Vil ha mer moderne journalistutdanning

Journaliststudentene på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) skal ut i en mediebransje der papiravisen er på vikende front, men på utdanningen sitter den gamle avistradisjonen fortsatt i veggene. Nå har et internt arbeidsutvalg ved Institutt for journalistikk og mediefag gått gjennom utdanningen og foreslått å spisse programplanen slik at sammenhengen mellom tekst og visuelle og digitale virkemidler blir bedre.

— Journalistikk er i ferd med å bli et teknologidrevet fag, der det visuelle og digitale spiller en mye større rolle enn før. Teksten er fortsatt viktig, men den inngår i en relasjon med andre elementer. Vi trenger å gjøre denne sammenhengen tydeligere, sier førstelektor Anne Hege Simonsen (bildet under), som underviser på journalistutdanningen.

Hun har ledet det interne arbeidsutvalget, der også høgskolelektor Jon Petter Evensen fra utdanningen i fotojournalistikk har deltatt, sammen med flere andre av instituttets ansatte. Blant de konkrete forslagene fra utvalget er å innføre et kurs i datastøttet journalistikk og et i praktisk fotografering for journalister.

Vil lage magasiner

Denne uken har førsteårsstudentene i journalistikk undervisning i publikasjonsverktøyet Adobe InDesign, der de skal utvikle og lage en designskisse for et konsept både for papir, brett og mobil. Studentene er delt i to redaksjoner, og etter en times idédrodling skal begge presentere sine forslag til publikasjoner.

Det ene konseptet er magasinet «Du» som har velstående 30-50-åringer som målgruppe. Her skal de kunne lese om det siste hotte fra New York, San Fransisco eller Paris. Det er et magasin for «selvsikre, single folk», og skal komme ut hver torsdag, så folk får anledning til å planlegge helgen. Dagens Næringslivs glossy magasin D2 ligger på bordet og er en inspirasjon for redaksjonsgruppen.

(Anne Lindholm og Jonas Unstad presenterer den aller første skissen til magasinet «Du».)

Det andre konseptet har fått navnet «Mandagsinet», og er et papirmagasin for Oslo-folk mellom 20 og 40 år som har «en viss kulturinteresse». Som navnet sier, skal det komme ut mandager, for da er det ikke mye annet konkurrerende stoff i denne kategorien. Mens papirmagasinet skal ha dybdesaker, skal løpende nyhetsrapportering skje på brett og mobil. Gruppen gir tydelig uttrykk for at de digitale versjonene er «noe vi gjør fordi vi må».

Papir som utgangspunkt

Anne Hege Simonsen synes det er slående at begge gruppene ønsker å lage et magasin på papir, for så å lage brett- og mobilversjoner med utgangspunkt i papirversjonen.

— Ute i mediebransjen er nettet driveren nå, mens det tidligere var papir. Det er interessant å se at studentene tar utgangspunkt i papir her i dag. De er glade i papirmagasiner, sier hun.

Hun oppfordrer studentene til å skape gjenkjennelighet på tvers av de tre plattformene papir, brett og mobil, før studentene går tilbake i grupper for å jobbe med designskissene som skal presenteres i slutten av uka.

Trenger en «nerd»

Utvalget peker i sin rapport på at journalistutdanningen faktisk sitter på en god del kompetanse i bruk av visuelle og digitale virkemidler.

— Vi gjør mer enn vi tror på dette feltet, men vi trenger å gjøre det tydeligere og spisse tenkningen vår, sier Anne Hege Simonsen.

Utvalget anbefaler at de som underviser på journalistutdanningen får anledning til å tilegne seg og prøve ut ny kunnskap om digitale og visuelle virkemidler.

— Vi ønsker også å få ansatt en «nerd», det vil si en teknologisk kompetent person som er interessert i alt nytt som dukker opp, og som kan mye om relevante programmer og kan gi støtte for eksempel ved tv- og nettproduksjoner. I tillegg er det viktig at vi får aksept for at vår utdanning har en del spesialbehov når det gjelder utstyr. Disse kan ikke alltid dekkes innenfor høgskolens vanlige innkjøpspolitikk, sier hun.

Hele veien

Både hun og Jon Petter Evensen (bildet under) understreker at digital/visuell undervisning må integreres i hele utdanningsløpet fra bachelor til master, slik at studentene øker sin bevissthet om hvordan tekst henger sammen med disse andre elementene.

— Men det er jo ikke sånn at vi ikke har gjort noe på dette før, vi har for eksempel hatt nettundervisning i ti år. Mye av ferdighetene må studentene våre uansett tilegne seg etter at de kommer ut i arbeidslivet. Det viktige er at de blir fleksible og får de nødvendige grunnkunnskapene. Det viktigste vi kan gi dem er et kompass som de kan bruke i sin egen yrkesutøvelse, for å kunne se hva som er bra og hva som ikke er det, sier de.

Et første skritt

Leder Anne Fogt på Institutt for journalistikk og mediefag (bildet under) understreker at gjennomgangen som det interne arbeidsutvalget har gjort, bare er et første skritt på veien for å tilpasse journalistutdanningen bedre til dagens virkelighet i mediebransjen. Hun ser ikke for seg noen store endringer i programplanen for utdanningen allerede fra neste høst, men en spissing med større vekt på det visuelle/digitale.

— Mye er ikke ferdigtenkt ennå, men prosessen er i alle fall i gang. Vi fikk jo en helt ny studieplan fra høsten 2009, det kjennes ikke lenge siden, men ting skjer fort i vår verden, så vi må vel regne med hyppigere endringer av programplaner og lignende enn kanskje en del andre utdanninger, sier hun.