Kompetanserapport: Bekymret for frafall og svak it-kompetanse

Publisert - Sist oppdatert
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner fikk kompetanserapporten i dag. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner fikk kompetanserapporten i dag. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Kompetanse. Professor Steinar Holden skal kartlegge Norges kompetansebehov. Nå har han levert første rapport, som er en kartlegging av nå-situasjonen. Rapporten trekker fram frafall i videregående skole som et viktig problem.

I 2016 var det 1 av 5 i aldersgruppen 25-64 år som hadde grunnskolen som sin høyeste utdanning.

Ifølge økonomiprofessor Steinar Holdens første kompetanserapport er dette en relativt høy andel sammenlignet med andre OECD-land.

Økonomiprofessor Steinar Holden. Foto: UiO

Økonomiprofessor Steinar Holden. Foto: UiO

Kun 59 prosent av elevene innen fag- og yrkesopplæring fullfører i løpet av fem år. For studieforberedende er tilsvarende tall 86 prosent.

Årsakene

I rapporten ser man også på årsakene til frafall, selv om noen slutter fordi de faktisk har funnet mer meningsfulle aktiviteter, gjelder dette de færreste.

Langt de fleste slutter som følge av psykiske vansker, feilvalg, svak motivasjon, vansker med å få læreplass eller svake ferdigheter som hindrer dem i stand til å fullføre.

Det er i industrien og hos råvare-produsentene det største fallet i sysselsetting skjer. Dette er en ytterligere dokumenta-sjon på at vi må få en dreining i Norge mot mer kunnskaps-drevet næring.
Dag Rune Olsen
Rektor, UiB

Man mener å vite at problemene ofte har startet langt tidligere, med svak læring også i grunnskolen.

Studier i OECD viser at unge med svakt læringsutbytte har større risiko enn andre for å stå utenfor arbeid, utdanning og opplæring.

For at flere skal fullføre videregående, er det viktig at både grunnskolen og videregående opplæring legges opp på en måte som er motiverende for alle elever.

Vil fornye kompetansepolitikken

— Arbeidslivet er i rask endring, og behovet for mer kompetanse og faglig påfyll øker. For å gi alle mulighet til å fornye kompetansen sin og stå lengre i jobb, så må vi vite mer om hva slags kompetanse vi trenger i fremtiden, sier statsråd i Kunnskapsdepartementet Jan Tore Sanner i en pressemelding.

Statsråd Jan Tore Sanner. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Statsråd Jan Tore Sanner. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Sanner tok imot den første delrapporten fra Holden.

— Regjeringen har som mål at ingen skal gå ut på dato, og denne delrapporten vil bli en viktig del av arbeidet med å fornye, løfte og styrke kompetansepolitikken, fortsetter Sanner.

Se også: Første rapport fra kompetanseutvalget

— Stor kartlegging

Utvalget ble nedsatt i mai 2017, og består av forskere og representanter fra arbeidslivets parter og departementer.

— Formålet har vært å gi en samlet og oversiktlig beskrivelse. Vi har kartlagt en stor mengde undersøkelser, analyser og datakilder, forteller Holden.

Han fortsetter:

— Samtidig understreker vi i rapporten at det ikke har vært tid til å behandle hele bredden i problemstillingene allerede i første rapport. Jeg ser frem til å arbeide videre med analyser av Norges fremtidige kompetansebehov, sier utvalgsleder Holden, som holder til på Universitetet i Oslo.

Utvalget ble oppnevnt av daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i mai 2017.

Oppdraget er å finne ut hva slags utdanninger Norge trenger og hvor stor kapasitet utdanningene skal ha. Utvalget skal bidra til mer forskning og utnytte allerede eksisterende undersøkelser og analyser på området på en bedre måte, går det fram av en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Les også: Vil vite mer om behovet for utdanning i framtida

— Store endringer i arbeidsmarkedet

Dag Rune Olsen er rektor på Universitet i Bergen. Han har fulgt med på framleggingen av den første kompetanserapporten, og mener Holden presenterer flere interessante funn.

Dag Rune Olsen, rektor UiB. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Dag Rune Olsen, rektor UiB. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Vi ser jo at dette er en overordnet kartlegging av situasjonen, men mener likevel rapporten inneholder flere interessante funn, sier Olsen til Khrono.

Ett av funnene Olsen mener er interessant er at man sier at de framskrivninger av behov i arbeidsmarkedet som man tidligere har drevet med, framover vil bli svært vanskelig.

— Dette fordi arbeidsmarkedet og dermed arbeidskraftbehovet endrer seg så raskt, og det er verdt å merke seg, mener Olsen.

Han ser også at man i Norge har en relativt sett høyt kompetansenivå i arbeisdsstokken, men han mener det er noe bekymringsfullt at man ikke skårer så bra på it-kompetanse sett i snitt mot OECD-land.

— Må dreie i kunnskapsretning

— Det er i industrien og hos råvareprodusentene det største fallet i sysselsetting skjer. Dette er en ytterligere dokumentasjon på at vi må få en dreining i Norge mot mer kunnskapsdrevet næring og at manuelle rutinejobber i større og større grad blir ivaretatt maskinelt, sier UiB-rektoren.

Olsen trekker fram at det derfor som man tidligere har vært inne på i mange sammenhenger blir viktigere og viktigere med etter- og videreutdanning, og at arbeidslivet og kunnskapssektoren må samarbeide enda bedre.

— Her på Vestlandet sitter vi jo midt i alle disse problemstillingene, og jeg synes vi allerede har fått etablert mange spennende sentre og tiltak der arbeidsliv, næringsliv og kunnskapssektoren har satt seg sammen og samarbeider på nye måter. Ett av flere eksempler her er MediaCity, trekker Olsen fram.

Åtte konklusjoner i første rapport

I den første rapporten trekker man i rapporten fram åtte ulike konklusjoner som blir utdypet i sammendraget.

Dette er:

  1. Kompetansenivået i Norge er bra, men det bør bli bedre
  2. For stor andel av de unge fullfører ikke videregående opplæring
  3. Det er betydelige rekrutteringsproblemer for noen yrker
  4. Tilgangen på kompetent arbeidskraft følger bare delvis etterspørselen
  5. Arbeidslivet er en sentral læringsarena
  6. Utenforskap og svak kompetanse er gjensidig forsterkende
  7. Kompetansebehov er vanskelige å forutse på lang sikt
  8. Digitalisering og automatisering endrer kompetansebehovene

Se også: Første rapport fra kompetanseutvalget

Fakta

Sentrale funn fra Kompetanseutvalg, første rapport

  • Kompetansenivået i Norge er bra, men det bør bli bedre.
  • Det er betydelige rekrutteringsproblemer for noen yrker.
  • Tilgangen på kompetent arbeidskraft følger bare delvis etterspørselen.
  • Arbeidslivet er en sentral læringsarena.
  • Digitalisering og automatisering endrer kompetansebehovene.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Fakta

Kompetansebehov-utvalget

Dette er medlemmene av kompetansebehovs-utvalget

  • Professor Steinar Holden, Oslo, leder
  • Seniorrådgiver Johannes Sørbø, Oslo
  • Seniorrådgiver Marianne Tønnessen, Oslo
  • Professor Hildegunn Ekroll Stokke, Trondheim
  • Professor Kjetil Bjorvatn, Bergen Senior Vice President Laxmi Akkaraju, Bærum
  • Forskningsleder Birgit Abelsen, Alta
  • Avdelingsnestleder Liv Sannes, Oslo
  • Kompetansedirektør Are Turmo, Oslo
  • Fagsjef Hanne Jordell, Oslo
  • Seniorrådgiver Rolf Edvard Stangeland, Oppegård
  • Seniorrådgiver Bente Søgaard, Oslo
  • Spesialrådgiver Trond Bergene, Skedsmo
  • Spesialrådgiver Hanne Børrestuen, Nittedal
  • Seniorrådgiver Tormod Skjerve, Son
  • Seniorrådgiver Ragnhild Nersten, Bærum
  • Avdelingsdirektør Bjørn Kristen Barvik, Oslo
  • Avdelingsdirektør Tone H. Sollien, Asker

Yrkesfag. Det er yrkesfagets år og onsdag ble et nasjonalt senter for yrkesfag åpnet på OsloMet. Universitetet har det største samlede fagmiljø på yrkesfag i Norden.

Ny pensjon. Et klart flertall hos alle sammenslutningene hos arbeidstakerne stemte ja til ny offentlig pensjonsordning.