Utdanning på Svalbard

Longyearbyen 20151218. Det er ventet vindkast på 40-50 meter i sekundet enkelte steder på Svalbard fredag. Vindkastene kan bli så sterke at situasjonen kan bli oppgradert til ekstremvarsel. Foto: Torgeir Prytz / NTB scanpix
Utredning. Svalbard skal få ny strategi for forskning og høyere utdanning.

Regjeringen har satt i gang arbeidet med å utarbeide en overordnet strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard. I tillegg skal det utarbeides en egen forskningsstrategi for Ny-Ålesund, slik det ble varslet i Svalbardmeldingen.

— Vi ønsker at Svalbard skal videreutvikles som plattform for nasjonal og internasjonal forskning, høyere utdanning og miljøovervåking i verdensklasse. Da må infrastruktur og forskningsmuligheter utnyttes enda bedre på tvers av institusjoner og nasjonaliteter. Det krever samarbeid, koordinering og åpenhet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

I strategien vil regjeringen trekke opp noen overordnede mål, prioriteringer og premisser for en vellykket videre utvikling av forskning og høyere utdanning på Svalbard.

Forskningsrådet er bedt om å komme med innspill til overordnet strategi, mens UNIS i Longyearbyen skal bistå med den delen som gjelder høyere utdanning på Svalbard.

UNIS er universitetssenteret på Svalbard, som er spesialisert på arktiske studier og er verdens nordligste utdanningsinstitusjon. I 2015 hadde UNIS 690 studenter fra 44 land. 

I tillegg til dette skal det utvikles en egen forskningsstrategi for Ny-Ålesund. I pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet heter det at Norge gjennom flere tiår har lagt til rette for at Ny-Ålesund kan utvikles som en attraktiv plattform for internasjonalt, naturvitenskapelig forskningssamarbeid. Nå skal dette videreføres og styrkes gjennom tydeligere strategiske prioriteringer og bedre faglig og praktisk koordinering av virksomheten i Ny-Ålesund, går det fram av pressemeldingen. Forskningsrådet er blitt bedt om å gjøre denne jobben, men med innspill fra alle aktører som har aktivitet i Ny-Ålesund.

HiOA-ledelsen på Amerika-tur

PublisertLørdag, 21. oktober 2017 - 0:35-OppdatertLørdag, 21. oktober 2017 - 0:35
Ut på tur. Rektor Curt Rice og resten av ledelsen ved HiOA på USA-tur.

Fredag avsluttet toppledelsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus en ukestur i USA. Rektor Curt Rice har hatt med seg en direktør, to senterledere, noen dekaner og prorektorene sine på rundtur til ulike universiteter i USA.

Temaet for turen har vært bruk av teknologi i klasserommet, og de har blant annet besøkt University of Maryland, Georgetown, Gallaudent, IBM, Penn, Harvard og til slutt Southern New Hampshire University og MIT.

Og skal vi tro facebookoppdateringene hos rektor har det vært å gå fra det ene inspirerende møtet til det andre.

(Bildet. Ved Benjamin Franklin-statuen, grunnleggeren av University of Pennsylvania)

 

Katapultsentre til Agder og Sintef

PublisertFredag, 20. oktober 2017 - 21:53-OppdatertFredag, 20. oktober 2017 - 21:58
Satsing. Sintef og Agder skal satses på i Norsk Katapult. 50 mill. følger med.

Sintef Raufoss Manufacturing AS og Elkem AS er tatt opp i den nye ordningen Norsk katapult. De får i oppdrag å etablere nasjonale testsentre som skal være et tilbud til innovative bedrifter fra hele landet.

Fredag ble det også offentliggjort at et nytt nasjonalt katapultsenter for framtidens materialer – FutureMat – skal etableres på Sørlandet. Ambisjonen er å etablere et senter som er teknologisk verdensledende, og samtidig et lavterskeltilbud for Norges mange små og mellomstore bedrifter. 

Det er hele 38 industrimiljøer fra hele landet har søkt om opptak og regjeringen har satt av 50 millioner i statsbudsjettet til å etablere ordningen. I dag ble det offentliggjort at Sørlandet er blant de to vinnerne, noe som innebærer en tildeling på over 20 millioner kroner.  

SINTEF Raufoss Manufacturing AS og Elkem AS er tatt opp i den nye ordningen Norsk katapult. De får i oppdrag å etablere nasjonale testsentre som skal være et tilbud til innovative bedrifter fra hele landet.

Norwegian Manufacturing Technology Center (NMTC) i Raufoss skal være et nasjonalt senter for læring og innovasjon på tvers av bransjer, med fokus på avansert produksjon. Senteret skal være en pådriver i å gjøre norsk vareproduserende industri grønnere, smartere og mer nyskapende. Bedrifter skal oppleve høyere produktivitet, raskere innovasjonstakt og redusert risiko på veien fra idé til marked. Bak satsingen står SINTEF Raufoss Manufacturing AS, som har med seg en rekke samarbeidspartnere fra hele landet.

Regjeringen har satt av 50 millioner til etablering av de første katapultsentrene. I forslag til statsbudsjett for 2018 blir ordningen foreslått doblet, til 100 millioner. Av årets midler blir NMTC tildelt inntil 24 millioner, mens FutureMat tildeles inntil 21,5 millioner. Midlene skal gå til investering i utstyr og kompetanse- og tjenesteutvikling. Tilskuddene blir møtt med like store, eller større, investeringer fra miljøene selv. Rammene kan bli noe annerledes etter forhandlinger om kontrakter, heter det i en melding fra Siva.

(Bildet: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner offentliggjorde de to første katapultsentrene, her sammen med (fra venstre): Espen Susegg (Siva), Gro Eide (Elkem), Svein Terje Strandlie (SRM)).

Får jobb i Innlandet

PublisertTorsdag, 19. oktober 2017 - 9:51-OppdatertMandag, 23. oktober 2017 - 12:23
Ny jobb. Åse Marie Bendiksen i NRK tilbys stillingen som dekan i Innlandet.

Programutvikler Åse Bendiksen tilbys stillingen som dekan ved fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi ved Høgskolen i Innlandet.

Det ble vedtatt på høgskolestyremøte 17. oktober, og vedtaket var i tråd med innstillingen.

Nåværende dekan ved avdeling for TV-fag, Hege Michelsen, er innstilt som nummer to.

Dermed har styret gjort alle dekanansettelsen ved Høgskolen i Innlandet. De nye dekanene tiltrer 1. januar 2018.

Fra før har Peer Jacob Svenkerud fått jobben som dekan for Handelshøgskolen i Innlandet - Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, Ingrid Guldvik som dekan ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap og Morten Ørbeck som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk.

Dessuten tiltrådte Karin Julsrud som dekan ved fakultetet Den norske filmskolen fra 1. august i år.

Les også: Tre nye dekaner på Høgskolen i Innlandet

Åse Bendiksen (51) ble tidligere i år ansatt som prosjektleder for NRKs nysatsing Norge Direkte, skriver Medier24. Hun kom da fra jobben som programutvikler i NRK.

Bendiksen er et erfarent og kjent navn i norsk TV-bransje, og har vært innom flere av de store kanalene. Hun har tidligere vært programdirektør i TV3, og jobbet i produksjonsselskapene Mastiff, Nordisk Film & TV og Rubicon. Hun står blant annet bak 71 grader nord, en av Norges lengstlevende TV-suksesser. 51-åringen har også flere perioder i NRKCVen, ifølge Medier24.

Bendiksen er utdannet ved Høgskolen i Lillehammer, med en bachelor i tv-produksjon.

(Foto: NRK)

BI og NHH blant topp 100

PublisertMandag, 16. oktober 2017 - 15:55-OppdatertMandag, 16. oktober 2017 - 17:11
Rangering. Både BI og NHH er med på liste over verdens beste Executive MBA.

Handelshøyskolen BI kommer på 38. plass over de beste programmene i verden med sitt Executive MBA-program som høgskolen har i samarbeid med Fudan Universitetet i Shanghai, og på 99. plass med sitt eget program, som tilbys i Nydalen. Rangeringen gjøres av Financial Times.

— Vi er svært glade for denne rangeringen. Det viser at vårt langvarige samarbeid med School of Management ved Fudan Universitetet i Shanghai gir uttelling for våre studenter, for våre alumni og for BI. Høyere utdanning på dette nivået har blitt en internasjonal konkurranse- og samarbeidsarena. Gjennom å kombinere det beste fra to skoler har vi utviklet et program som stadig blir mer attraktivt på den internasjonale arenaen sier rektor ved BI, Inge Jan Henjesand.

Norges Handelshøyskole (NHH) er på 88. plass på kåringen til Financial Times over de beste Executive MBA-programmene i verden. Det er første gang på sju år at NHH er med på listen over de 100 beste.

— Vi har jobbet grundig med å utvikle hele vårt etterutdannings-tilbud, blant annet med en ny sjømat-MBA. At vi nå er inne på denne rangeringen tar jeg som en bekreftelse på at vi er på rett vei, sier NHH-rektor Øystein Thøgersen, ifølge NHHs nettside.

Executive MBA er en erfaringsbasert mastergrad for ledere med lang arbeidserfaring. NHH deltar med tre MBA-programmer i rangeringen: MBA i Strategisk ledelse, MBA i økonomisk styring og ledelse og MBA i Global Seafood.

— Vi har lykkes med vår ambisjon om å være fullt ut relevante i temavalgene på kursene. Et svært godt eksempel er programmet i strategisk ledelse, der vi har fått veldig gode tilbakemeldinger. For ledere blir beslutningene stadig mer komplekse, det er mer krevende å realisere strategiene og konsekvensene av feil beslutninger blir større nå enn før. I denne konteksten blir etterutdanningen enda viktigere, sier Thøgersen.

16 kriterier inngår i den endelige rangeringen. Kandidatens lønn- og karriereutvikling betyr mest. Internasjonalt innslag blant studenter og stab, samt kvinneandel teller også med. I tillegg kommer kunnskapsproduksjon i form av faglig kvalitet (doktorgrader) og forskningspublisering.

Det er Kellogg/HKUST Business School i Kina som topper listen.

Rangeringen er en av fem som inngår i Financial Times’ samlerangering European Business School, som kommer i desember, skriver NHH på sine nettsider.

Med ny lærebok til Aserbajdsjan

PublisertFredag, 29. september 2017 - 21:09-OppdatertFredag, 29. september 2017 - 21:15
Bok. Ny aserbajdsjansk lærebok i fotojournalistikk fra Jon Petter Evensen m.fl.

Jon Petter Evensen har ledet arbeidet med en helt ny lærebok i fotojournalistikk for studenter i Aserbajdsjan.

Sammen med Ibrahimphasa Babayev, Aynur Bashirov og Aliakhber Muradov har han de siste fire årene jobbet med å ferdigstille boka, som har blitt til som en del av et prosjekt fasilitert av BBC Media Action og støttet av Europarådet.

Boka er en grunnbok for fotojournaliststudenter og flere tidligere studenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), aserbajdsjanske og internasjonale fotojournalister har bidratt med bildemateriale, heter det i en melding fra høgskolen.

Boka er en del av en serie på fire oppdaterte lærebøker for unge aserbajdsjanske journalist- og fotojournaliststudenter.

 Les mer om serien på Europarådets nettsider

I et tidligere intervju med Khrono fortalte Evensen om prosjektet der han er med på å kurse opposisjonelle flere steder i verden.

— Jeg gjør oppdrag for BBC Media Action og IREX Europe, det er ideelle organisasjoner som reiser rundt og kurser opposisjonelle, journalister og fotojournalister i land der både utdanningssystemet ikke er det beste og der presse- og ytringsfriheten ikke er en selvfølge, sa Evensen.

2-3 ganger i året, gjør han dette i land som Aserbajdsjan, Hviterussland og Ukraina. Sammen med andre lokale kolleger og lærere har han altså nå vært med på å skrive en lærebok i journalistikk og fotojournalistikk i Aserbajdsjan. 

Ny prorektor på Kristiania

PublisertFredag, 22. september 2017 - 14:52-OppdatertFredag, 22. september 2017 - 14:52
Ny jobb. Trine Johansen Meza er ny prorektor ved Høyskolen Kristiania.

Trine Johansen Meza er ansatt som prorektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Stillingen er nyopprettet ved Høyskolen Kristiania, som framover også skal favne over Westerdals Oslo ACT. Med dette styrkes rektoratet, som nå består av en rektor, en prorektor for utdanning og Meza som ny prorektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, går det fram av en pressemelding fra Høyskolen Kristiania.

— Jeg er skikkelig stolt og spent på oppgavene som kommer. Det er spennende å være den første prorektoren for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid i Høyskolen Kristianias historie, sier Meza i en pressemeldingen.

Førsteamanuensis Trine J. Meza har vært instituttleder ved Institutt for helsefag på Høyskolen Kristiania siden 2015. Da kom hun fra stillingen som seksjonssjef for evaluering og tilsyn i Tilsynsavdelingen i NOKUT.

Hun sier at hun ser fram til å sette forskning i fokus ved høyskolen når hun tiltrer i rollen 1. oktober.

—  Nå skal vi sette forskningen og det kunstneriske utviklingsarbeidet i system. Den viktigste oppgaven framover blir å øke volumet på ekstern finansiering , sier hun.

Volda-professor blir sjefredaktør

PublisertFredag, 15. september 2017 - 15:13-OppdatertFredag, 15. september 2017 - 15:13
Ny jobb. Oscar Westlund har fått verv i tidsskriftet Digital Journalism.

Oscar Westlund (38), professor II ved Høgskulen i Volda, har fått vervet som sjefredaktør i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Digital Journalism, det skriver Høgskulen i Volda på sine hjemmesider. Westlund tar over vervet etter professor Bob Franklin ved Universitetet i Cardiff.

Digital Journalism er et tidsskrift som kommer på papir og PDF, og er eid av det britiske akademiske forlaget Routledge. Tidsskriftet har eksistert i fem år og publiserer ti utgaver i året.

Det var avgått redaktør Bob Franklin som anbefalte Westlund til forlaget Routledge. Westlund har frem til nå vært en av mange i redaksjonsgruppen til Digital Journalism. Han fikk publisert den første artikkelen i tidsskriftet da det ble opprettet og har i ettertid publisert flere. I tillegg skrev også Westlund en artikkel, sammen med førsteamanuensis Seth C. Lewis fra University of Oregon, som fikk prisen som beste tidsskriftsartikkel om journalistikk i 2015, kåret av International Communication Association, ifølge Hivolda.no. 

— Jeg tror det har spilt inn at jeg som medlem av redaksjonsgruppen alltid har stilt opp for Digital Journalism, gjennom å gå gjennom forslag til problemstillinger som har kommet inn og gjøre nøye fagfellevurderinger, sier han til nettstedet.

På spørsmål om hva han gleder seg mest til, svarer han:

— Å få bidra til å forme forskningsfeltet rundt digital journalistikk, og på lengre sikt få introdusere noen spesifikke og delvis nye former av artikkelformatet, for å for eksempel bedre kunne definere viktige konsepter og å spisse den økende vitenskapelige produksjonen.

Godkjent som høgskole

PublisertFredag, 15. september 2017 - 14:55-OppdatertFredag, 15. september 2017 - 14:58
Godkjent. Fjellhaug har fått status som akkreditert høgskole av NOKUT.

Fjellhaug Internasjonale Høgskole i Oslo har fått status som akkreditert høyskole. Dermed får de fullmakt til å starte opp nye studietilbud på bachelorgradsnivå uten å måtte søke NOKUT om akkreditering.

Fjellhaug tilbyr studier i teologi og misjon i Oslo og København og eies av Norsk Luthersk Misjonssamband.

NOKUTs direktør Terje Mørland gratulerer høyskolen med statusendringen.

— Fjellhaug Internasjonale Høgskole er godt forberedt til å påta seg selvakkrediteringsretten de nå får. Høyskolen forvalter utdannings- og forskningsvirksomheten sin på en tilfredsstillende måte. De har også gode rutiner for å kvalitetssikre studietilbudene sine og kan dokumentere omfattende publisering innen fagområde, sier han i en pressemelding.

Fjellhaug Internasjonale Høgskole må nå søke Kunnskapsdepartementet om endring av status til akkreditert høyskole.

Høgskolen har bachelor og master i teologi og misjon,  toårig studium i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE), årsstudium i kristendomskunnskap, årsstudium i bibel og misjon og årsstudium i kristendom, religion, livssyn og etikk.

I og med at Fjellhaug ikke har hatt selvakkrediteringsrett, har den måttet søke NOKUT om å etablere nye studietilbud på alle nivåer. Akkreditering som høgskole vil innebære at institusjonen selv får fullmakt til å etablere studier på lavere grads nivå, heter det i NOKUTs pressemelding.

Mister godkjenning

PublisertFredag, 15. september 2017 - 14:39-OppdatertFredag, 15. september 2017 - 14:40
Kvalitet. 19 fagskoleutdanninger mister godkjenningen fra NOKUT.

NOKUT (nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) trekker tilbake godkjenningen for 19 fagskoleutdanninger ved Level utdanning AS, skriver NOKUT i en pressemelding.

Årsaken er at det er flere mangler i utdanningenes system for kvalitetssikring, i reglementet og i styringsordningen, som NOKUT fant under tilsyn med utdanningene. Det dreier seg blant annet om utdanninger i markedsøkonomi, it-fag og regnskap.

Level Utdanning fikk en frist for å rette opp feilene, men NOKUT opplyser at fagskolen ikke kan dokumentere at manglene er rettet opp.

Level utdanning AS kan ikke dokumentere at de grunnleggende forutsetningene for å tilby fagskoleutdanning er oppfylt. Godkjenningene trekkes derfor tilbake.

— Vi mottok deler av dokumentasjonen vi ba om, men ikke tilstrekkelig og vedtok derfor å revidere alle de 19 fagskoleutdanningene ved Level utdanning AS, forklarer NOKUTs tilsynsdirektør, Øystein Lund.

– Vår vurdering er at de grunnleggende forutsetningene for å tilby fagskoleutdanning ved Level utdanning AS ikke er oppfylt. Derfor trekker vi tilbake godkjenningene, sier Lund.

Level Utdanning AS har 19 fagskoleutdanninger knyttet til seg, men det er i 2017 ingen studenter ved noen av dem. De het før Haugesund skolesenter. I 2016 ble skolen kjøpt opp av Level Personal. Level Utdanning AS tilbyr også frittstående kurs for bedrifter og private, skriver NOKUT på sin nettside.

 

 

Får medisin-samarbeid

PublisertTorsdag, 14. september 2017 - 16:58-OppdatertTorsdag, 14. september 2017 - 16:58
Fagdag. Leger, sykepleiere og paramedics fikk øve på samarbeid.

Selv om de tre yrkesgruppene lege, sykepleier og paramedic har mye med hverandre å gjøre i yrkeshverdagen, har de hatt for lite samarbeid i løpet av utdanningen, mente Nord universitet og Sykehuset Levanger. 

Seniorkonsulent Lars Ove Reinaas ved Nord universitet og avdelingsoverlege Håkon Trønnes ved anestesiavdelingen på Sykehuset Levanger har samarbeidet om å lage en felles akuttmedisinsk fagdag for turnuskandidater, ambulanselærlinger og sykepleiestudenter.

Fagdagen ble gjennomført som en øvelse ved Nord universitet i Levanger, hvor en ulykke krevde livreddende tiltak. I tillegg var deltakerne på en sykehusavdeling, der skadene ble verre, ifølge en pressemelding fra Nord universitet.

I alt deltok 12 tredjeårs sykepleiestudenter fra Nord universitet på fagdagen, sammen med fire ambulansefaglærlinger og fire turnuskandidater fra Helse Nord-Trøndelag.

Lege Sindre Gartland Wahlstrøm sier til Nord universitets hjemmesider at han opplevde øvelsen som verdifull:

— Det er utrolig nyttig også for oss som er leger å få se hvordan utdanninga foregår for sykepleiere og ambulansearbeidere. Vi samarbeider mye med de i det daglige, og dette gir oss mye mer forståelse for hverandres arbeidssituasjon og oppgaver, sier Wahlstrøm.

Tilsetting av direktør på vent

PublisertOnsdag, 13. september 2017 - 21:03-OppdatertOnsdag, 13. september 2017 - 21:04
Utsetter. Tilsetting av ny direktør for UiO:livsvitenskap er utsatt.

Finn-Eirik Johansen forlot stillingen som direktør for storsatsingen UiO:Livsvitenskap 31. juli i år for å bli forskningsdekan på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet heller. Stillingen ble lyst ut med søknadsfrist 1. september, og det meldte seg seks søkere, skriver Uniforum.

Flere trodde at tilsettingen skulle skje raskt, ikke minst etter at statsråd Torbjørn Røe Isaksen kom med en budsjettlekkasje rett før valget der han lovet 50 millioner kroner i oppstart til det nye livsvitenskapsbygget.                        

Rektor Svein Stølen skriver i en e-post til Uniforum at rektoratet ønsker å «bruke noe mer tid for å se på helheten i UiOs livsvitenskapssatsing, herunder planene for videre utvikling av det nye bygget.»

– Livsvitenskap er UiOs største faglige satsing noensinne, og vi har tatt på oss et nasjonalt ansvar for å dyrke fram et ledende internasjonalt livsvitenskapsmiljø i Oslo. UiO skal lykkes med langsiktig grunnleggende forskning innen livsvitenskap og vi skal sikre at kunnskapen blir tatt i bruk. Derfor ser universitetsledelsen det som avgjørende å sikre en optimal organisering av UiO: Livsvitenskap, understreker Stølen i e-posten til avisen.

Etter planen skal bygget stå klart i 2023.

(Foto: Ketil Blom Haugstulen)

Blir direktør ved NMBU i Ås

PublisertTirsdag, 12. september 2017 - 20:40-OppdatertTirsdag, 12. september 2017 - 20:41
Ny jobb. Lars Atle Holm (46) er ansatt som ny administrasjonsdirektør ved NMBU.

Det skriver Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på sine hjemmesider. Holm begynner i stillingen 1. oktober, og kommer fra jobben som økonomi- og administrasjonsdirektør i Norges Røde Kors.

Holm sier til nmbu.no at han gleder seg til å ta fatt på arbeidet ved institusjonen.

— Jeg har fulgt med på NMBU, og synes det er en god «drive» på universitetet! Utbyggingen er et godt eksempel på det. Jeg er motivert til å være med på å skape en attraktiv arbeidsplass og studiested på NMBU i årene fremover, sier Holm, som tar over jobben til Siri Margrethe Løksa.

Holm har vært i jobben hos Røde Kors siden 2014. I perioden 2009–2014 var han avdelingsdirektør i Toll- og avgiftsdirektoratet i Oslo. Før det var han ytterligere tre år i Norges Røde Kors, da som seksjonsleder i Styring og analyseseksjonen, ifølge NMBU.

I 2005–2006 var Holm avdelingsdirektør i Forsvarsstaben, Program Fokus, som var Forsvarets omstillingsprogram. Holm har hatt flere lederstillinger og rådgiverstillinger innen Forsvarets overkommando i perioden fra 1994 til 2004, og har jobbet mye med omstilling og organisasjonsutvikling.

Han har en bachelor fra California Lutheran University, befalsskolen og master innen strategisk ledelse og innovasjon fra BI.

Flere søker SkatteFUNN

PublisertTorsdag, 7. september 2017 - 13:18-OppdatertSøndag, 10. september 2017 - 14:24
Finansiering. I år har Forskningsrådet fått inn 2,8 prosent flere søkere til enn i fjor.

Da søknadsfristen gikk ut 1. september, hadde Forskningsrådet fått 3.977 søknader. Det er en økning på 2,8 prosent sammenlignet med 2016.

− Skattefunn er viktig for utvikling og omstilling for bedrifter, sier administrerende direktør John-Arne Røttingen (bildet) i en pressemelding. 

Skattefunn er en skattefradragsordning for næringslivets kostnader til forskning og utvikling. 

– Bruken av Skattefunn øker på Vestlandet, samtidig som vi ser en samtidig nedgang i petroleumsrelaterte søknader, sier Røttingen videre.

I fjor mottok Forskningsrådet 487 søknader innen kategorien olje, gass og petroleum. I år var tallet 378 søknader.

Ifølge Forskningsrådet er tallet på søkere til Skattefunn mer enn doblet siden 2013.

Forskningsrådet reduserer frister

PublisertTorsdag, 7. september 2017 - 9:39-OppdatertTorsdag, 7. september 2017 - 9:41
Tildeling. Antall frister for å søke om midler reduseres fra seks til fire neste år.

Det gjelder blant annet Fri prosjektstøtte., opplyser Forskningsrådet på sine nettsider.  Tidligere har rådet hatt seks hovedsøknadsfrister i året, men i 2018 går de altså ned til fire. 

De fire søknadsfristene i 2018 blir:

  • 14. februar
  • 25. april
  • 12. september
  • 10. oktober

Alle hovedsøknadsfrister er klokken 13.00. Tidligere har det også vært frister i november og mai måned.

Rådet opplyser også om at enkelte utlysninger vil motta søknader løpende, slik det har vært tidligere. Som hovedregel skal utlysninger skje seks uker før fristen går ut. 

John-Arne Røttingen (bildet) har vært administrerende direktør for Norges forskningsråd siden 1.mars i år.

Aarebrot operert i all hast

PublisertOnsdag, 6. september 2017 - 0:21-OppdatertOnsdag, 13. september 2017 - 20:17
Syk. Få dager før han døde ble valgforsker Frank Aarebrot operert for hjerteinfarkt.

Valgekspert og professor emeritus Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen ble hasteoperert for hjerteinfarkt på Haukeland sykehus tirsdag, skriver Bergens Tidende.

Dette var bare få dager før han døde. 

Les også: Gravøl for Aarebrot

Da Aarebrot ble innlagt, hadde han bare 20 prosent kapasitet på hjertevolumet.

– Overraskende nok hadde jeg ingen smerter, men formen var helt elendig. Da en ung, tøff lege fra Trøndelag spurte om jeg ville ha en samtale med familie før de rullet meg inn på operasjonsbordet, skjønte jeg at det var alvorlig. Trøndere er ikke akkurat kjent for å være sentimentale. Samtalen takket jeg pent nei til, jeg så ikke noe poeng i å gjøre familien nervøse på forhånd. Det hadde blitt trist uansett, forteller Aarebrot til avisen.

Da BT snakket med valgeksperten, var han akkurat ferdig med middagen.

– Men det skal være sagt. Det er så mye flinke og sympatiske folk her. Det er dypt urettferdig at helsevesenet ikke får mer skryt. Tenk hvor mye bra de gjør – hver eneste dag. Og denne gangen klarte det å redde denne gubben også, og det er jeg faktisk veldig begeistret for, sier han.

– Han er operert og ved godt mot, sier kona Marianne Flick i en kommentar til VG. Hun forteller at mannen på grunn av helsetilstanden har vært nødt til å kansellere alle oppdrag og avtaler ut oktober.

– Universitetet i Bergen ønsker ham god bedring og vet at han er i de beste hender, sier rektor Dag Rune Olsen ifølge VG.

Aarebrot hadde sin siste forelesning ved Universitetet i Bergen i april i år og er nå professor emeritus. 

 

Huddersfield vant utdanningspris

PublisertTirsdag, 5. september 2017 - 10:56-OppdatertTirsdag, 5. september 2017 - 10:58
Pris. Norges musikkhøgskole var i finalen, men britisk universitet vant pris.

Norges musikkhøgskole var en av 27 finalister for Higher Education Academy’s Global Teaching Excellence Award, som ble delt ut i London 4. september.

Vinneren ble University of Huddersfield i Storbritannia. Juryen sier at universitetet får prisen for universitetsledelsens innsats og energi i satsing på undervisning, og for sin suksess med å utvikle selvstendig læring blant studenter.

Les også: Musikkhøgskolen i finale for internasjonal pris

— Vi er veldig glade for den store interessen for den første Global Teaching Excellence Award, og jeg vil gratulere alle finalistene, og jurymedlemmene for deres grundige arbeid, sier Stephanie Marshall, som leder Higher Ecucation Academy.

— Målet til Higher Education Academy (HEA) er å forbedre læringsutbytte ved å øke statusen og kvaliteten på undervisningen i høyere utdanning. Prisen bidrar til dette ved å sette søkelyset på fremragende praksis, der den måtte finnes verden over, sier hun til HEAs nettside.

Av finalistene var Norges musikkhøgskole eneste skandinaviske og i selskap med universiteter fra Storbritannia, Australia, Nederland, Hongkong, Sør-Afrika, Canada og Sveits.

Asheim blir vikar for Røe Isaksen

PublisertSøndag, 3. september 2017 - 11:10-OppdatertMandag, 4. september 2017 - 21:22
Statsråd. Henrik Asheim blir vikar for kunnskapsministeren, som skal ha pappaperm.

Kongen har i statsråd konstituert stortingsrepresentant Henrik Asheim (H) til kunnskapsminister mens Torbjøn Røe Isaksen har foreldrepermisjon.

Isaksen skal ha permisjon i 10 uker fra 15. september.

— Høyre har mange konkrete og klare valgløfter på skole. Jeg gleder meg til å få vikariere for Torbjørn Røe Isaksen, og sette i gang det viktige arbeidet for neste stortingsperiode for at elevene skal lære mer og norsk skole skal bli enda bedre, sier Henrik Asheim, ifølge hoyre.no.

Asheim er 34 år og er fra Bærum. Han ble valgt inn på Stortinget fra Akershus i 2013 og sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

 Asheim legger ikke skjul på gleden over å få være kunnskapsminister noen uker.

— Klart det er en stor ære å bli spurt. Det er ikke hver dag Erna Solberg ringer og spør om du kunne tenke deg å tre inn i regjering, så ja, det var veldig stas, sier han til Dagbladet.

— Hvis vi vinner valget er det utrolig viktig å legge føringene framover for å gjennomføre våre valgløfter innen skole- og utdanningsfeltet de neste fire årene. Vi skal gjennomføre et løft på tidlig innsats i skolen og skape en skole som står bedre til den hverdagen barn og unge møter i 2017, sier han videre.

 

Nytt museum midt i Tromsø

PublisertTorsdag, 31. august 2017 - 13:52-OppdatertMandag, 4. september 2017 - 21:23
Bygg. Tromsø museum-Universitetsmuséet vil bli bygget midt i Tromsø sentrum.

I dag ligger Universitetsmuséet på sørspissen av Tromsøya, et par kilometer fra sentrum. Virksomheten er i dag spredt på ti steder, men skal nå samles i et bygg i sentrum av Tromsø, på det som kalles Mack-tomta.

Planene om et nybygg ble i Tromsø sentrum ble vedtatt i 2016, men først nå er den endelige plasseringen avklart.

Statsbygg skal stå for byggingen av det nye museet som skal romme utstilling, magasin, forskning og administrasjon og vil bli på 19.700 kvadratmeter. Kostnadsrammen er 1,5 milliarder kroner.

— Vi er glade for at bygget blir realisert og at det har blitt en samlet en løsning. Vi har et stort behov for å etablere en forsvarlig oppbevaring av museets samling, noe som haster, sier rektor ved UiT, Anne Husebekk.

Beslutningen er tatt av Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og Statsbygg.

— Museet skal være en verdensledende institusjon. Jeg er glad for at vi har funnet en løsning som universitetet og byen kan være stolte av. Museets plassering vil være viktig for utviklingen av Tromsø by, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Valgdebatt på HiOA 30.aug

PublisertSøndag, 27. august 2017 - 17:15-OppdatertOnsdag, 30. august 2017 - 13:30
Valg 2017. Ni politiske partier stiller til frokostmøte og valgdebatt på HiOA.

Hvordan kan høyere utdanning og forskning svare på våre viktigste framtidsutfordringer? Og hvordan kan politikerne legge til rette for dette? Prioriterer Norge forskning og høyere utdanning høyt nok?

Den 30. august stiller ansatte og studenter spørsmålene, og politikerne må svare.

Sted: HiOA, Pilestredet 52, Oslo. Dato og tid: onsdag 30. august 2017 kl. 08.30 - 10.00

Fra de politiske partiene stiller følgende kandidater:

 Nicolas Wilkinson, 1.-kandidat Akershus SV

  • Per Espen Stoknes, 2.-kandidat Oslo MDG
  •  Bjørnar Moxnes, partileder Rødt
  • Åsmund Aukrust, 4.-kandidat Akershus, Ap
  • Henrik Asheim, 4.-kandidat Akershus H
  • Trine Skei Grande, partileder V
  • Anne Tingelstad Wøien, stortingsrepresentant SP
  • Ingunn E. Ulfsten, 1.-kandidat Akershus KrF

Ordstyrer er Elisabeth Eide fra Institutt for journalistikk og mediefag ved HiOA.

Arrangører: Studentparlamentet, Forskerforbundet og Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Paramedics nå også ved Nord

PublisertSøndag, 27. august 2017 - 2:04-OppdatertSøndag, 27. august 2017 - 2:05
Ny av året. Første og eneste paramedic-utdanning nord for Oslo er åpnet i Bodø.

Dette er en utdanning som lenge har vært ønsket av helsevesenet. De som er utdannet paramedic er tenkt å arbeide på ambulansebilene, skriver nord.no.

Det var 260 søkere til det nyopprettede bachelorstudiet ved Nord universitet, mens bare 33 fikk plass. Og alle måtte gjennom en rekke fysiske tester først. 

—  Dere vil være ettertraktet på arbeidsmarkedet, sa rektor Bjørn Olsen da han ønsket de nye studentene velkomne.   

Bachelorutdanningen i paramedic skal ta opp studenter hvert år, og alternere mellom Bodø og Trøndelag. 

Studentene Christer Havnø (33) fra Bjerkvik og Mari Kjerkreit (21) fra Stjørdal er begge svært spente og entusiastiske nå ved starten av studiet.

Mari Kjerkreit sier til hjemmesiden på Nord unviersitet at hun har ambisiøse planer om å fullføre utdanning som sykepleier og samtidig ta bachelor i paramedic. 

— Jeg har gått ett år på sykepleierutdanninga. Tenker det skal gå bra å fullføre den samtidig som jeg tar bachelor, deltid i paramedic. Men travelt blir det ja, sier hun. 

Medstudenten Bjerkvik har vært fagarbeider på ambulanse siden 2004. 

— Jeg starter på dette studiet fordi jeg kjenner behovet for økte kunnskaper og faglig videreutvikling, sier han.

Høgskolen i Oslo og Akershus var de første i landet som startet bachelor i prehospitalt arbeid – paramedic. 

Foto: Eva Tønnessen/Svein Arnt Eriksen

Jonas-pris til pøbelsjefene

PublisertSøndag, 27. august 2017 - 1:43-OppdatertSøndag, 27. august 2017 - 19:15
Pris. Pøbelprosjektet, ved Eddi Eidsvåg og Arne Husjord, fikk Jonas-prisen. 

Grunnleggere av Pøbelprosjektet, Eddi Eidsvåg og Arne Husjord, har blitt tildelt årets Jonas-pris for sin medvirkning til å skape et romsligere og mer tolerant samfunn.

Pøbelprosjektet ble etablert i Stavanger i 1997 av Eddi Eidsvåg og Arne Husjord, og fra 2007 har prosjektet vært drevet som et ideelt AS. Prosjektet drives i dag i Stavangerområdet, Sørlandet og Østlandet. Pøbelprosjektet er et foretak som retter seg mot ungdom i aldersgruppen 16-25 år som står utenfor skole og arbeidsliv, hvor den overordnede målsetningen er å få deltakerne tilbake til jobb eller utdannelse. Pøbelprosjektet har vært, og er, et viktig supplement til de tradisjonelle offentlig initierte tiltakene rettet mot marginalisert ungdom som av ulike årsaker står utenfor skole og arbeidsliv. Gjennom en kombinasjon av faste grenser, tett individuell oppfølging, og godt samarbeid med relevante partnere i det offentlige og næringslivet har Pøbelprosjektet hjulpet «pøbler» tilbake til arbeidsliv og utdanning i 20 år. Det er et arbeid i Jonas-prisens ånd!

Jonas-prisen er en ærespris som årlig tildeles en person, organisasjon eller institusjon som har gjort en ekstraordinær innsats for å fremme opplysning om funksjonshemmede og funksjonsdiskriminerte og deres vilkår i samfunnet. Prisen deles ut av Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo og det er 31. gang Jonas-prisen deles ut.

Tidligere vinnere har blant annet vært Kjersti Horn, Marte Wexelsen Goksøyr, Wenche Foss, Gunnar Stålsett, Margreth Olin, Johan Olav Koss, Lars Monsen, Herbjørg Wassmo, Simon Flem Devold og Håvard Tjora.

Hva er Pøbelprosjektet?

Pøbelprosjektet ble etablert i Stavanger i 1997 av Eddi Eidsvåg og Arne Husjord, og fra 2007 har prosjektet vært drevet som et ideelt AS. Prosjektet drives i dag i Stavangerområdet, Sørlandet og Østlandet. Pøbelprosjektet er et foretak som retter seg mot ungdom i aldersgruppen 16-25 år som står utenfor skole og arbeidsliv, hvor den overordnede målsetningen er å få deltakerne tilbake til jobb eller utdannelse. Pøbelprosjektet har vært, og er, et viktig supplement til de tradisjonelle offentlig initierte tiltakene rettet mot marginalisert ungdom som av ulike årsaker står utenfor skole og arbeidsliv. Gjennom en kombinasjon av faste grenser, tett individuell oppfølging, og godt samarbeid med relevante partnere i det offentlige og næringslivet har Pøbelprosjektet hjulpet «pøbler» tilbake til arbeidsliv og utdanning i 20 år. Det er et arbeid i Jonas-prisens ånd!

 

Om Jonas-prisen

Prisen er oppkalt etter hovedpersonen i Jens Bjørneboes roman Jonas. Jonas var et barn som opplevde en svært vanskelig skole- og livstilværelse. Et av hovedkriteriene for Jonas-prisen er at prisvinneren skal ha ”medvirket til å skape et romsligere og mer tolerant samfunn, hvor menneskelig variasjon og personlige særtrekk vurderes som en berikelse og ikke som et problem.”

Hege Nilssen ny direktør i Udir

PublisertFredag, 25. august 2017 - 13:47-OppdatertFredag, 25. august 2017 - 13:49
Ny jobb. Hege Nilssen (47) blir direktør for det nye Utdanningsdirektoratet.

Hege Nilssen (47) skal lede et nytt direktorat med nytt mandat og en helt ny organisering, og arbeidet med IKT-satsing vil stå sentralt.

— Hennes brede ledererfaring og innsikt i kunnskapssektoren gjør henne godt rustet for jobben, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding, sendt ut etter oppnevningen i statsråd fredag.  

Nilssen har vært konstituert direktør for Utdanningsdirektoratet siden mai 2016 da tidligere direktør, Petter Skarheim, gikk til stilling som departementsråd i Kunnskapsdepartementet. 

Før dette var hun blant annet divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet og sekretariatsleder for Ludvigsen-utvalget. 

Det nye Utdanningsdirektoratet med ansvar for barnehage, grunnopplæring og IKT er en sammenslåing av Utdanningsdirektoratet og Senter for IKT i utdanningen og etableres formelt 1. januar 2018.

IKT-senteret og Utdanningsdirektoratet er nå i gang med en fusjonsprosess, og jeg gleder meg til å lede den prosessen. Vi skal bygge en ny organisasjon, og vi har dyktige medarbeidere til oppgaven, sier Hege Nilssen ifølge den samme pressemeldingen. 

Gründeravtale om nye bedrifter

PublisertTirsdag, 22. august 2017 - 12:27-OppdatertFredag, 25. august 2017 - 13:48
Avtale. Fem universiteter og høgskoler skal samarbeide.

Handelshøyskolen BI, Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen, NTNU og Høgskolen på Vestlandet har undertegnet en avtale om å utvikle vekstbedrifter på Sør- og Vestlandet.

Avtalen ble undertegnet under Arendalsuka og innebærer at de fem universitetene og høgskolene går inn i utviklingsprogrammet MIT Reap, som er et utviklingsprogram ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i Boston, og REAP står for Regional Entrepreneurship Acceleration Program, ifølge uis.no.

Innholdet i avtalen er tredelt:

  • Utvikling og deling av kunnskap innen innovasjonsdrevet entreprenørskap gjennom forskning, utdanning og næringsutvikling med sikte på å styrke regionalt entreprenørskap og regional entreprenørskapskultur.
  • Utvikling av sterkere innovative økosystemer regionalt, hvor næringsliv, entreprenører, ventureinvestorer, akademia og myndigheter samhandler på en mer effektiv måte for å fremme innovasjonsdrevet entreprenørskap i regionen.
  • Gjennomføring av programmer for skalering av entreprenørskap for å øke antall entreprenørskapsbedrifter som klarer å vokse til vekstkraftige og lønnsomme bedrifter.

Programmet samler 8 storbyer og regioner fra hele verden til et toårig internasjonalt utviklingsprogram hvor målet er å fremme entreprenørskap og vekstkraft for å skape flere nye kunnskapsarbeidsplasser i regionene, går det fram av nettsiden til en av de norske deltakerne, Universitetet i Stavanger.

Målet er skape flere innovasjonsbaserte vekstbedrifter med et globalt markedsfokus, ikke bare flere små og mellomstore bedrifter. Dette er bedrifter som lykkes med den vanskelige kommersialiseringsfasen og som klarer å vokse seg store og lønnsomme i internasjonal konkurranse, heter det.

I forbindelse med signeringen i Arendal presenterte professor Torger Reve ny forskning om temaet. Den viser at 2 av 3 arbeidsplasser som ble skapt i tidsrommet 2003 – 2014, kom fra gründerbedrifter, og ikke etablert næringsliv. 

Ringdal er ny direktør ved UiS

PublisertFredag, 18. august 2017 - 15:54-OppdatertFredag, 18. august 2017 - 16:00
Ny jobb. Ole Ringdal har begynt som ny direktør ved Universitetet i Stavanger.

Ringdal overtar som universitetsdirektør etter John B. Møst, som avsluttet sin åresmålsperiode i juli.

Han kommer fra stillingen som administrerende direktør ved International Research Institute of Stavanger (IRIS). Før det var  han dekan ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS (2011–2013).

— Det er en ny rolle for meg å gå inn i en delt ledelse, men jeg kjenner rektor godt og er trygg på at vi skal finne ut av det sammen, sier han til uis.no.

Han sier at det ikke bare er delt ledelse som er nytt for ham, også det å ikke ha faglig ansvar, er nytt.

— Jeg har drevet med forskning, undervisning og ledelse i flere tiår. Selv om jeg har mistet noe av det faglige underveis, så har jeg ikke mistet forståelsen for hva som er viktig. Hvis jeg ikke forstår behovene, kunne jeg ikke ha gjort denne jobben fullt ut. Nå skal jeg tilrettelegge for faglig virksomhet, sier Ringdakl.

En viktig oppgave for ham  framover blir å innføre ny organisasjonsmodell ved universitetet. Denne ble vedtatt av universitetsstyret i juni.

En sentral oppgave for universitetsdirektøren blir å implementere den nye organisasjonsmodellen som ble vedtatt av universitetets hovedstyre i juni.  

— Vi går vekk fra å ha administrative tjenester på tre nivå. Nå skal administrasjonsoppgavene først og fremst ledes fra fakultetene og sentralt. Dette endrer arbeidet for folk. Her må vi legge ned en hel del arbeid, sier han til uis.no.

— Den største utfordringen består i at vi samtidig som vi omorganiserer, skal vi sikre at brukerne -  studenter, ansatte, samarbeidspartnere - får det de har bruk for. Vi må levere samtidig som vi endrer administrasjonen, sier han videre.

Innovasjonspris utdelt i Arendal

PublisertTorsdag, 17. august 2017 - 16:39-OppdatertTorsdag, 17. august 2017 - 16:39
NFR. Thermo Fisher Scientific vant Forskningsrådets innovasjonspris 2017.

Thermo Fisher Scientific får Forskningsrådets innovasjonspris for 2017. Næringsminister Monica Mæland, som delte ut innovasjonsprisen i Arendal torsdag.

— Thermo Fisher Scientific satser ambisiøst på forskning og utvikling, innenfor et veldig viktig område. Det gjør de med egne ressurser, sammen med krevende kunder og ved å bruke offentlige støtteordninger fra blant andre Forskningsrådet. Slik bidrar selskapet til å skape verdier og arbeidsplasser, sier Mæland.

Ifølge en pressemelding får selskapet prisen for å ha utviklet en helt ny variant av sitt produkt ved hjelp av solid forskning og kunnskap innen bioteknologi, nanoteknologi og IKT.

— Vi er en kunnskapsbedrift med 180 ansatte, og vi har i over 30 år investert i forskning og utvikling. Vi har samarbeidet med både Rikshospitalet, Radiumhospitalet, SINTEF og NTNU. Nå høster vi fruktene, og håper vi kan inspirere både myndigheter og bransjen til å satse på bioteknologi i framtiden, sier administrerende direktør Ole Jesper Dahlberg.

Brukes i kreftdiagnostikk

Produktene er basert på ørsmå kuler i helt lik størrelse, kalt Ugelstadkuler, og de produseres på Lillestrøm. Opprinnelig er disse plastkuler, mens de nye kulene er mindre, porøse og laget av hydrogel, lignende det materialet vi kjenner fra kontaktlinser. Dette gjør at DNA kan trenge inn i kulene, og slik er de blitt en viktig bestanddel i gensekvensering.

Kundene er biotek-selskaper over hele verden, og kulene brukes blant annet innen diagnostikk og kreftbehandling. Kulene er oppkalt etter norske professor Ugelstad som på 70-tallet utviklet metoden som gjør det mulig å produsere små og helt like store kuler. Med den nye varianten av kulene har bedriften tatt en stor andel av det internasjonale markedet innen kreftdiagnostikk, og økt sin omsetning i Norge med over 40 prosent siste år, til 1,14 milliarder kroner. 

Utvider forsknings- og produksjonskapasiteten i Norge

Forskningsrådets innovasjonspris er på 500 000 kroner, og gis årlig til en virksomhet som har utmerket seg med eksepsjonelt god utnyttelse av forskningsresultater og på den måten skapt forskningsbasert innovasjon.

— Thermo Fisher viser at godt samarbeid med kliniske miljøer og forskningsmiljøer, kombinert med egen satsing på forskning og innovasjon lønner seg. Selskapet har imponert med å videreutvikle og finne nye anvendelsesområder for solid basisteknologi og det er svært positivt at både forskning- og produksjonsaktivitet er lagt til Norge, sier jurymedlem og administrerende direktør i Forskningsrådet, John Arne Røttingen.

Thermo Fisher bruker rundt 60 millioner kroner i året på forskning og utvikling i Norge, og satsingen kommer til å fortsette. De vil også utvide produksjonen, og investerer nå i ny fabrikk på Lillestrøm.

Får 5 millioner til data-forskning

PublisertOnsdag, 28. juni 2017 - 16:51-OppdatertOnsdag, 28. juni 2017 - 16:53
IKT. Universitetet i Stavanger har fått 5 mill til IKT-forskning i regionen.

Universitetet i Stavanger får 5 millioner av Lyse AS for å ansette en professor og en professor II. De to forskerne skal forske på hvordan IKT kan bidra til omstilling og vekst i Stavanger-regionen.

De skal forske på analyse av store datasett, skyløsninger, maskinlæring, smarte byer og energiinformatikk. I tillegg skal de undervise på Master-nivå i Data science og Computer science.

— Denne støtten fra Lyse betyr enormt mye for vår satsing på temaet smarte byer og fornybar energi, sier instituttleder Tom Ryen ved Institutt for data- og energiteknikk på Universitetet i Stavanger i en pressemelding.

Avtalen legger ingen føringer for hvordan universitetet skal utføre det vitenskapelige arbeidet eller publisere resultatene av arbeidet. Den inngår i en større avtale, verdt 30 millioner kroner, som ble undertegnet i januar 2015.

(På bildet: Instituttleder Tom Ryen og Eirik Gundegjerde i Lyse AS. Foto: UiS)

Forsker fra Nord på Yale University

PublisertTirsdag, 27. juni 2017 - 17:00-OppdatertTirsdag, 27. juni 2017 - 17:02
Nord. En forsker fra Namsos har vært på forskningsopphold på Yale.

Kristin Berre Ørjasæter jobber til daglig på Nord universitet i Namsos, på vernepleierutdanningen. Hun ville bygge ut sitt internasjonale nettverk, og søkte derfor om å dra på forskningsopphold på prestisjeuniversitetet Yale i USA.

— Jeg våget vel ikke helt å tro på det selv, men responsen fra Yale var positiv med en gang. Det ble et drømmeopphold, sier Ørjasæter i en pressemelding fra Nord universitet.

Ørjasæter forsker til daglig på bedringsprosessen til pasienter med langvarige psykiske helseplager, og hvordan blant annet musikk og teaterverksteder kan bidra til den prosessen.

Rektor Henjesand fortsetter fire år til

PublisertTirsdag, 20. juni 2017 - 13:26-OppdatertOnsdag, 28. juni 2017 - 17:07
BI. Inge Jan Henjesand fortsetter som rektor ved Handelshøgskolen BI.

Styret ved Handelshøgskolen BI har idag, onsdag 20. juni, bedt sittende rektor Inge Jan Henjesand om å fortsette i sin stilling fram til 2022. Det opplyser høgskolen i en pressemelding.

— Jeg takker for styrets tillit, og ser virkelig fram til en ny periode som rektor ved BI. Nå starter vi prosessen med en ny strategiperiode fram mot 2022 der målet er å fokusere aktivitetene våre enda sterkere for å styrke forskningen og undervisningen ved BI, sier rektor Henjesand, som er klar for de neste fire årene.

Styrelederen er også fornøyd med innsatsen til Henjesand.

— Jeg er glad for at Inge Jan Henjesand i dag har takket ja til å føre BI videre fram mot 2022. BI har under Inge Jans ledelse oppnådd svært gode resultater. Rektor har også igangsatt viktige utviklingsprosjekter som skal ruste oss for framtiden, sier styreleder Knut Haanæs om rektoren.

Foto: Ketil Blom/Khrono

Skal granske svenske finanser

PublisertMandag, 19. juni 2017 - 14:17-OppdatertMandag, 19. juni 2017 - 14:18
NTNU. NTNU-professor Ragnar Torvik er oppnevnt til det Finanspolitiska rådet.

Professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, Ragnar Torvik, er oppnevnt av den svenske regjeringa som det utenlandske medlemmet av det finanspolitiska rådet.

Finanspolitiska rådet er, ifølge pressemeldingen fra NTNU, en uavhengig institusjon som skal granske den svenske regjeringens finanspolitikk. De skal blant annet bedømme om politikken som føres er forenelig med målene om en langsiktig bærekraftig økonomi.

Eneste utlending

Rådet består av seks medlemmer, hvor av én ikke er fra Sverige.

I pressemeldingen fra Finanspolitiska rådet, skriver de dette om Torvik:

«Ragnar Torvik tillför en vetenskaplig kompetens med djupa kunskaper i makroekonomi och finanspolitik».

Forsker på olje-økonomi

Torvik har ifølge pressemeldingen fra NTNU, forsket på blant annet hvorfor oljerike land gjør det bra, når alle andre land gjør det dårlig.

Han har også gjesteforelest på en rekke internasjonale prestisjeuniversiteter, som Harvard, Berkeley og Massachusetts Institute of Technology (MIT). 

Foto: Ole Martin Wold/NTNU

Ny direktør på Høgskulen i Volda

PublisertMandag, 19. juni 2017 - 13:07-OppdatertMandag, 19. juni 2017 - 13:23
Volda. Karen Lomeland Jacobsen (40) er ny direktør på Høgskulen i Volda.

Når nåverande direktør ved Høgskulen  i Volda, Jacob Kjøde jr, gjer seg 1. august, er det Karen Lomeland Jacobsen som tar over roret.

Jacobsen er 40 år, bur i Volda og arbeider no i HELFO. Ho har ifølgje ei pressemelding tidlegare hatt ei rekke leiarstillingar i bank og forsikring.

Frå 1. august og fram til Jacobsen startar, er det økonomidirektør Ingunn Welle som vil vere fungerande høgskuledirektør. 

Jacob Kjøde jr. har vore direktør på Høgskulen i Volda sidan september 2001. Han kom frå stillinga som direktør for Volda sjukehus og var før det fagleg tilsett på MRDH Volda.

Kjøde fyller 70 år i slutten av juni og går av med pensjon. 

Starmus uten største stjerne

PublisertTorsdag, 15. juni 2017 - 15:31-OppdatertTorsdag, 15. juni 2017 - 15:32
NTNU. Det medisinske teamet til Stephen Hawking har lagt ned reiseforbud.

Planen var at professoren skulle komme til Trondheim med eget fly fredag. Starmus-festivalen bekrefter dette til Adresseavisen.

— Han vil ikke være fysisk tilstede, men vi jobber med gode løsninger for at hans foredrag skal bli formidlet til festivaldeltakerne og allmenheten, sier Trond Singsaas, til avisa.

Han er prosjektleder for NTNU Starmus.

Dermed har Starmus mistet sitt største trekkplaster. Adressavuisa skriver at planen var at Hawking skulle holde festivalens hovedforedrag tirsdag i neste uke. Etter foredraget med temaet «Menneskehetens fremtid», skulle han også delta på den høytidelige utdelingen av Stephen Hawking-prisen for fremragende forskningsformidling.

I følge Universitetsavisa skal man nå ha i boks et opplegg der Hawking snakker til Starmus fra Cambridge.

Får penger i juni for første gang

PublisertTorsdag, 15. juni 2017 - 13:26-OppdatertTorsdag, 15. juni 2017 - 13:28
Stipend. I dag, 15. juni, utbetaler Lånekassa studiestøtte i juni for første gang.

Opptrappingen mot 11 måneders studiesstøtte er i gang, og idag 15. juni, utbetaler Statens lånekasse for utdanning studiestøtte i juni for første gang. Det innebærer at alle studenter som mottar støtte har fått utbetalt ca 2600 kroner.

— Vi er veldig glad for at første etappe er begynt. Dette har vi jobbet for lenge, vi ble lyttet til og nå er pengene på kontoen til norske studenter. En bedre studentøkonomi gir oss muligheten til å fokusere enda mer på studiene,  sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Marianne Andenæs, i en pressemelding.

Ministeren er fornøyd

Også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er fornøyd med at studentene får mer og rutte med. 

— Studentene har aldri før fått studiestøtte i juni, og jeg er veldig fornøyd med at alle studenter får enda mer å rutte med i årets eksamensinnspurt. Med 2600 kr ekstra kan de konsentrere seg mer om studier og mindre om for eksempel deltidsjobben, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i pressemeldingen fra NSO.

(På bildet, fra venstre: NSO-leder Marianne Andenæs, Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad og Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Ketil Blom/Khrono)

UiO fikk pris for beste forskning

PublisertFredag, 9. juni 2017 - 11:32-OppdatertFredag, 9. juni 2017 - 11:37
Pris. UiO-forsker Are Skeie Hermansen fikk Oslo kommunes pris for Oslo-forskning.

— Oslo trenger forskningsbasert kunnskap, derfor premierer vi forskning som er strategisk viktig for byens utvikling, sier Geir Lippestad (A), byråd for næring og eierskap i Oslo, i en pressemelding.

Torsdag delte Oslo kommune og Kunnskap Oslo ut 220.000 kroner i premiering til beste forskningsarbeid publisert i 2016 av en vitenskapelig ansatt og de tre beste Masteroppgavene.

Forskningsarbeidet er avgrenset til å handle om befolkningsvekst, flerkulturelt fellesskap, kunst, kultur og arkitektur, innovasjon og verdiskaping.

Følgende fire ble tildelt pris:

  • Are Skeie Hermansen (for beste forskningsarbeid).
  • Brage Hammeren Pedersen.
  • Matteo Lomaglio.
  • Pål Oskar Hundebo.

— Oslo som hovedstad står i en særstilling med tanke på innvandring til Norge. Hvordan barn av innvandrere klarer seg som voksne, er lakmustesten på hvordan vi lykkes med integrering. Skeie Hermansens forskning gir ny og viktig kunnskap om et tema med stor betydning for Oslos fremtid, på et felt der meningene ofte er sterkere enn kunnskapsgrunnlaget, sier Lippestad.

UiO-rektor Ole Petter Ottersen gratulerer på Facebook:

— Gratulerer til prisvinnerne og en stor takk til byråden og Oslo kommune for deres engasjement for kunnskapsbasert byutvikling.

På bildet, Brage Hammeren Pedersen, Are Skeie Hermansen, Matteo Lomaglio, byråd Geir Lippestad og Pål Oskar Hundebo.

Foto: Oslo kommune

Nye fakulteter i Stavanger

PublisertTorsdag, 8. juni 2017 - 15:32-OppdatertTorsdag, 8. juni 2017 - 15:34
Organisering. Styret ved UiS har torsdag vedtatt navn på nye fakulteter.

I torsdagens møte behandlet styret ved Universitetet i Stavanger blant annet ny organisering av universitetet.

Styremedlem Svein Erik Tuastad for de vitenskapelige ansatte, forteller at styret gjorde vedtak i henhold til forslaget i bordet, med unntak av et institutt som ble utsatt.

— Hva synes du om vedtaket?

— Dette har vært en svær organisasjonsendring for universitetet. Det begynte dårlig for de faglige, med at vi gikk bort fra valgt rektor og svekket instituttstyrene, sier han, og fortsetter:

— Etter det har styret lyttet til innspillene fra både administrative og faglige, som har sørget for at prosessen har blitt bra. Jeg synes at styret har lyttet til innspill på en bra måte, noe også vedtaket i dag viser.

De tre nye fakultetene skal tre i kraft fra 1. august, og ble vedtatt til å hete følgende:

  • Fakultet for helsevitenskap/Faculty of Health Science
  • Fakultet for utøvende kunstfag/Faculty of Performing Arts
  • Handelshøgskolen ved UiS/UiS Business School

Ny lov om statens ansatte er klar

PublisertOnsdag, 7. juni 2017 - 15:00-OppdatertOnsdag, 7. juni 2017 - 15:00
Lov. Tirsdag la Kommunalkomiteen fram innstilling til ny lov om statens ansatte.

Tirsdag 6. juni la Kommunalkomiteen fram sin innstilling til den nye loven om statens ansatte. Den skal opp til behandling mandag 12. juni.

Blant annet Forskerforbundet har vært opptatt av at loven må ta grep for å senke antallet midlertidige ansatte i staten. Ifølge Forskerforbundet er det opp mot 25 prosent midlertidige ansatte på noen universiteter, mens snittet i arbeidslivet forøvrig ligger rundt 8 prosent.

Komiteen strammer inn

Leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad er glad for at Kommunalkomiteen strammer inn regjeringens forslag.

- Komiteen understreker at statens særpreg ikke skal innebære en videre adgang til midlertidige ansettelser staten enn i arbeidslivet for øvrig. I tillegg ber den regjeringen stramme inn forskriften, så loven i større grad harmoniseres med arbeidsmiljøloven. Vi skulle gjerne sett en enda klarere lov, men dette er gode endringer, sier Aaslestad i en pressemelding.

Følger utviklingen tett

- Det er fortsatt uklarheter i loven, som gjør det nødvendig å følge nøye med. Vi skal være en utålmodig pådriver i arbeidet for flere faste ansettelser, både på den enkelte institusjon og nasjonalt. Første skritt vil være å påse at departementet lager en forskrift som er i tråd med Stortingets klare intensjoner, og ikke bidrar til å uthule den nye loven, avslutter Aaslestad.

(På bildet: Petter Aaslestad. Foto Ketil Blom/Khrono)

Årets artikkel handler om NAV

PublisertOnsdag, 7. juni 2017 - 13:35-OppdatertOnsdag, 7. juni 2017 - 15:00
Pris. Årets beste tidsskriftartikkel handler om hvorfor NAV-reformen feilet.

Universitetsforlaget delte tirsdag 6. juni ut pris for årets beste tidsskriftartikkel.

Den prisen gikk til forskerne Knut Fossestøl, Eric Breit og Elin Borg for artikkelen «Hvorfor lykkes ikke NAV-kontorene med å jobbe mer arbeidsrettet?». Den ble publisert i Søkelys på arbeidslivet, nr. 1-2/2016. Alle forskerne er tilkyttet Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tett på de ansatte

— Vi besøkte lokalkontorene og kom tett på de ansattes virkelighet. Det er motiverende at juryen mener vi bidrar med innsikt, selv om artikkelen er så lite teoretisk. Det gjør at vi får lyst til å utvikle dette perspektivet videre, sier Fossestøl til Universitetsforlagets blogg.

Ifølge bloggen har juryen latt seg overbevise av solide data, grundige analyser og gode intervjukunnskaper i artikkelen.

Faglig nyvinning og godt formidlet

Kriteriene for utvelgelsen er at artikkelen er faglig nyvinnende og godt formidlet. Hvert tidsskrift kunne nominere en artikkel som de hadde publisert i løpet av 2016.

Premien var 25.000 kroner.

(Foto: Universitetsforlaget)

 

Disse skrev årets beste lærebok

PublisertOnsdag, 7. juni 2017 - 12:41-OppdatertOnsdag, 7. juni 2017 - 13:33
Pris. Jarle S. Diesen og Alexander H. Sandtorv vant pris for årets lærebok.

Førsteamanuensis Jarle S. Diesen ved Institutt for bio- og kjemiingeniørfag ved Høgskulen på Vestlandet og postdoktor og foreleser Alexander H. Sandtorv ved Portland State University vant Universitetsforlagets pris for årets beste lærebok 2017.

De har skrevet boka Moderne organisk kjemi. Ifølge juryen har de med denne boka gjort en innsats for å vise at fagområdet organisk kjemi ikke bare handler om pugging, men er en helhetlig tenkemåte, ifølge en pressemelding fra Universitetsforlaget.

Tar kampen mot engelsk

Diesen og Sandtorv ønsket å skrive en norsk lærebok om et fagområde hvor lærebøker på engelsk har dominert i mange år.

Det har de i følge pressemeldingen fått til, med en utgivelse på over 600 sider. Det utfordrer de store engelskspråklige utgivelsene på feltet.

Vant 100.000 kroner

Universitetsforlagets lærebokpris er på til sammen 100.000 kroner, samt en skulptur av kunstneren Jens Hauglin.

Prisen ble delt ut i Aschehougs representasjonsvilla den 6. juni 2017.

(Foto: Universitetsforlaget)

Kreerte elleve nye doktorer på HiOA

PublisertTorsdag, 1. juni 2017 - 11:42-OppdatertTorsdag, 1. juni 2017 - 11:45
Doktor. Tirsdag arrangerte Høgskolen i Oslo og Akershus kreeringsseremoni.

Tirsdag 30. mai ble det for aller første gang arrangert en egen kreeringsseremoni på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Der fikk de 11 nye doktorene utdelt vitnemålene sine. Tidligere har kreeringen foregått på «HiOA-dagen», men fra og med i år vil det arrangeres en egen seremoni, ifølge høgskolens nettside.

— Et doktorgradsarbeid er per definisjon produksjon av ny kunnskap. Dere har oppdaget noe. Dere har funnet ut noe nytt. Og ved å vise deres evne til å gjøre det, er dere verdig den høyeste akademiske grad, sa rektor ved høgskolen, Curt Rice, i åpningstalen sin.

Totalt ble elleve doktorer kreert, fire fra profesjonsstudier, én fra bibliotek- og informasjonsvitenskap og seks fra sosialt arbeid og sosialpolitikk.

De elleve er:

1. Silje Maria Tellmann, ph.d.-programmet i profesjonsstudier.

Avhandlingens tittel: Experts in public policymaking: influential, yet constrained.
Disputas 5. februar 2016.

Avhandlingen undersøker bruken av eksperter i politikkutforming, og hvordan de får innflytelse på politikk ved å delta i offentlige utvalg.

2. Andreas Eriksen, ph.d.-programmet i profesjonsstudier.

Avhandlingens tittel: Taking Roles Seriously. On Professional Duty and Virtue.
Disputas 4. mars 2016.

Denne moralfilosofiske avhandlingen handler om hvordan profesjonsetikkens rollemoral forholder seg til allmennmoralen.

3. Mari Lande With, ph.d.-programmet i profesjonsstudier.

Avhandlingens tittel: Rekruttering til og avgang fra læreryrket 1975-2010.
Disputas 9. desember 2016.

Prosjektet omhandler rekruttering til og avgang fra læreryrket i perioden 1975 til 2010 og er basert på analyser av data fra administrative registre. Lærergruppene i fokus er allmennlærere/grunnskolelærere og lærere med praktisk-pedagogisk utdanning fra universitetene.

4. Kjersti Nesje, ph.d.-programmet i profesjonsstudier.

Avhandlingens tittel: Opplevelsen av å passe til yrket: En studie av norske sykepleieres profesjonstilknytning.
Disputas 23. januar 2017.

I avhandlingen utforsker Nesje hvordan egenskaper, som tradisjonelt sett har blitt løftet frem som sentrale for å være en god sykepleier, er relatert til deres opplevelse av å passe til yrket.

5. Åse Kristine Tveit, ph.d.-programmet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Avhandlingens tittel: Rom for barn: Norske barnebibliotek i perioden 1914-35 og på 2000-tallet.
Disputas 14. juni 2016.

Avhandlingen undersøker hvordan og hvorfor folkebibliotekenes tilbud til barn ble etablert og utviklet, og etter hvilke mål og strategier de ble drevet.

6. Aurélie Picot, ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk.

Avhandlingens tittel: Child Protective Services and Family Cultures: A comparative study of Norway and France.
Disputas 14. januar 2016.

I avhandlingen utforsker Picot barneverntjenester i to land, Norge og Frankrike. Videre bruker hun denne kunnskapen for å sette i perspektiv barnevernslov og barnevernspolitikk i begge landene.

7. Hilde Aamodt, ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk.

Avhandlingens tittel: «Jeg ser noe som du ikke ser». Hvordan blir brukermedvirkning til som politisk, organisatorisk og sosialfaglig praksis i barnevernets undersøkelser?
Disputas 6. desember 2016.

Avhandlingen viser hvordan barnevernets ansatte er underlagt en type makt som virker styrende på praksis uten at disse styringsmekanismene umiddelbart er synlige for den enkelte.

8. Gry Velvin, ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk.

Avhandlingens tittel: Psychosocial aspects of adults with Marfan syndrome. A cross sectional study of challenges related to work, satisfaction with life, chronic pain and fatigue.
Disputas 8. desember 2016.

Avhandlingen handler om psykososiale utfordringer for personer som har diagnosen Marfan syndrom. Marfan syndrom er en potensielt livstruende arvelig bindevevssykdom som påvirker hovedpulsåren og hjertet, synet og skjelettet.

9. Åsmund Hermansen, ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk.

Avhandlingens tittel: Retaining Older Workers.
Disputas 13. desember 2016.

I avhandlingen undersøker Hermansen forutsetningene for å fastholde eldre arbeidstakere i arbeid, og hvorvidt ulike tiltak som tilbys av arbeidsgivere for å redusere tidligpensjonering, har en effekt.

10. Janne Thu Ilstad, ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk.

Avhandlingens tittel: «Barnets tilknytning til riket». Et retorisk og dekonstruktivt perspektiv på juridisk argumentasjon i asylsaker.
Disputas 14. desember 2016.

Barn som sammen med sine foreldre har bodd flere år i Norge etter endelig avslag på asylsøknaden, kan få oppholdstillatelse på grunn av sin «tilknytning til riket.» I avhandlingen undersøkes barnas rettsstilling i asylprosessen, gjennom problemstillingen: Hvordan blir barnets tilknytning til riket begrunnet, vektet og forstått i Utlendingsnemndas vurderinger i asylsaker?

11. Kristian Heggebø, ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk.

Avhandlingens tittel: Hiring, firing and health- A Cross-National Comparative Perspektive
Disputas 16. desember 2016.

Avhandlingen handler om personer med helseproblemer sin arbeidsmarkedstilknytning i Skandinavia og Europa, og i hvilken grad helsen blir påvirket negativt av å bli arbeidsledig.

(På bildet: Fra venstre Curt Rice, prorektor Morten Irgens, Janne Thu Ilstad og prodekan Ivan Harsløf ved Fakultet for samfunnsvitenskap. Foto: Sonia Balci/HiOA)

Gir 1,1 milliard til mer innovasjon

PublisertOnsdag, 31. mai 2017 - 11:10-OppdatertOnsdag, 31. mai 2017 - 11:13
NFR. Forskningsrådet lyser ut et rekordhøyt beløp til innovasjon i næringslivet.

Regjeringen ønsker mer innovativ forskning, og gjennom Forskningsrådet har det blitt lyst ut et rekordhøyt beløp til innovasjonsprosjekter i næringslivet, totalt 1,1 milliard kroner.

— Vi må tenke grønnere, smartere og mer nyskapende. Forskning og innovasjon kan få frem nye ideer og løsninger. Det kan bidra til å sikre og skape nye arbeidsplasser, sier næringsminister Monica Mæland, i en pressemelding fra Næringsdepartementet.

Alle bedrifter kan søke, og de bestemmer i hovedsak selv hva de vil forske på.

— Regjeringen har som mål at Norge skal være et av Europas mest innovative land. Derfor har vi styrket ordninger som bidrar til mer forskning og innovasjon. På den måten legger vi til rette for solide virksomheter og nye arbeidsplasser, sier næringsminister Monica Mæland, i en pressemelding fra Forskningsrådet.

Forskning i bredden av norsk næringsliv

Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen (bildet) forteller at alle bedrifter kan søke om støtte gjennom utlysningen.

— Både etablerte bedrifter og start-ups i alle bransjer og sektorer vil finne en mulighet som passer for dem i denne utlysningen, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Forskningsrådet har de senere årene forenklet søknadsprosessen og forsterket rådgivningstilbudet til bedriftene som søker. Ved å sende inn en prosjektskisse gjennom en tjeneste kalt Innoskisse får bedriftene uforpliktende råd og tips på bakgrunn av skissen før de utformer og sender inn den endelige søknaden. Forskningsrådet gir også råd om hvilket innovasjonsprogram som passer best til det aktuelle prosjektet.

I tillegg tilbyr Forskningsrådet kurs, kalt prosjektverksted, over hele landet.

Gjennom disse tjenestene får bedrifter innspill til hvordan de kan strukturere og videreutvikle innovasjonsprosjektene.

− Bedrifter som ikke har søkt penger hos oss tidligere, eller vil satse innen nye områder, vil ha spesielt stor nytte av disse tilbudene, sier Røttingen.

Vil nå nye bedrifter

Nå håper Forskningsrådet på mange spennende prosjekter når de går gjennom søknadene etter fristen 11. oktober.

− Vi oppfordrer alle kunnskapsintensive bedrifter til å dyrke frem nye idéer og å øke samarbeidet med forskningsinstitusjoner både i Norge og i utlandet. For å lykkes i omstillingen må enda flere være med å tenke nytt, vi må utnytte større deler av kompetansen og idérikdommen som finnes i næringslivet, sier Røttingen.

Foto: Ketil Blom

Mikalsen ble gjenvalgt i Bergen

PublisertTirsdag, 30. mai 2017 - 15:09-OppdatertTirsdag, 30. mai 2017 - 15:11
Valg. Håkon Randgaard Mikalsen er gjenvalgt som studentleder i Bergen.

Mandag 29.05 var det konstituerende møte i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen. Der ble Håkon Randgaard Mikalsen (på bildet) fra Venstrealliansen gjenvalgt som leder. Han har vært leder det siste året, og har tidligere vært leder av Studentersamfunnet i Bergen.

— Jeg vil gjerne takke Studentparlamentet, det er selvfølgelig utrolig gøy å få tillit nok et år. Jeg  ser virkelig frem til å fortsatt kunne representere UiB sine studenter i møte med både Universitetet, kommunen og andre aktører i året som kommer, sier Mikalsen i en pressemelding.

Fire på fulltid

Resten av arbeidsutvalget består av nestleder Terje-André Kvinlaug, i tillegg til Natalie Johnsen og Stian Skarheim Magelssen. 

— Jeg er veldig fornøyd med teamet jeg tar med meg i året som kommer, og vil benytte anledningen til å takke mine avtroppende kollegaer for året som har gått, fortsetter Mikalsen.

Jobber mot Stortingsvalget

Mikalsen trekker frem arbeidet inn mot høstens Stortingsvalg, samt videre arbeid med mentorordning som de viktigste sakene i året som kommer.

— Vedtaket om faglig mentorordning fra i fjor, har vært en stor seier for hele Universitet. Oppfølging av hvordan dette implementeres frem mot 2019 vil være utrolig viktig og spennende. Vi har mulighet til å se til andre toppuniversitet nå, og det syns jeg vi burde gjøre. Jeg gleder meg til å fortsette på dette arbeidet, avslutter Mikalsen.

Foto: Daniel Rognskog

BI har nordens beste master

PublisertMandag, 29. mai 2017 - 13:51-OppdatertMandag, 29. mai 2017 - 13:53
Ranking. BI har nordens beste masterutdanning i ledelse, ifølge The Economist.

The Economist har for første gang laget en oversikt over de institusjonene i Europa med de beste masterprogramene i ledelse (Masters in management).

Der kommer Handelshøgskolen BI best ut i Norden med en 17. plass, men også Norges Handelshøgskole (NHH) kommer med på listen med en 26. plass. Det skriver E24.

Totalt 40 institusjoner fra hele verden har blitt med i rangeringen.

— Dette beviser at våre studenter og alumni er ettertraktet og hevder seg på den internasjonale arenaen, sier rektor ved Handelshøyskolen BI, Inge Jan Henjesand (bildet) til E24.

Utdanningene er målt etter flere kriterier blant annet innenfor karrieremuligheter, antall studenter med jobb tre måneder etter ferdig utdanning, mangfold blant studenter og ansatte og hvordan studiemulighetene i utlandet er under utdanningen.

På topp ligger HEC School of Management i Paris, Frankrike.

Foto: Ketil Blom/Khrono

KrF er kritiske til krav om 4 i matte

PublisertMandag, 29. mai 2017 - 13:21-OppdatertMandag, 29. mai 2017 - 13:23
Lærer. Strengere mattekrav står i veien for regjeringens egne mål, mener KrF.

I Stortingets spørretime onsdag 24. mai ble det stilt spørsmål om det såkalte «firerkravet» i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. 

— Kravet om karakteren 4 eller bedre i matte fra videregående for å utdanne seg til lærer, har ført til at mange ikke kommer inn på studiet - selv om mange av dem hadde gode vitnemål, sa KrFs Anders Tyvand (på bildet) ifølge NTB

Videre ville Tyvand vite om Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var fornøyd med situasjonen

Til det svarte ministeren,

— Hadde jeg vært fornøyd med resultatene, så hadde det ikke vært nødvendig å stille til valg en gang til. Men jeg mener vi har en offensiv strategi.

Les også: Færre vil bli lærere i grunnskolen

Foto: Skjalg Bøhmer Vold/Khrono

Kristiania trapper ned i Trondheim

PublisertTirsdag, 9. mai 2017 - 15:50-OppdatertOnsdag, 10. mai 2017 - 13:10
Legger ned. Høgskolen Kristiania legger blant annet ned sitt campus i Trondheim.

Styret ved Høyskolen Kristiania vedtok mandag å legge ned sitt campus i Trondheim, samt journalistutdanningen i Bergen, melder Journalisten. Dette vil skje i løpet av 2019.

Alle som har søkt plass på den private høgskolen vil ifølge en pressemelding bli tilbudt plass enten i Oslo, eller i Bergen (dog ikke på journalistikkutdanningen).

Lave søkertall og dårlig økonomi

Høgskolen opplyser om at grunnen til nedtrappingen er synkende søkertall og lav lønnsomhet.

— Dette har vært en vanskelig, men dessverre nødvendig beslutning å ta. Trondheim har vært en viktig del av vår utdanningsstiftelse i mange år. Nå skal vi sørge for at den høye utdanningskvaliteten og det gode læringsmiljøet opprettholdes i utfasingsperioden, sier Solfrid Lind, administrerende direktør ved Høyskolen Kristiania i en pressemelding.

Dialog med de ansatte

— Vi går nå i dialog med alle de ansatte i Trondheim. Vår målsetting er å sikre en så smidig prosess som mulig, og sørge for at de berørte finner seg en ny jobb, enten videre i høyskolen, eller utenfor, avslutter Lind i pressemeldingen.

(Foto: Høgskolen Kristiania)

Studentval på NTNU Ålesund

PublisertTorsdag, 4. mai 2017 - 23:51-OppdatertTorsdag, 4. mai 2017 - 23:53
Val. Gjermund Kvernmo Langset blei attvald som studentleiar ved NTNU Ålesund.

Studentparlamentet ved NTNU Ålesund har valt nytt arbeidsutval, og det blei sjåande slik ut:

  • Stadleg leiar: Gjermund Kvernmo Langset
  • Nestleiar: Martin Breyholtz
  • Fag- og læringsmiljøansvarleg: Jim Andre Gjerde
  • Internasjonalt ansvarleg: Trygve Årsvold
  • Kommunikasjonsansvarleg: Sunniva Lien Rekstad

Leiar Gjermund Kvernmo Langset seier i ei pressemelding at han er glad for at organisering av nytt studentdemokrati er over slik at dei kan bruke meir krefter og ressursar på å representere studentane i Ålesund.

— Ein kan forvente seg ein tydeligare og meir aktiv organisasjon det neste året, seier stadleg leiar Gjermund Kvernmo Langset

Studentparlamentet ved NTNU i Ålesund har lokalt ansvar for å representere studentane i Ålesund opp mot NTNU, kommunen og eksterne aktørar. Stadleg leiar i Studentparlamentet sit óg som ein av seks medlemmar i arbeidsutvalet i Studenttinget ved NTNU, som har det øverste ansvaret for alle dei 40 000 studentane ved NTNU.

I tillegg til Gjermund fortsett og Jim Andre Gjerde eit år til i arbeidsutvalet. Han går over frå internasjonalt ansvarleg til fag- og læringsmijøansvarleg.

(Bildet: Gjermund Kvernmo Langset. Foto: Siri Ødegård Blomvik)

Sykkelpuss på campus HiOA

PublisertFredag, 28. april 2017 - 13:25-OppdatertFredag, 28. april 2017 - 13:25
Vår. Mange benyttet seg av tilbudet om gratis sjekk av sykkelen på HiOA.

En stund så det ut som om sykkeldagen ved HiOA skulle snø bort. Men fredag 28.april trosset likevel mange det kalde draget i lufta og stilte med syklene sine for en gratis vårpuss. Campus Pilestredet ved Høgskolen i Oslo og Akershus var rigget for å få sykkelen klargjort til sesongen.

Oslo bysykkel var også tilstede med stand og det samme var Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), men en ergometersykkel som kunne testes for anledningen. 

 

Studenter lager påskekrim

PublisertFredag, 31. mars 2017 - 17:04-OppdatertFredag, 31. mars 2017 - 17:09
Påske. Studentene i Teater Neuf har lagd en påskeforestilling om mord på bygda.

Fra 1. - 5. april går teaterforestillingen Mordet på Knurringdal (med sterk kvinnelig hovedrolle) i Teatersalen på Chateau Neuf.

Det er studentforeningen Teater Neuf som setter den opp. Teater Neuf er en forening som ligger under Det norske studentersamfund, og drives av og for studenter som brenner for teater. Foreningen har røtter helt tilbake til 1834. 

Forestillingen handler om en liten anonym bygd i Norge, som arrangerer integreringsfestival. Under denne festivalen skjer det et grufult mord, og det lokale lensmannskontoret ser seg nødt til å kalle inn ekspert-hjelp fra hovedstaden. Det fører til en rekke konflikter i den lille bygda.

Manus og regi er utført av Kim Elin Olsen og Marlene Nøvik Stavrum, med inspirasjon fra skuespillerne som selv har utviklet sine karakterer. 

Skuespillere: Emma Jacobsen, Nanna Lundevall, Aslak Hauglid, Trond Isaksen, Yngve Ravn Benum, Hilde Sagosen, Bjørn Harald Hegreberg Garborg, Philippe Schneider og Torstein Øyan Kilvær.

Oktoberfest-konflikt i retten

PublisertFredag, 17. mars 2017 - 15:43-OppdatertFredag, 17. mars 2017 - 15:43
Chateau Neuf. Tidligere Oktoberfest-leder må levere fra seg Facebook-rettigheter

En tidligere leder for Chateau Neufs Oktoberfest tok kontroll over arrangementets Facebook-side fra sin tidligere arbeidsgiver. Nå har Oslo bydogdembede bestemt at han må gi administratorrettighetene tilbake. Det skriver Chateau Neuf i en pressemelding.

Heine Strømme, tidligere Oktoberfest-leder, sier til NRK at han har ingen planer om å føye seg etter kjennelsen.

– Jeg er skuffet, men forstår at byfogden har tatt den avgjørelsen når de kun har basert seg på motpartens påstander, sier han.

Faktafeil

Til Universitas hevder Strømme at kjennelsen er full av faktafeil.

— Dette er ingen endelig dom, det er en midlertidig forføyning som er fattet uten at jeg har fått muligheten til å gi tilsvar. Kjennelsen er full av faktafeil basert på Chateau Neufs feilaktige påstander, og vi holder nå på med å skrive et tilsvar og kreve en muntlig forhandling. Om nødvendig vil saken bli fulgt videre i rettsvesenet til vi har fått medhold, sier han.

Khrono har lest kjennelsen, og der står blant annet følgende:

— På grunnlag av de opplysninger som er gitt i begjæringen, anser retten det tilstrekkelig
sannsynliggjort at arrangementet Oktoberfest Chateau Neuf og den aktuelle Facebook-siden
tilhører Chateau Neuf AS, heter det i kjennelsen.

I tillegg til å levere fra seg administrasjonsrettighetene til siden, må Heine Strømme betale sakskostnader på 42.622 kroner til Chateau Neuf AS innen to uker etter forkynning av kjennelsen.

Tok rettighetene

Siden 2006 til 2016 jobbet Strømme med arrangementet Oktoberfest Chateau Neuf. Siden 2012 har Strømme, sammen med ansatte ved studentsamfunnet, hatt administratorrettigheter til arrangementets Facebook-side. I siste årene har han tatt lønnet oppdrag hos Chateau Neuf som konsulent/markedsføringsansvarlig, hvor en av hans fremste oppgaver har vært å markedsføre arrangementet for Chateau Neuf.

Det var i januar i år Strømme tok administratorrettighetene fra de ansatte ved Chateau Neuf. Etterpå endret han navnet på Facebook-siden til Oktoberfest Oslo og startet promotering av et eget Oktoberfest-arrangement på Youngstorget. Youngstorget-festen arrengeres siste helga i september.

15.000 følgere

Chateau Neuf AS mener at overtagelsen og navneendringen er ulovlig ettersom Facebook-siden tilhører arrangementet som selskapet driver. Siden har over 15.000 følgere.

Chateau Neuf AS er på sin side fornøyd med utfallet av kjennelsen.

– Vi er glade for at byfogden ser vår side av saken og nå har gitt oss rettighetene til Facebook-siden vår tilbake, sier Linn Cecilie Andresen, daglig leder ved Chateau Neuf AS og Det Norske Studentersamfund til NRK.

Foto: Skjermdump Facebook

Deleksamen kan øke kvaliteten

PublisertOnsdag, 15. mars 2017 - 15:04-OppdatertTorsdag, 16. mars 2017 - 2:00
Eksamen. Nasjonale deleksamener kan være kvalitetsfremmende, ifølge NOKUT.

Siden 2015 har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) prøvd ut nasjonal sensur i utvalgte utdanninger. En foreløpig oppsummering konkluderer med at ordningen kan fremme kvalitet, men at det er en rekke punkter som må forbedres før ordningen gjøres permanent.

Likt utgangspunkt

– Forutsetningene for studentene og for lærestedene bør være så like som mulig. Det krever at eksamenene kommer på samme tid i studieløpet, at innhold og omfang er likt og at læringsutbyttebeskrivelsene stort sett er de samme uavhengig av studiested, forklarer direktør i NOKUT, Terje Mørland i en pressemelding.

Dette er særlig viktig for at ordningen skal gi så riktig informasjon som mulig, spesielt med tanke på at lærerutdanningen nå blir femårig, at at emnene i matematikk faller på forskjellige tidspunkt i studieløpet ved forskjellige institusjoner.

Må digitalisere eksamen

I pressemeldinga understreker NOKUT behovet for å digitalisere eksamen.

NOKUTs «ad-hoc eksamenskontor» som ble utviklet i forbindelse med denne ordningen er «svært sårbart og ressurskrevende».

Dersom ordningen skal videreføres må man finne tilstrekkelig gode løsninger for effektivisering og digitalisering av eksamenene.

På bildet: NOKUT-direktør Terje Mørland. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Ny leder på Samfundet

PublisertTorsdag, 16. mars 2017 - 16:35-OppdatertTorsdag, 16. mars 2017 - 16:35
Valg. Samfundet i Trondheim har fått ny leder. Hun heter Tale Bærland.

17. mai tar Tale Bærland over som leder for Samfundet i Trondhjem. Det melder Under dusken. 

Hun ble valgt med 261 stemmer. Motkandidaten, Fredrik Hanserud, fikk 105 stemmer, mens 13 stemte blankt.

Mer politikk

Begge kandidatene uttalte før valget at de ønsket er sterkere fokus på politikk. 

— Jeg vil ha flere onsdagsdebatter med lokale saker, mens samfundsmøtene bør reserveres til de store temaene. Vi må fortsette å vedta resolusjoner, sier Bærland til Under dusken.

Vil diskutere sex og ulver

— Det hadde vært interessant å ha et møte om ulvedebatten. Det hadde vært gøy å ha et festmøte om sex, med pinlige sexhistorier, svarte hun på spørsmål fra salen, før valget.

Har tro på Tale

Motkandidaten Fredrik Hanserud sier følgende ovenfor Under dusken,

— Hva skal man si, jeg er litt trist, litt skuffa. Jeg har likevel masse tro på Tale.

Foto: Henriette Dæhlie

 

Studentombud i Sørøst-Norge

PublisertMandag, 13. mars 2017 - 16:23-OppdatertMandag, 13. mars 2017 - 16:28
Studentombud. Styret ved HSN har vedtatt at studentene skal få ombud.

Landets første studentombud, Marianne Høva Rustberggård, ble ansatt ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2013. Siden da har flere og flere institusjoner ansatt, innført prøveordninger, eller fattet intensjonsvedtak om å få på plass et studentombud innen utgangen av i år. 

Siste institusjon i rekken er Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), som før helgen vedtok at studentene der skal få studentombud.

Håper på ombud i høst

Leder for studentdemokratiet ved HSN, Michael Melby, er storfornøyd.

— Først og fremst er det stor glede over at vi endelig får et studentombud, som vi har kjempet lenge for. Jeg har en forventning om at det vil gi studentene bedre rettigheter ved HSN. Vi er midt i en fusjon, og for studentene er det mye uklart og som ikke er på plass. Jeg tror en slik ombudsstilling vil være et skritt i riktig retning, sier han til Khrono.

Han håper å ha et ombud klart til studentene som begynner i høst.

— Nå vil stillingen bli lyst ut så fort det lar seg gjøre, jeg håper og tror stillingen nok vil være besatt før sommerferien, slik at vi har et studentombud til studiestart, sier han.

Melby tror det er viktig for studentene på flere måter.

Gøy med permanent

— Dette har både en symboleffekt, men det er også et førstelinjetiltak for studentene. Vi må prøve å finne en god løsning på dette, sier han, og legger til:

— Det er veldig gøy at dette er en permanent løsning, og ikke et midlertidig prøveprosjekt. Forhåpentligvis vil det vare noen år, eller aller helst for evig og alltid, sier Melby.

Til nå har åtte av landets største institusjoner studentombud, eller mål om å ha det innen utgangen av i år. De institusjonene er:

  • Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)
  • Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN
  • Høgskolen på Vestlandet (HVL)
  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
  • UiT - Norges arktiske universitet
  • Universitetet i Agder (UiA)
  • Universitetet i Bergen (UiB)
  • Universitetet i Oslo (UiO)
  • Universitetet i Stavanger (UiS)

Les også: Studentombud: En uavhengig vaktbikkje