Norges eldste med ny master

De to jordmødrene var blant de 36 som før jul var ferdig med videreutdanningen i jordmorfag. Videreutdanningen blir historie nå, etter at jordmorutdanningen ble gjort om til en master fra januar i år.

Den nye masteren er den største ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og jordmorutdanningen er den eldste yrkesutdanning for kvinner i landet. Og det har fortsatt å være en kvinneutdanning. Ifølge en kronikk fra de ansvarlige ved høgskolen er det ingen mannlige studenter på master i jordmorfag og ingen mannlige søkere til jordmorutdanningen. 

Les også: Stillingstitler utgått på dato?

I år er det akkurat 200 år siden det i 1815 ble besluttet å starte jordmorundervisning i Norge. Danskfødte dr. Magnus Andreas Thulstrup, professor i kirurgi og fødselsvitenskap ved Universitetet i Kristiania, sto for den første undervisningen. Tre år senere, i 1818,  fikk Norge egen jordmorutdanning ved fødselsstiftelsen i Kristiania, forteller Jordmorforeningen på sine nettsider.

50 barn før jobb

Mye praksis i studietiden har gjort at de to nyutdannede jordmødrene Heiberg og Gjertsen ikke synes det er altfor skummelt å skulle ta i mot barn helt på ordentlig. Begge begynte i jordmorjobb på Bærum sykehus i januar, etter å ha fullført utdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

— Overgangen er glidende, for vi har hatt mye praksis under utdanningen og har tatt i mot minst 50 barn og vært med på enda mange flere fødsler. Dessuten er vi ikke alene. Det er alltid noen å spørre, og vi blir oppfordret til ikke å være redde for å spørre. Det er ikke flaut å ikke vite alt, sier Hanne Gjertsen.

Karina Heiberg er enig.

— Jeg føler at jeg var godt forberedt på det som møtte meg her på fødestuen. Forskjellen nå er at vi har mer ansvar, og også at vi har flere oppgaver, for eksempel at vi både har en kvinne i fødsel og en annen på kontroll samtidig, forteller hun.

Når det blir dramatisk

Den nyetablerte master for jordmødre holder til på campus Kjeller. Vi er på besøk rett etter studiestart for det første kullet med 50 masterstudenter.

I øvingslokalene er en gruppe studenter i ferd med å forløse en annengangs fødende kvinne som er Jehovas vitne, det vil si de øver på en dukke under ledelse av Anne Grete Haug (i lyseblå skjorte på bildet under), som er timelærer og ellers jordmor på Ullevål. Først er alt normalt, og fosterlyden er som den skal være. Men så begynner dramaet.

— Blodtrykket faller, hun blør masse, lyder det. Hjelp hentes på gangen og så må de vanskelige vurderingene gjøres.  Kvinnen er Jehovas vitne og skal ikke ha blodoverføring. Eller skal hun det?

— Vi har en utfordring her, så hva vil dere gjøre? spør hun studentene.

Konklusjonen de treffer er at lege må tilkalles. Og det er læreren fornøyd med.

— Vi kan ikke gi blod før det er helt kritisk, men dette er uansett en legeavgjørelse, sier hun.

Tang og skuldre

En annen gruppe øver på forløsning med «vanskelige skuldre», det vil si skuldre som setter seg fast. Under ledelse av den erfarne jordmoren Tone Stray fra Ullevål forsøker studentene ulike metoder.

— Gå inn klokken 7, tommelen på skulderbladet og press ned, instruerer hun en av studentene.

En tredje gruppe studenter øver seg på setefødsler, der en av metodene er å bruke Pipers tang. Den har lange armer og kan brukes til å forløse hodet ved setefødsel. 

— Tanga setter du ikke på før du må, sier Anne Marie Lilleengen (til høyre på bildet under), som er høgskolelektor og koordinator for jordmorutdanningen.

Selv om studentene øver på kompliserte fødsler, understreker Anne Marie Lilleengen at de først og fremst utdannes til å ta seg av normale fødsler.

— Det viktige er at de forstår når de må tilkalle hjelp fra leger eller annet helsepersonell, sier hun.

Mer forskning

12. januar i år begynte de første masterstudentene i jordmorfag, og samme dag begynte også Norges første jordmorprofessor, Ellen Blix. Fra før var utdanningen en to-årig videreutdanning, som nå er gjort om til en master.

Anne Marie Lilleengen og instituttleder Kari Almendingen er opptatt av kompetanseløftet som masteren kan gi jordmorutdanningen. Studentene får mer vitenskapsteori og metodefag, og de må skrive masteroppgave. De får også mulighet til å gå videre og ta en doktorgrad uten å måtte ta veien om en annen mastergrad, slik de måtte tidligere.

— Det er viktig at jordmødrene blir kompetente til å drive forskning selv, sier de.

De viser til at det allerede er en forskningsgruppe ved Fakultet for helsefag som heter Maternell, reproduktiv og barns helse, og som nå ledes av Ellen Blix.

— Forskningsgruppen er ledende på sitt felt og har flere store forskningsprosjekter som har fått finansiering. Det er viktig for oss at vi har forskningskompetente medarbeidere, sier de.

Utdanningen har nå fått sin første stipendiat, som jobber 25 prosent som vanlig jordmor på sykehus og 75 prosent som stipendiat.

Et praktisk yrke

De nyutdannede jordmødrene som har tatt videreutdanningen på HiOA, er ikke så sikker på om det er nødvendig med master.

— Det er i stor grad et praktisk yrke, og for jobbens del føler jeg ikke at det har noe å si om vi har en videreutdanning eller en master, sier Karina Heiberg.

Hanne Gjertsen legger til:

— Det er et veldig erfaringsbasert yrke, og det sies jo at det tar ti år å bli en trygg jordmor.

Drømmer om fødsler

Masterutdanningen i jordmorfag er HiOAs største med et opptak på 50 studenter. Anne Marie Lilleengen skryter av studentene.

— Vi har veldig engasjerte studenter, som virkelig ønsker å bli jordmødre. De snakker om fødsler, og jeg tror de drømmer om fødsler, og det gjør vi lærere også. Jordmor er noe du er med hele deg og noe du integrerer i hele livet ditt. Det er verdens beste yrke, sier hun.