Varsler i NSO

Derfor publiserer Khrono saken om NSO-varslene

Redaktør Tove Lie forklarer.

Publisert Oppdatert

Khrono publiserer i dag en sak, og omtaler tre varslingssaker, som gjelder ledere i Norsk studentorganisasjon (NSO). Den delen av ledelsen som ikke er omvarslet, samt sekretariatslederen og en organisasjonskonsulent har gjennom et nylig nedsatt varslingsutvalg henlagt sakene, og funnet at det ikke er hold i påstandene i de tre varslene. NSOs administrative ledelse (sekretariatet) og deler av politisk ledelse har ønsket å legge lokk på saken, og varslene er omfattet av taushetsplikt.

Etter grundige presseetiske og redaksjonelle vurderinger velger Khrono likevel å publisere en sak om varslene, noe av innholdet i dem og hvordan sakene er blitt håndtert innad i organisasjonen.

Norsk studentorganisasjon (NSO) er landets største interesseorganisasjon for 30 ulike studentdemokratier ved norske universiteter og høgskoler. Institusjonene der NSO har medlemslag teller til sammen rundt 240.000 studenter. NSO er en lobbyorganisasjon som også er et springbrett for mange for en videre karriere i politikken og/eller arbeidslivet forøvrig. Mange unge kvinner og menn får sine første erfaringer med politisk arbeid og får vekket sitt samfunnsengasjement, nettopp via NSO.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Khrono mener at når tre av disse unge varsler om frykt, ubehag og redsel for konsekvensene både for seg selv og eventuelt det lokallaget de representerer, hvis de sier fra om ubehagelige opplevelser rundt det de opplever som mobbing og trakassering i organisasjonen, så er det en sak av offentlig interesse.

Det er også av offentlig interesse, og ikke minst vil det være av interesse for de 240.000 studentene som organisasjonen representerer, hvordan organisasjonen håndterer varsler mot sine ledere.

Organisasjonen har nylig vedtatt nye etiske retningslinjer for en trygg organisasjon.

Khrono har vurdert saken opp mot pressens etiske regelverk der man skal være varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige forhold, og spesielt når det gjelder «unge lovovertreder» (Vær varsom-plakaten §4.7, red.mrk).

Det er vår vurdering at en fullstendig anonymisering av både organisasjonen og de omvarslede vil føre til at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke, det er ikke mer enn to større studentorganisasjoner i landet. Vi har også vurdert det slik at omtaltes identitet, samt organisasjonens størrelse og samfunnsrolle har «klar relevans for de forhold som omtales».

Vi har likevel valgt å ikke bruke navn og bilde på de involverte i varslingssakene, dette for å unngå en direkte digital søkbar identifisering både nå, og i ettertid.

De omtalte varslenes innhold er også i hovedsak basert på anonymiserte kilder. Pressen skal være varsom med bruk av anonyme kilde, men vår vurdering er at varslingssaker er en type saker som kan forsvare bruk av nettopp anonyme kilder. Påstander om kritikkverdige forhold i en betydelig maktorganisasjon med stor politisk påvirkningskraft, samt organisasjonens håndteringer av disse påstandene, har offentlighetens interesse, og ikke minst studentoffentlighetens interesse.

Tove Lie, ansv.redaktør i Khrono

Powered by Labrador CMS