Forskertalentet Charlotte Boccara viser fram arbeidsmetoder for statsråd Iselin Nybø. I bakgrunnen følger professor Johan Frederik Storm og en av de ansvarlige for forskningsområdet til Boccara i Forskningsrådet, Christin Krokene, nøye med. Foto: Eva Tønnessen
Forskertalentet Charlotte Boccara viser fram arbeidsmetoder for statsråd Iselin Nybø. I bakgrunnen følger professor Johan Frederik Storm og en av de ansvarlige for forskningsområdet til Boccara i Forskningsrådet, Christin Krokene, nøye med. Foto: Eva Tønnessen

Boccara er en av 107 forskere som får tildelt fri prosjektstøtte i år

Grunnforskning. 107 forskningsprosjekter og forskere får til sammen 870 millioner kroner i forskuddsjulegave fra Forskningsrådet. Charlotte Boccara er en av dem. Se alle FRIPRO-tildelingene her.

Publisert   Sist oppdatert

Forskningsrådet har valgt ut 107 prosjekter som skal få støtte innenfor det som heter Fri prosjektstøtte (FRIPRO). Prosjektene skal starte opp i 2019. Forskningsrådet fikk inn 1280 søknader i de tre kategoriene det er utdelt støtte i.

Fakta

Fri prosjektsstøtte 2019

For 2019 innvilger Forskningsrådet 107 nye prosjekter:

  • 58 forskerprosjekter (erfarne forskere, inntil 4 år finansiering, 5-10 millioner kroner per prosjekt)
  • 34 unge forskertalenter (spesielt lovende forskere i en tidlig fase av karrieren, inntil 4 år finansiering, 4-8 millioner kroner per prosjekt)
  • 15 mobilitetsstipend (skal bidra til større mobilitet og karriereutvikling for yngre forskere, 3 år finansiering, hvorav 2 i utlandet, ca. 3-4 millioner kroner per prosjekt)

Kilde: Forskningsrådet

Universitetet i Oslo stikker av med desidert flest prosjekter. De får midler til 38 nye prosjekter, hvorav 19 er forskerprosjekter, 9 er unge forskertalenter og 10 er mobilitetsstipend.

Universitetet i Bergen og NTNU mottar støtte til 16 ulike prosjekter hver seg.

Blant universiteter og høgskoler får i tillegg UiT støtte til 5 prosjekter, NMBU 4 og Universitet i stavanger 2. OsloMet, Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Agder (UiA) får støtte til ett prosjekt hver. Det gjør også MF.

Se også: Her er oversikten over alle prosjektene som nådde opp i konkurransen, 107 av 1280 søkere fikk ja

Forsker på hjernen når den sover

Charlotte Boccara ved Universitetet i Oslo forsker på sammenhengen mellom søvn, utvikling av hjernen og lærevansker. Boccara er halvt norsk og har vokst opp i Frankrike. Hun hadde nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser som veiledere da hun tok sin PhD.

Ved hjelp av dyreforsøk undersøker hun søvnens betydning for utviklingen av hjernen, blant annet sammenhengen mellom søvnvansker og lærevansker.

I en tid hvor stadig flere av oss ser litt for mye på smarttelefonen sin til sent på kveld, er det liten tvil om at vi vil trenge mer forskning på søvnvansker.
Iselin Nybø
Forsknings- og høyere utdanningsminister

Dersom hun klarer å påvise fysiologiske sammenhenger vil det kunne gi grunnlag for at man kanskje heller enn lærevansker skal behandle søvnproblemer, kanskje skal barnet lære på andre tidspunkter på døgnet, skoletider kan endres og dagens søvnråd kan bli snudd opp ned.

— Det er et spennende prosjekt Boccara har fått støtte til. I en tid hvor stadig flere av oss ser litt for mye på smarttelefonen sin til sent på kveld, er det liten tvil om at vi vil trenge mer forskning på søvnvansker, sier statsråd Iselin Nybø.

Fakta

Forskningsinstitusjonene som får innvilget flest prosjekter

Universitetet i Oslo får midler til 38 nye prosjekter:

  • 19 forskerprosjekter
  • 9 unge forskertalenter
  • 10 mobilitetsstipend

Universitetet i Bergen får midler 16 nye prosjekter:

  • 13 forskerprosjekter
  • 2 unge forskertalenter
  • 1 mobilitetsstipend

NTNU får midler 16 nye prosjekter:

  • 5 forskerprosjekter
  • 10 unge forskertalenter
  • 1 mobilitetsstipend

UiT – Norges arktiske universitet får midler til 5 nye prosjekter:

  • 1 forskerprosjekt
  • 2 unge forskertalenter
  • 2 mobilitetsstipend

Oslo universitetssykehus får midler til 5 nye prosjekter:

  • 2 forskerprosjekter
  • 3 unge forskertalenter

NMBU får midler til

  • 4 nye forskerprosjekter

Folkehelseinstituttet får midler til 3 nye prosjekter:

  • 2 forskerprosjekter
  • 1 unge forskertalenter

Universitetet i Stavanger får midler til 2 nye prosjekter:

  • 1 forskerprosjekt
  • 1 unge forskertalenter

Statistisk sentralbyrå får midler til

  • 2 nye forskerprosjekter.

Simula Research Laboratory AS får midler til 2 nye prosjekter:

  • 1 forskerprosjekt
  • 1 unge forskertalenter

Disse får midler til ett prosjekt hver:

  • Høgskulen på Vestlandet
  • Chr. Michelsens institutt for videnskap og åndsfrihet
  • MF vitenskapelig høgskole
  • Norsk utenrikspolitisk institutt
  • Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning
  • OsloMet
  • Norsk polarinstitutt
  • Helse Stavanger HF
  • Veste Viken HF
  • Fridtjof Nansen stiftelsen på Polhøgda
  • Institutt for energiteknikk
  • Norsk institutt for vannforskning
  • Norsk forskningssenter
  • Universitetet i Agder
  • Universitetsstudiene på Svalbard, UNIS
  • Norce

Denne uken fikk Charlotte Boccara besøk av Iselin Nybø. Anledningen var at det denne uken kjent at hun har mottatt 8 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet som ungt forskertalent.

Hvordan jobber hjernen når vi sover?

Prosjektet til Boccara heter «Revealing circuit mechanisms for cognitive development during sleep.»

— Hvordan får du forsøksdyrene til å sove slik at du får studert hjernens aktivitet?

Det er det første statsråd Iselin Nybø nysgjerrig nok spør Boccara om når hun er på besøk på Universitetet i Oslo.

Boccara forklarer at det i stor grad handler om få dyrene til å føle at de har det godt, og at de er fornøyde med livet.

— Fornøyde dyr vil være avslappet og dermed også sove i perioder da vi samtidig kan få studert aktivitet, forklarer Boccara.

Nybø spør også om prosessene bak Boccaras forskningsarbeid og får en rask innføring i hvordan Boccara lager de ørsmå elektrodene som brukes for å måle aktiviteten i hjernen.

Fartet Europa rundt

Boccara har også jobbet både i Østerrike og England. Dette for å lære mer om det som opptar henne mest, søvn og hjernens utvikling.

— Hvorfor hjernen? Hvorfor søvn?

Da jeg var liten var jeg så nysgjerrig på absolutt alt, og ville lære alt om hvordan alt hang sammen og fungerte.
Charlotte Boccara
Mottaker av prosjektepenger på 8 millioner som ungt forskertalent

— Da jeg var liten var jeg så nysgjerrig på absolutt alt, og ville lære alt om hvordan alt hang sammen og fungerte. Jeg forsto ganske raskt at jeg ikke kunne konsentrere meg om absolutt alt, og da tenkte jeg at hjernen måtte være det mest spennende, svarer Boccara og legger til:

— Og så har vi det mystiske rundt søvnen. Vi vet ennå ikke helt hvorfor vi faktisk må sove, og hvorfor det raskt blir livstruende hvis vi ikke sover. Det kan eksempelvis være vel så ille å kjøre bil når man ikke har sovet, som når man har drukket.

Nå får hun sjansen til å starte opp sitt helt eget prosjekt med egen lab og en forskergruppe rundt seg.

— Dette er jeg så utrolig glad for, og jeg gleder meg veldig til å komme i gang, sier Boccara.

Hun legger til at hun er veldig takknemlig både overfor Forskningsrådet nå, men også overfor ledelsen på Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo som åpnet dørene for henne da hun kom og banket på.

Unge grunnforskere

Ivrig ung forsker forklarer statsråd Iselin Nybø om sitt prosjekt. Foto: Eva Tønnessen
Ivrig ung forsker forklarer statsråd Iselin Nybø om sitt prosjekt. Foto: Eva Tønnessen

— Dette er først og fremst en satsing på grunnforskning, og en investering i kunnskapsnasjonen Norge. Fri prosjektstøtte handler nettopp om å gi dyktige folk rom til å forfølge sine egne ideer – uten at man nødvendigvis vet hva som er nytteverdien ennå, sier Nybø.

Unge forskertalenter er en støttekategori under Fri prosjektstøtte for å gi unge og spesielt lovende forskere mulighet til å utvikle egne prosjekter. I 2019 får 34 nye unge forskertalenter støtte på mellom fire og åtte millioner kroner i inntil fire år. Noe under halvparten (44 prosent) er kvinner.

— Nå får 34 av våre mest lovende, unge forskere mulighet til å forfølge egne ideer, skape sin egen forskningsvei og etablere en egen forskergruppe. Vi ser også at mange av våre unge talenter lykkes på de europeiske konkurransearenaene. Det tyder på at den norske satsingen på forskertalenter og fremragende forskning virker, sier Nybø.

Åpen konkurranse på grunnforskning

Fri prosjektstøtte er en åpen konkurransearena for forskning innenfor alle fagområder og temaer. Forskere konkurrerer kun på kvalitet og står fritt til å søke om penger til det de selv vil forske på.

Av de 107 nye prosjektene som får støtte fra og med 2019 er det 58 erfarne forskere som får inntil 4 års finansiering på mellom 5-10 millioner kroner hver. I tillegg får 34 unge forskertalenter inntil 4 års finansiering innenfor 4-8 millioner kroner. I tillegg deles det ut 15 mobilitetsstipend.

Mobilitetsstipendene skal bidra til større mobilitet og karriereutvikling for yngre forskere. Det innebærer tre års finansiering, hvorav to av dem i utlandet, ca. 3-4 millioner kroner per prosjekt.

Prosjektene som fikk støtte fordeler seg slik innenfor de ulike fagområdene:

  • Medisin, helse og biologi: 404 millioner kroner til 48 prosjekter.
  • Matematikk, naturvitenskap og teknologi: 250 millioner kroner til 32 prosjekter.
  • Humaniora og samfunnsvitenskap: 217 millioner kroner til 27 prosjekter.

— Dramatisk vekst i søvnvansker

Boccara er i øyeblikket postdoktor på UiO og har noe støtte fra det som heter Marie Curie postdoctoral Fellow. I sin egen beskrivelse av sitt forskningsprosjekt skriver hun blant annet:

— Søvn er essensielt for normal kognitiv utvikling. I det siste tiåret har det vært en dramatisk økning i kronisk søvndeprivasjon hos barn og yngre, og sees nå på som et folkehelseproblem.

Hun trekker fram at selv om man har sett at søvnmangel kan være negativ for flere nevroutviklingslidelser, vet man veldig lite om hva det er som skjer i hjernen når man sover, og hva som da ikke skjer når man ikke får denne søvnen.

— For å fylle dette kritiske hullet i vår forståelse har jeg designet et innovativt forskningsprosjekt i skjæringspunktet mellom nevrobiologisk utvikling, systemisk nevrovitenskap, og søvnforskning, skriver Boccara på UiO sine hjemmesider, og hun legger til:

— Dette prosjektet har som ambisjon å svare på et aktuelt helsemessig problem. Forskningen har dermed en klar påvirkning på samfunnet gjennom å gi insentiver til å styre politiske vedtak mot bedre søvnvaner, og vil kunne påvirke translasjonsforskning på assosiasjonen mellom nevroutviklingslidelser og søvnvaner.