under en ny og store fane som heter digitalisering later som man skal og må finne opp alt på nytt.

— Dette såkalte «flipped classroom» er jo ikke noe annet enn det man i akademia kaller«tutorials» og har vært brukt i mange tiår. Heller enn å holde lange misjonerende foredrag og presentere powerpointer med store ord og framtidsvyer burde vi snakke konkret om hvordan vi kan bruke informasjonsteknologi på en god måte i dagens undervisning, sier Andresen.

Han forteller at selv har han prøvd det meste , og denne høsten skal han også prøve det noen nå kaller «flipped classroom».

— Jeg tok opp alle forelesninger jeg hadde på dette kurset sist høst, nå skal studentene få disse videoene i forkant og så skal vi møtes til diskusjon rundt temaene i forelesningene en gang i uka. Dette kurset har en størrelse - under 30 studenter - der dette kan være en fornuftig løsning, sier Andresen.

Var i mot opptak

Men han har en liten selverkjennelse til slutt:

— Jeg var også lenge i mot å gjøre opptak av forelesningene og å legge dem ut til studentene etterpå. Som mange andre var jeg bekymret for at ingen studenter ville komme på selve forelesningen, forteller han og legger til:

— Men det har altså vist seg å ikke være noe stort problem, sjøl om det kommer noen færre i auditoriet.

Og dermed avslutter Andresen:

— Jeg er altså kort fortalt lei av dem som prediker om digitaliseringen som om det skal handle om å finne opp helt nye undervisningsformer og løsninger. Vi må få dette ned på jorda. Etter mitt syn handler det enkelt nok om å ta i bruk, og utveksle erfaringer om, informasjonsteknologi i dagens undervisning, og det er mange kolleger allerede godt i gang med.