Norge investerer i superdatamaskin

Norge går inn et konsortium av nordiske land, sammen med Belgia, Tsjekkia, Estland, Polen og Sveits som har som mål å etablere en superdatamaskin som skal gi svært stor regnekraft. Maskinen skal plasseres i CSC Datacenter i Kajaani i Finland.

Landene vil finansiere halvparten, og konsortiet vil søke EU-kommisjonen om resten. Til sammen betyr det en investering på opp mot 1, 8 milliarder norske kroner, går det fram av en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

— Superdatakraft kan hjelpe oss til å løse store vitenskapelige og samfunnsmessige utfordringer, for eksempel innenfor helse, klima og sikkerhet. Dette er teknologi som krever store investeringer og sterke fagmiljøer. Derfor samarbeider vi med flere andre europeiske land om å opprette superdatamaskiner, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Kan løse nye oppgaver

Norges bidrag på 40 millioner skal gå gjennom selskapet Uninett Sigma2 AS, der Gunnar Bøe er leder. Uninett Sigma2 har ansvar for å anskaffe, drifte og videreutvikle den nasjonale e-infrastrukturen for tungregning og datalagring.

— Hvorfor er denne satsingen så viktig?

— Den vil bety at forskere kan få mulighet til å løse problemer og lage modeller som er for store for våre norske regneressurser, sier Bøe og viser til områdene som er listet opp i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.

Disse er:

• Innenfor helsefeltet er superdatamaskiner et viktig verktøy for eksempel i arbeidet med å bekjempe antibiotika- og multiresistente bakterier og til å utvikle nye medisiner. Tungregning kan brukes til å oppdage sykdommer tidlig, utvikle nye behandlingsmetoder og medisiner, og til å forstå mer om hvordan menneskehjernen fungerer.
• Værmelding og varsling av ekstremvær er også helt avhengig av superdatamaskiner. I tillegg kan de brukes til å lage prognoser for klimautviklingen.
• Nasjonal sikkerhet har også stor nytte av superdatamaskiner, som kan brukes til å utvikle krypteringsteknologier, samt oppdage og håndtere cyberangrep.
• For industri og bedrifter får tungregning en stadig større innvirkning, fordi det bidrar til å redusere veien fra design til produksjon betydelig, samtidig som det minsker kostnader, øker ressurseffektiviteten og forenkler beslutningsprosesser.
• Solens ytre lag er aktive og er kilde til både solvind og solstormer som påvirker jordens magnetfelt, satellitter og elektronikk. Mekanismene bak denne solaktiviteten er fortsatt til dels ukjente, men ved hjelp av tungregning er det nå potensielt mulig å komme til bunns i mange av disse årsakssammenhengene.

I verdensklasse

Iselin Nybø påpeker at det europeiske partnerskapet vil gi Norge regnekraft i verdensklasse.

— Neste generasjon tungregningsmaskiner kan utføre minimum en milliard milliarder beregninger i sekundet. Ved å gå sammen med andre europeiske land, vil Norge få tilgang til sterkere og raskere tungregningsmaskiner enn vi ellers ville fått, sier Nybø.

EU har etablert programmet EuroHPC JU for å kanalisere finansiering av store supercomputere, slik at Europa kan hevde seg i konkurransen med Kina, USA og Japan på dette feltet.

— Tungregning muliggjør mer innovasjon, ikke minst i kombinasjon med andre teknologier som kunstig intelligens. Til nye gjennombrudd i helseforskningen må vi ha tungregning. Vi trenger regnekapasitet i verdensklasse slik at forskning og næringsliv kan utvikle tjenester og løsninger som kan konkurrere internasjonalt. Norge kan ikke gjøre dette alene, og da peker land i Nord-Europa seg ut som naturlige samarbeidspartnere. Dette er en langsiktig investering i viktig digital infrastruktur, sier digitaliseringsminister Nicolai Astrup.

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste nyheter:

Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake

Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk

Khronos store julequiz