null Foto: Skjalg Bøhmer Vold
null Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Skal få bukt med falske vitnemål

Departementet har ønsket seg en vitnemålsportal for å bekjempe juks. Nå er portalen på lufta, og alle statlige og private høgskoler og universiteter er med.

Publisert   Sist oppdatert

Vitnemålsportalen henter informasjon om oppnådde karakterer og fullførte grader direkte fra studiestedenes databaser og er derfor alltid oppdatert.

Det er kun jobbsøker som får se sine karakterer og grader i Vitnemålsportalen og hun eller han velger hvem hun eller han vil dele informasjonen med.

35 institusjoner er med

I en pressemelding forteller prosjekteier hos CERES (Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier), Marte Holhjem, at alle statlige universiteter og høgskoler, samt de fleste private høgskoler leverer resultater til Vitnemålsportalen. Handelshøyskolen BI er på vei.

Holhjem trekker fram at forfalsking av vitnemål og karakterutskrifter ikke er nytt, men at juks stadig blir vanskeligere å avsløre.

Vi håper vitnemåls-portalen vil gjøre det lettere for studenter og tidligere studenter når de skal søke seg jobb eller videre
utdanning.

Marianne Andenæs
Avtroppende leder, NSO

CERES hevder at arbeidsgivere som mottar utdanningsresultater fra Vitnemålsportalen unngår å ansette noen med falskt vitnemål.

— Denne portalen vil lette arbeidet med å kontrollere ektheten og karakterene i vitnemål for potensielle arbeidsgivere, heter det i en uttalelse fra Næringslivets sikkerhetsråd (NSR).

Fornøyde studenter

Avtroppende leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Marianne Andenæs, sier at NSO har vært positive til opprettelsen av en slik portal. 

— Vi håper vitnemålsportalen vil gjøre det lettere for studenter og tidligere studenter når de skal søke seg jobb eller videre utdanning, sier Andenæs til Khrono.

I sin høringsuttalelse understreket NSO blant annet:

«NSO vil understreke viktigheten av sensitiv behandling av personopplysninger, samt at kandidater selv skal velge hvilke opplysninger som deles fra portalen og til hvilke brukere. Det bør også vurderes om forskriften bør tydeliggjøre hva angår at kun godkjente norske utdanningsinstitusjoner skal kunne benytte portalen uten en personlig bruker.»

Og videre skriver de:

«NSO mener at arbeidsgivere kun skal ha mulighet til å hente dokumenter ut av portalen ved hjelp av sin personlige bruker når de logger inn. Videre må arbeidsgivere som benytter portalen for å hente ut resultater må også bevisstgjøres på at innloggingen deres blir lagret og er synlig når de får adgang til resultatene i portalen. Dette for at kandidaten til enhver tid skal vite hvem som har hentet ut informasjonen som er delt.»

Opprettet ved lov i juni 2016

Stortinget vedtok endringer i universitets- og høyskoleloven 13. juni 2016, hvor det blant annet ble lovfestet en ny bestemmelse (§ 4-14) som omhandler den Nasjonale vitnemåls- og karakterportal.

I slutten av august ifjor sendte departementet ut forslag om ny forskrift om Vitnemålsportalen ut på høring.

Se også: Høring om forskrift for vitnemålsbank

— Dokumentene som ligger i «banken» er verifisert og kvalitetsikret, slik at ektheten allerede er kontrollert, forklarte Grete Christina Lingjærde (bildet over), direktør for FSAT til Khrono i 2015.

Oppdraget om å lage denne vitnemålsbanken ble i sin tid gitt til Universitetet i Oslo. Oppgaven fulgte med til det som i dag er Felles studieadministrativt tjenestesenter (Fsat) da flere funksjoner fra universitets utviklingsavdeling ble innlemmet her.

Fsat har igjen blitt en del av CERES som 21. juni lanserte vitnemålsportalen.

Få land på banen foreløpig

— I våre dager blir det stadig lettere å jukse med dokumenter. Vitnemålsbanken vil spare både arbeidstakere, utdanningsinstitusjoner, men også arbeidsgivere, for mye arbeid knyttet til innhenting og utsending av karakterutskrifter på den ene siden, og kontroll av disse på den andre siden, har Lingjærde tidligere uttalt til Khrono.

Hun fortalte også at hun ser for seg at slike løsninger vil bli mer utbredt også i utlandet. I øyeblikket er det bare Nederland som har et slikt system, samt at det finnes noen mindre systemer i USA.

Riksrevisjonen avdekket dårlige rutiner

Ekspedisjonssjef Tora Struve Jarlsby i Riksrevisjonen fortalte til Khrono i 2015 at de gjennomførte en revisjon for 2014 om bruk og utstedelse av vitnemål i kunnskapssektoren og at denne viste flere svakheter på området.

Jarlsby forklarer at undersøkelsen viste at om lag 1/3 av respondentene i kunnskapssektoren aldri utfører ekthetskontroll av vitnemål ved ansettelser, og 43 prosent oppga at de gjør det kun ved mistanke.

34 prosent av virksomhetene utførte ikke ekthetskontroll av vitnemål fra norske utdanningsinstitusjoner, mens 20 prosent av virksomhetene opplyste at de ikke kontrollerer om utenlandsk utdannelse er godkjent i Norge. Det ble også konstatert at 86 prosent av virksomhetene ikke har skriftlige rutiner for behandling av vitnemål, og at 39 prosent ikke ber om originale attester.

Les også: Slurver med sjekk av vitnemål