Sterke reaksjoner på budsjettvedtak på Fakultet for helsefag

Fakultet for helsefag vedtok ny budsjettmodell for fakultetet sist torsdag.

Administrasjonen fremmet et forslag som ble nedstemt, og fakultetstyrets leder, Hilde Lurås, truer med å trekke seg fra styret.

Vedtaket har skapt reaksjoner blant flere ansattegrupper og fra flere av de berørte instituttene.

Modeller og overføringer

Budsjettdebatten handler om hvilke modeller som skal ligge til grunn når pengene fakultetet disponerer skal fordeles på de enkelte instituttene. Det handler også om i hvor stor grad, og ikke minst på hvilken måte enkelte av utdanningene skal kryss-subsidieres fra andre fag.

Forskjellen på de to modellene kan ved første øyekast synes som liten. En konkret konsekvens for 2014, er at modellen mindretallet ønsket ville medført drøye 500.000 kroner mer til Institutt for fysioterapi. Flertallets vedtak medfører at Institutt for sykepleie beholder denne pengesummen.

Audun Sanderud er førsteamanuensis på Institutt for radiografi og tannteknikk. Han er også første varamedlem til fakultetstyret.

— Det er mange utfordringer med det vedtaket som nå er gjort, sier Sanderud.

— Vedtaket som er gjort legger budsjettet for 2013 til grunn for alle framtidige budsjetter. Budsjettet for 2013 bar for mange av instituttene preg av en situasjon der mye handlet om å sikre lønn til de ansatte, og der penger til undervisningsmateriale og utstyr ble nedprioritert. Dette med bakgrunn i at fakultetet har vært gjennom en vanskelig økonomisk situasjon, forklarer Sanderud, som på dette grunnlag mener det blir faglig helt galt å bruke 2013-budsjettet som mal for framtiden.

Hevder feil klassifisering

I tillegg trekker Sanderud fram at fordelingsnøkkelen man nå har lagt seg på i liten grad harmonerer med de fordelingsnøkler departementet har lagt opp til.

Det er et poeng han får støtte på fra Hilde Sylliaas. Hun er tillitsvalgt for Forskerforbundet på fakultetet, og ansatt ved Institutt for fysioterapi. Hun er også blant dem som reagerer sterkt på vedtaket.

— Departementet klassifiserer sykepleieutdanningen i kategori E og fysioterapiutdanningen i kategori D. Men det Fakultet for helsefag gjør med sitt budsjettvedtak er å klassifisere fysioterapiutdanningen i kategori F, sier Sylliaas.

Sylliaas viser oss grunnlagstabellene for budsjettmodellen. Her vekter fakultetet de ulike utdanningene. F, som er den laveste kategorien medfører en vektig på 1.0, mens høyere kategorier gir vektinger på 1,1 og oppover. Fysioterapi har fått vekting 1.0 i den modellen som er vedtatt, både for bachelorutdanning og etter- og videreutdanningen.

— Sterkt beklagelig

Etter Sylliaas sin oppfatning er vedtaket som nå er gjort sterkt beklagelig.

— Vi reagerer på at det kan se ut som styrets representanter ikke klarer å se fakultetet under ett, men lar snevert fagsyn utfra eget institutt styre deres stemmegivning, sier Sylliaas.

— Hva blir konsekvensene for fysioterapi?

— Budsjettfordelingen gjør at utdanningstilbudet og spesielt ferdighetstreningen vi tilbyr blir dårligere, da vi ikke kan opprettholde kvaliteten med en allerede redusert lærertetthet. Vi har etterutdanning for psykomotorisk fysioterapi, i den vedtatte modellen vektes den til 1.0. Viderutdanning i psykisk helse på sykepleieutdanningen vektes 1.5. Alle fysioterapeuter har et selvstendig behandleransvar, derfor  må vi kunne tilby ferdighetstrening med høy kvalitet og forsvarlig lærertetthet, understreker Sylliaas.

Mye av praksistrening til fysioterapistudentene er knyttet til de to poliklinikkene Institutt for fysioterapi driver.

— Poliklinikken styrker kvalitet i teori og ferdighetslæring, integrerer praksislæring og legger til rette for FoU, sier Sylliaas og legger til:

— All undersøkelse og behandling her skjer under veiledning av lærerkrefter. Lavere budsjett får konsekvenser blant annet for veiledningskapasiteten, gjennomstrømming av studenter og FoU, sier Sylliaas.

Forsvarer vedtaket

Khrono har kontaktet professor Vibeke Lohne og dosent Finn Nortvedt i etterkant av møtet fredag for å få deres begrunnelse for at de stemte for den budsjettmodellen som ble vedtatt.

Lohne og Nordtvedt svarer Khrono sammen på epost og skriver:

— En budsjettmodell må avveie mange ulike hensyn når det gjelde fordelingsprinsipper ved et stort og sammensatt fakultet . Departementets faktorering av de enkelte utdanninger er et av flere forhold som må tas hensyn til i en budsjettmodell, men kan ikke være utslagsgivende alene. De ulike budsjettmodellene, også den som ble vedtatt legger opp til kryssfinansiering både internt og ekstern. Forslaget til budsjettmodell som ble vedtatt var det forslaget som administrasjonen opprinnelig la fram og som ble diskutert  i styreseminar 22. oktober. Vi erfarte at dette forslaget var bedre begrunnet enn det reviderte forslaget som ble lagt fram i møte 21. november. Vi vil også bemerke at den vedtatte budsjettmodellen hadde et stort flertall blant styrerepresentantene, med stemmetallene 7 mot 2.»

— Interessant å følge saken

Hilde Lurås er leder for fakultetstyret på Helsefag. Hun sa sist uke at hun vurderer å trekke seg fra sin stilling.

— Jeg har i dag ikke ytterligere kommentarer til saken enn det som allerede har kommet fram sier Lurås, men legger til:

— Jeg følger debatten rundt saken på nett, og jeg synes den har brakt fram interessante elementer, sier Lurås.

Finansieringskategoriene

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble et nytt finansieringssystem foreslått. Systemet er bygd opp med tre ulike komponenter; en basiskomponent, en undervisningskomponent og en forskningskomponent.

Undervisningskomponenten har en åpen budsjettramme basert på oppnådde resultater. Studier er delt inn i seks ulike kostnadskategorier og en sats som følge av ulik grad av lærer- og utstyrsintensitet mellom studier. 

Kategoriene er