Universitetet i Stavanger

Brøt loven ved ansettelse av instituttleder

Kulturdepartementet har konstatert at Universitetet i Stavanger brøt loven da et innstillingsutvalg kun besto av én mann.

— Vi ble jo egentlig feilinformert, og det fikk konsekvenser for saken, sa Svein Erik Tuastad på torsdagens styremøte ved Universitetet i Stavanger.

— Vi ble jo egentlig feilinformert, og det fikk konsekvenser for saken, sa Svein Erik Tuastad på torsdagens styremøte ved Universitetet i Stavanger.

Publisert

Under saken «Eventuelt» på Universitetet i Stavanger (UiS) sitt styremøte torsdag kom det fram at UiS hadde brutt loven i forbindelse med en ansettelsesprosess. Det gjaldt ansettelse av instituttleder ved Institutt for sosialfag.

Du kan se saken oppe for styret her (fra rundt 3 timer og 25 mintter og utover).

Feilen ligger i at innstillingsutvalget, som skal komme med råd om blant annet kvalifikasjonskravene til stillingen som instituttleder, kun besto av én mann, mens resten var kvinner.

På et styremøte 10. juni hadde noen påstått at UiS hadde begått lovbrudd i denne saken. HR-direktør Halfdan Hagen sa da at det ikke stemte.

Likevel sendte UiS et brev til Kulturdepartementet der de ba om en avklaring om hvorvidt innstillingsråd- og utvalg etter Universitets- og høyskoleloven anses som et offentlig utvalg i i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven.

Svaret kom ikke før 11. september. Da var allerede ansettelsen gjennomført.

Vedtok å kreve førstekompetanse

UiS, ved HR-direktør Halfdan Hagen og juridisk seniorrådgiver, Gunnar Baustad, skriver i sitt brev til Kulturdepartementet at av de fem medlemmene i innstillingsutvalget er to gitt av arbeidsgiver, de to neste er ansattrepresentanter oppnevnt av organisasjonene og den femte er oppnevnt av studentene.

«Da vi fikk oppnevningen fra organisasjonene og studentene så vi at det totalt kun var en mann. Begge som var oppnevnt av organisasjonene var kvinner og det samme var studentrepresentanten. Vi gjorde organisasjonene oppmerksom på dette ved to anledninger, men begge ganger fikk vi beskjed om at de som var oppnevnt skulle sitte i rådet/utvalget».

Et aspekt ved denne saken er også avgjørelsen som ble tatt i styret om at man måtte følge hovedregelen ved UiS, nemlig å kreve første kompetanse, altså Ph.D. for å kunne komme i betraktning for stillingen.

Her ble innstillingen delt. Et mindretall på to mente det ikke burde stilles krav om førstekompetanse. Bakgrunnen var at sittende leder ikke hadde slik kompetanse og man mente at det var feil å utelukke vedkommende fra å søke.

Omfattes av likestillings- og diskrimineringsloven

HR-direktør Halfdan Hagen orienterte om saken på styremøtet 22. oktober. Han leste opp deler av svarbrevet fra Kulturdepartementet:

— Kulturdepartementet legger til grunn at innstillingsråd- og utvalg etter universitets- og høyskoleloven er et offentlig organ, og at det således omfattes av kravene til kjønnsbalanse i likestillings- og diskrimineringsloven. Dette blir slått fast i et brevet, sa Hagen.

— Konsekvensen av det er at vi heretter, når det skal oppnevnes studentrepresentanter og ansattrepresentanter til denne typen organer, kommer til å be om det dobbelte antallet, slik at vi har mulighet til å få kjønnsbalanse, sa han.

Kulturdepartementet skriver at de legger til grunn at kjønnsbalansen for utvalget som helhet må være oppfylt.

«I foreliggende tilfelle er arbeidsgivers representanter oppnevnt i kraft av sin stilling som dekan og prodekan, og det betyr at en ved oppnevning av ansatte- og studentrepresentanter må ta hensyn til dette. Departementet minner også om at oppnevnende organ, ved innhenting av forslag til ansatte- studentrepresentanter til utvalget, skal be om forslag som inneholder dobbelt så mange kandidater som skal være representert i utvalget og slik at det blant de foreslåtte skal det være like mange menn som kvinner».

Visste ikke at de var i ferd med å gjøre noe ulovlig

HR-direktør Halfdan Hagen sa på styremøtet 22. oktober at UiS mener at de i denne saken har gjort det de kan for å få til en bedre kjønnsbalanse.

— Samtidig med dette var vi i kontakt med både Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet omkring bestemmelsene som i dette tilfellet gjaldt et innstillingsutvalg. Det som var klart var at rettstilstanden var uklar. Vi fikk for så vidt støtte for vår vurdering — at det ikke var en saksbehandlingsfeil. Det var en beslutning om utlysningstekst som skulle gjøres. Vi fikk slett ikke noe beskjed om at det vi var i ferd med å gjøre var ulovlig, sa han.

Hagen forklarte at dette var bakgrunnen for hans redegjørelse til styret ved UiS i juni. Det var på dette møtet at styret vedtok utlysningsteksten, som ekskluderte nåværende instituttleder fra å søke.

Kunne blitt et annet utfall

— Vår vurdering er at de vedtakene som er gjort er gyldige. Men vi forholder oss til det svaret vi fikk fra Kulturdepartementet 11. september, og vil følge opp det, sa Hagen.

Etter Hagens orientering kom det umiddelbart en kommentar fra styremedlem Svein Erik Tuastad, men mente det burde kommet en sterkere beklagelse.

— Fordi det fikk konsekvenser for saken. Helt prinsipielt: Dette ble påpekt helt konkret, og så ble det nærmest avbrutt, og sagt at dette er det ikke noe å stille spørsmål ved. Det var jo ikke klart. Det var feil! Likestillingsloven er jo til akkurat for den typen utvalg. Dermed syns jeg dere skal beklage litt bedre, for vi ble jo egentlig feilinformert, og det fikk konsekvenser for saken, sa Tuastad.

Rektor Klaus Mohn påpekte så at når det gjaldt det prinsipielle handlet UiS i god tro.

På spørsmål fra Khrono om hvilke konsekvenser innstillingsutvalgets sammensetning fikk, svarer Tuastad dette:

— I den typen saker, kan det få konsekvenser hva slags personer som sitter i utvalgene.

— Mener du at om det hadde vært bedre kjønnsbalanse kunne dette påvirket utfallet av ansettelsen?

— På generelt grunnlag kan det skje – at utfallet blir annerledes hvis det er andre personer. Jeg kan ikke gå konkret inn i denne saken, sier han.

Powered by Labrador CMS