Synes «barneregle» er fin visjon

«Samskaping av kunnskap» lyder visjonen som styret ved Universitetet i Agder har gått inn for som en del av arbeidet med ny strategi for universitetet.

— Barneregle, har professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo kalt visjonen.

— De kunne like gjerne sagt: «Jo mere vi er sammen jo gladere vi blir», uttalte han til Khrono nylig.

Provoseres ikke

Rektor Frank Reichert blir ikke provosert av Gundersens kritikk - tvertimot sier han at UiO-professoren har et poeng, men at han kanskje har misforstått litt.

— Det er jo sant det han sier, jo mere vi er sammen jo gladere vi blir. Eller sagt på en annen måte: Hvis vi skal takle de store omveltningene i samfunnet må vi som universitet skape ny kunnskap i samarbeid med samfunnet rundt oss, sier han.

Ikke elfenbenstårn

Reichert viser til Agder-modellen som et begrep som direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet har brukt om det som skjer på Sørlandet og som kjennetegnes av samspill mellom universitetet, næringslivet og andre regionale aktører.

— Vi sitter ikke i noe elfenbenstårn og bare formidler kunnskap til samfunnet rundt oss. Vårt kjennetegn er at vi skaper ny kunnskap sammen med andre. Vi står ikke alene - det er en gjensidighet her, sier han.

Reichert mener at universitets- og høgskoleloven legger for stor vekt på formidling som enveiskommunikasjon fra universitetet til samfunnet. Loven pålegger universitetet å drive med tre ting: Utdanning, forskning og formidling.

— Jeg mener at vi også burde pålegges å være i samspill med samfunnet rundt oss, sier han.

Aha-opplevelse

Forslaget til visjon kom opp bare et par-tre uker før styremøtet 20. april, der visjon og satsingsområder ble vedtatt. Det skjedde etter en omfattende prosess der ansatte, studenter og eksterne interessenter har deltatt. Det har vært intern høring, allmøter, seminarer, workshops og innspill til nettsidene, og et strategiråd med interne og eksterne representanter har også fått inn og selv kommet med mange innspill.

— Det var litt som en aha-opplevelse da strategirådet kom opp med forslaget «Samskaping av kunnskap». Det var som en verbalisering av det vi ønsker å være og drømmer om, sier Reichert.

Han sier også at han har fått positive tilbakemeldinger på visjonen, blant annet fra fylkesledelsen i Aust- og Vest-Agder og andre samarbeidspartnere.

Ifølge sakspapirene til styremøtet 20. april spiller visjonen blant annet på at UiA ønsker samhandling innad i universitetet, mellom studenter og ansatte, mellom fagmiljøene, mellom fagmiljøer og administrasjon, og dessuten mellom universitetet og en lang rekke eksterne aktører både i akademia, næringslivet og regionen. Visjonen ble enstemmig vedtatt av universitetsstyret.

Har skapt opptur

— Kommer visjonen til å bli tatt i bruk?

— Vi har hatt en veldig åpen og transparent prosess som jeg tror har gjort at folk har fått større eierskap til den. Hvis folk skal være stolte av visjonen, må den være godt forankret, og det tror jeg vi har fått til. Arbeidet med strategiprosessen har skapt et stort engasjement og har blitt en opptur, sier han.

Det er nå satt ned tre arbeidsgrupper som skal jobbe videre med å meisle ut detaljene innenfor hvert av de tre satsingsområdene, som er utdanning, global mentalitet og samfunnsengasjement/nyskaping. Hele UiAs strategi 2016-2020 skal vedtas av universitetsstyret 20.-21. juni.

Må si fra nå

— Nå må alle være på ballen hvis de har flere innspill til hvordan vi skal jobbe de nærmeste årene. Det er nå vi legger grunnlaget for virksomheten, og jeg ser det som mitt ansvar som rektor at vi får strategien på plass og at vi lykkes med den, sier han.

Noen av innspillene han har fått gjennom arbeidet med strategiprosessen så langt, er at forskning må være fundamentet for all universitetets virksomhet.

— Det er et tydelig signal vi har fått fra våre ansatte, og som vi også tydeliggjør i det videre arbeidet med strategien. Vi har fått veldig mange innspill, og det er veldig viktig at vi tar disse på alvor, sier Reichert.