Lærerstudenter på Stord/Haugesund stryker minst

(Ett tall korrigert, kommentar fra Petter Aasen, rektor Sørøst-Norge lagt til, karaktertall for NTNU lagt inn 23. juni.)

Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) oppnår minst stryk, 15 prosent, og best snittkarakter på 2,3 på vårens nasjonale deleksamen i matematikk for lærerstudenter. 

— For vår del er dette særdeles gledelig resultat, sier rektor på HSH, Liv Reidun Grimstvedt, til Khrono og legger til:

— Gruppestørrelsen gjør at det er mulig å jobbe tett og godt sammen med studentene, noe som kan være en av grunnene til resultatet. 

Grimstvedt forteller at på hennes høgskole var det denne våren studentene på trinn 1-7 som tok deleksamen.

Stor variasjon på Sørøst-Norge

I den andre enden av skalaen for snittkarakter finner vi Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) og deres studenter i Telemark og Drammen. De har snittkarakter godt under 1 og strykprosenten i Telemark ligger på 46,2 prosent og i Drammen på hele 67,7 prosent.

Studentene ved HSN i Vestfold og i Sandvika gjør det langt bedre enn sine medstudenter i Telemark og Drammen og her ligger strykprosenten godt under landsgjennomsnittet på henholdsvis 24,3 og 29.

På HSN var det studenter fra begge studiegrupper som tok deleksamen i matematikk i mai.

Her finner du noen forklaringer på resultatene: Fire av ti strøk i matematikk

Mange leverte blankt i Drammen

Rektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), Petter Aasen, forteller til Khrono at fakultetsledelsen orienterte ham tidlig om at det store flertallet av studenter som tok prøvene på Campus Drammen, leverte blank besvarelse.

— På denne prøven er som kjent stryk lik bestått. Det vet studentene. Resultatet av prøven gir med andre ord ikke et bilde av studentenes kunnskap eller mangelfulle kunnskap i matematikk, men synes heller å vise at studenter tenker strategisk. De prioriterer arbeidsinnsats der det gir uttelling, sier Aasen, og han legger til:

— Vi har indikatorer som viser at det er god grunn til rette oppmerksomheten mot grunnskolelærerstudentenes og andre studenters kunnskaper i matematikk. Det gjør HSN og sikkert også andre læresteder, men de nasjonale prøvene synes ikke å være en god målestokk slik de i dag gjennomføres. 

NOKUT er bekymret

Direktør for NOKUT, Terje Mørland, trekker fram at resultatene fra i vår viser en tredobling av stryktallene sammenlignet med tilsvarende eksamen som ble avholdt sist høst.

— NOKUT skal nå gjennomføre en grundig gjennomgang av eksamensresultatene sammen med representanter fra institusjonene som hadde studenter oppe til eksamen. Vi vil også koble resultatene opp mot annen bakgrunnsdata og komme med våre analyser i en samlet rapport senere i sommer, sier Mørland og legger til:

— Resultatet taler for seg selv, og det er altfor dårlig. Universitetene og høyskolene må nå brette opp ermene og gjøre noe med dette. NOKUT kommer til å gå grundig inn og analysere resultatene for å se om vi kan peke på mulige årsaker, for på den måten å kunne hjelpe utdanningsinstitusjonene.

997 studenter på grunnskolelærerutdanningen var 11. mai oppe til eksamen i undervisningskunnskap i brøk, desimaltall og prosentregning. Den nasjonale karakterfordelingen viser at hele 37 prosent strøk på eksamen, mens kun 0,6 prosent, eller 6 studenter, oppnådde toppkarakter. Gjennomsnittskarakteren er E.

Forskjellige studentgrupper

Etter at tallene ble kjent er det flere som har trukket fram at det er naturlig å tenke at matematikkgrunnlaget og interessen blant de studentens om tar grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 med matematikk er større enn for grunnskolelærerstudenter som tar trinn 1-7, der matematikk er ett av flere obligatoriske fag.

Denne våren var 80 prosent av studentene nettopp fra trinn 1-7.

I faktaboksene til høyre vil du se resultatene der vi har skilt mellom de utdanningene der bare studenter på trinn 1-7 er testet (gul), der det bare er trinn 5-10 (grønn) og der det er studenter fra begge de to retningene som har tatt eksamen (blå).

HiOA er bekymret

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) oppnådde man de beste resultatene nasjonalt når studentene på 5.-10. trinn gikk opp til den nasjonale prøven høsten 2015. Nasjonalt sett gjør HiOA det også godt sammenlignet med de andre institusjonene på 1-7. trinn, men de er likevel bekymra over det lave nivået.

— Hvis vi ser på oppnådd snittkarakter er HiOA blant de beste institusjonene som bare har hatt studenter fra trinn 1-7 oppe denne gangen, påpeker studieleder Vibeke Bjarnø.

Hun forteller at resultatene har vært et samtaleemne i ledergruppa ved instituttet tirsdag, og at man er bekymret for tallene.

— Selv om vi ligger godt an nasjonalt er vi ikke fornøyd med nivået på resultatene. Det at studenter på 1.-7. trinn etter to år hos oss fortsatt ikke mestrer den grunnleggende matematikken , bekymrer oss. Det kan se ut til at studentene undervurderer vanskeligheten i oppgavene, noe det ser ut til at mange som kaster seg på debatten også gjør. Eventuelt da at de overvurderer sine egne ferdigheter. Vi vil gjerne gjøre alt vi kan for å få til dette på en bedre måte, men det er ikke mulig uten at studentene forplikter seg fullt ut, poengteres det fra ledergruppa til Bjarnø.

— Vi kan gjerne sette inn ressurser og tiltak både i 1. og 2. studieår, men det er da til studenter som forplikter seg og forstår at en må være tilstede på undervisning og selv legge inn en betydelig innsats. Vi er helt nødt til, som vi har gjort i alle år, å fortsette å stille strenge krav til de som skal sertifiseres som lærere, legger hun til.

Hele karaktersettingen for nasjonal deleksamen våren 2016

* Khronos beregning.

Kilde: NOKUT