Campus skal bli mer leken

Tre firmaer har fått i oppdrag å synliggjøre Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i bybildet, i spissen for de tre er Dark arkitekter. Denne uka overleverte de sine første forslag til høgskolen og Khrono fikk være med når eiendomsavdelingen og høgskolens arbeidsgrupper fikk presentert arkitektenes forslag til løsninger.

Med seg i arbeidet har Dark hatt Zinc og Ross konsept. Tiltaksrapporten inneholder en oversikt over hvilke områder og hvilke tiltak høgskolen burde gjennomføre for å framstå som mer moderne og nyskapende enn tidligere ifølge firmaene. Tiltakene gjelder først og fremst byggene på det øverste området av Pilestredet, fra nummer 40 til nummer 52, som høgskolen disponerer. 

— Målet med prosjektet er å bedre det tilbudet som allerede er i dag og prøve å rette mer oppmerksomhet mot høgskolen. I dag er flere av byggene og arealene her på campus både mørke, utdaterte og lukkede. Vi ønsker å åpne opp og reflektere HiOAs kvaliteter gjennom et lekent uttrykk, sier Merete Hoff, partner i Dark arkitekter (bildet under).

Vil skape en ny identitet

Rapporten består av forslag til totalt 10 hovedtiltak som skal utføres innenfor en tidsramme på 10 år. Noen av tiltakene skal utføres allerede til høsten mens andre er mer omfattende og strekker seg over en periode på 3 til 10 år. 

Med bakgrunn i at høyskolen i dag består av en rekke forskjellige bygg og ligger spredt utover, ønsker de å skape en ny grafisk profil med en rød tråd som skal gå igjen i alle bygg. Gjennom en designmanual, som er ett av tiltakene, skal høyskolen framstå som mer helhetlig enn det den gjør i dag. Denne manualen skal blant annet inneholde en skiltplan, fargepalett, materialpalett og møbelmeny slik at høyskolen vet hvilke kriterier og hvilke hensyn de må ta ved senere prosjekter i tillegg til å følge den nye røde tråden.

Siden rapporten er fase én i prosjektet framgår det ikke hvordan HiOAs nye identitet kommer til å bli. 

Som strakstiltak foreslår firmaene også en skikkelig dugnad til høsten. Byggene skal folieres med store fargerike tall og bakken skal males med symboler for å gjøre det mer oversiktlig enn det det er i dag. Etter å ha sett at flere studenter sitter på bakken uten ønsker firmaene også flere utemøbler til studentene, og fasadene skal få nye fargerike solskjermer.

— Vi vil tilrettelegge for folks handling slik at arealene kan tas mye mer i bruk enn det de gjør i dag. Vi vil skape funksjonelle arealer som kan brukes hele døgnet, sier Merete Hoff. 

Større forandringer

Men det er ikke bare små enkle designgrep firmaene foreslår for å modernisere byggene til høyskolen. På sikt ønsker de å flytte all hovedaktivitet ned til første etasje i samtlige bygg, og bygge om og omstrukturere høgskolens hovedresepsjon. Selv om det ikke er utviklet en konkret plan, foreslås det blant annet å flytte studentparlamentet til der eksamenskontoret ligger i dag og bygge en bi-inngang der studentparlamentet ligger i dag. 

Også hovedportalen skal endres og utvides med høyere buer og andre trapper. Firmaene ønsker også å utnytte sidegangene i utearealet i mye større grad enn det de er gjort i dag og viske ut skillet mellom ute- og inneareal. Et annen forslag er å bygge om Fyrhuset og hovedkantinen i Pilestredet 52 til å både bli mer plasseffektiv, moderne og åpen.

— Vi er veldig usynlige. En rød tråd i utformingen av skolens inne- og utearealer, bedre arealutnyttelse og generell oppgradering viktig for hverdagen til både ansatte og studenter. Slike tiltak er også viktig med tanke på markedsføring av høgskolen, sier driftsdirektør for eiendomsavdelingen, Mariann Hole. 

Andre mer langsiktige tiltak som er foreslått er å bygge nye fasader, oppgradere fellesarealer og se på muligheter for å endre på plasseringer av institutter og forandre rominndeling. Firmaene har også foreslått å se på muligheter for påbygg på og utvidelsesmuligheter i Lillestrøm og Sandvika. 

Hole legger til at høgskolen kommer til å rulle ut endel strakstiltak, feks merking av uteområdet, grafiske symboler , merking av bygg.

— Vi kommer også trolig til å utarbeide en designmanual i løpet av høsten. Andre mer omfattende tiltak krever grundigere prosjektering og planlegging, i tillegg til bevilgende midler til de større prosjektene, understreker hun.

Uvisst hvilke tiltak som går igjennom

Mariann Hole som også er oppdragsgiver for prosjektet, ser fram til en realisering av prosjektet.

— Det er spennende og flotte planer som er lagt fram. Men det er viktig å huske på at dette bare er forslag og at ingen tiltak og prioriteringer er besluttet. Prosjektskissene må anses å være meget grove og alt er ikke tatt hensyn til på alle punkter, sier Hole.

— Mange av forslagene kommer til å bli realisert i årene framover på høgskolen, men akkurat hva vi kommer til å starte med og hva vi lar ligge litt,er det for tidlig å si noe om, sier hun. 

Hvor mye oppgraderingene totalt vil koste kan ikke Hole si noe om, men i 2014 er det satt av 4 millioner til prosjektet. 

Til høsten skal administrasjonen arbeide fram en mer detaljert plan over hvilke tiltak de skal ta tak i og sette i gang strakstiltakene.