Cecilie Hellestveit kåret til «Årets intellektuelle»
– Nå ble jeg sjeldent rørt og dypt beæret. Og ubeskrivelig takknemlig for at noen skimter mitt kall midt i all støyen, det være seg medvind eller motvind, sier jurist, samfunnsviter og forsker ved Folkerettsinstituttet til Minerva.
Det konservative tidsskriftet har i sin julekalender en daglig kåring, som «Årets ildsjel» og «Årets bok», og lille julaften kåret de Cecilie Hellestveit til «Årets intellektuelle».
I begrunnelsen heter blant annet «Hellestveit er en av få nordmenn som virkelig tenker geopolitikk, i en tid der vi ser tektoniske skift i verden rundt oss. Og hun formidler det med intensitet og entusiasme, og vil at vi skal forstå at denne verden som vi nå engang er en del av, angår oss dypt.»
21. desember kåret Minerva Arnstein Mykletun, professor i samfunnsmedisin Arnstein Mykletun, til Årets akademiker», for sin formidling av forskning i sykefraværsdebatten.
Cecilie Hellestveit ble av Khrono kåret til «Årets navn i akademia» for 2021 etter at hun startet en debatt om internasjonalisering av akademia.
Nylig rykket hun ut mot medias «klikkhoreri», og hevdet at ulike avisredaksjoner går for langt når de lager sine egne titler på meningsinnlegg som Hellestveit har på trykk
CIA tipset Norge om spion
CIA tipset Norge om en mulig spion ved UiT Norges arktiske universitet.
Den amerikanske avisa Wall Street Journal avslører at det var CIA som tipset Norge om at gjesteforskeren ved UiT kunne være spion. Saken er først omtalt i Norge av TV2.
CIA ledet en stor jakt etter spioner som allerede var i gang da Russland angrep Ukraina i 2022, og ledet til flere russiske antatte spioner. Et internasjonalt samarbeid avdekket at russisk etterretning brukte Brasil som base for illegalister, som er spioner fordekt som vanlige borgere.
Høsten 2022 ble en brasiliansk gjesteforsker pågrepet på vei til jobb ved UiT. Senere har det vist seg at han er en russisk statsborger ved navn Mikhail Mikusjin, og i høst ble han utlevert til Russland i forbindelse med en fangeutveksling.
Pågripelsen av en annen mistenkt russisk spion førte til avsløringen av den russiske gjesteforskeren ved UiT. Etter tips fra CIA kunne nederlandsk etterretning gi beskjed til Brasil om at en russisk mann brukte en brasiliansk identitet for å skjule tilknytning til den militære etterretningstjenesten GRU.
Et halvt år etter dette varslet Justisdepartementet om at det man trodde var en brasiliansk gjesteforsker i Tromsø, kunne være en russisk borger. Det var et par dager før han ble arrestert.
Fire meritterte ved MF vitenskapelige høgskole
19. desember fikk fire ansatte ved MF vitenskapelige høgskole tildelt tittelen merittert underviser. Dette er første gang MF gir denne statusen.
Status som merittert underviser tildeles ansatte som kan dokumentere særlig innsats og gode resultater i sitt pedagogiske utviklingsarbeid.
– Utmerkelsen er en anerkjennelse av den betydelige innsatsen de meritterte underviserne har gjort for å utvikle egen undervisning og å fremme studentenes læring, sier prorektor Kjetil Fretheim.
De fire meritterte er:
- Atle Ottesen Søvik, professor i systematisk teologi
- Trine Anker, professor i religionsvitenskap med fagdidaktikk
- Marielle Stigum Gleiss, førsteamanuensis i samfunnsgeografi
- John Wayne Kaufman, førsteamanuensis i teologihistorie og tidlig kristendom
32 millionar til studentar som har praksis
Meir enn 2500 studentar på helse- og sosialutdanningar vil få støtte i årets tildeling av bu- og reisestøtte i samband med praksis. I alt 31,9 millionar kroner blir delt ut.
Det er dei studentane som har fått praksis lengst unna campus som blir prioriterte, opplyser Kunnskapsdepartementet i ei pressemelding.
Bakgrunnen for ordninga er at mange studentar må reise langt til praksisplassen sin i helse- og sosialutdanningar. Mangelen på praksisplassar er stor. Når studentane får dekka slike utgifter, betyr det at utdanningsinstitusjonane lettare kan legge opp til praksisplassar lengre vekk frå campus.
– No får fleire tusen studentar støtte til ein praksisplass, og kommunane kan tiltrekke seg studentar. Det er vinn-vinn for alle, og eit målretta grep for å for å styrke tilgangen på helsepersonell i distriktskommunane. Vi veit at studentar som har vore i praksis i ein kommune, ofte tar jobb der etterpå også, seier forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel.
Henjesand blir styreleder i Nokut
Tidligere BI-rektor, førsteamanuensis Inge Jan Henjesand, blir leder i det nye styret til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).
Det nye styret oppnevnes for perioden 1. januar 2025 til 30. juni 2028, skriver Regjeringen i en pressemelding.
– Nokut har et svært viktig samfunnsoppdrag, både som pådriver for systematisk arbeid med kvalitet, og som akkrediteringsinstans og godkjenner av kvaliteten i norske utdanningsinstitusjoner og i norske utdanningstilbud. Jeg kjenner Nokut som en svært kompetent organisasjon, og ser fram til å arbeide sammen med styret, ledelsen og administrasjonen for å ivareta og videreutvikle Nokuts rolle i det norske utdanningslandskapet, sier Inge Jan Henjesand.
Henjesand etterfølger Lise Iversen Kulbrandstad, professor ved Universitetet i Innlandet, som har ledet Nokut-styret i åtte år.
Også Nina Cecilie Norberg er ny i styret som Kunnskapsdepartementet utnevnte torsdag, ifølge pressemeldingen.
Saira Basit og Mads Danbolt er gjenvalgt. De øvrige medlemmene var ikke på valg.
Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport
Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.
Det skriver Uniforum.
Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.
Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.
— For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.
Statsministerstøtte til norsk-britisk universitetspartnerskap
Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.
Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.
— Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.
Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.
— Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.
Nokut godkjenner kvalitetsarbeid
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.
Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.
— Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.
Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.
Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport
Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.
De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.
— Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.
E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.
Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.
Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter
Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.
Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.
Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.
Ny rektor ved København universitet
Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.
Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.
— København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.
317 millioner til energiforskning i næringslivet
32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.
Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.
— Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.
— En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.
190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.
UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk
Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.
En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.
Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.
Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.
Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.
Delte ut samfunns- og arbeidslivspris
På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.
Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.
Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.
— Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.
Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.
Avslutter studenthusprosjekt i Oslo
Styret i Studentsamskipnaden SiO avslutter studenthusprosjekt i Oslo.
— Selv etter betydelig arbeid med å skaffe finansiering, er de nødvendige økonomiske forutsetninger for å realisere studenthuset dessverre ikke til stede. Konsekvensen er at prosjektet nå avsluttes, sier styreleder Eilif Tanberg i SiO i en pressemelding.
I 2021 betalte SiO 290 millioner kroner for St. Olavs gate 23, som skulle bli et felles møtepunkt for alle Oslos studenter. Studentsamskipnaden har slitt med å sikre nødvendig finansiering. Blant annet for rehabilitering av bygget, som fikk en prislapp på 260 millioner kroner.
— Våre samarbeidspartnere har vist stor velvilje og forståelse for viktigheten av studenthuset, men også et redusert studenthus ville kreve betydelig finansiell støtte fra stat, kommune og andre samarbeidspartnere, noe som ikke er oppnådd, sier Tanberg.
Ny akkreditering for fagskole
Folkeuniversitetets Fagskole får ny fagområdeakkreditering fra Nokut.
Det gir fagskolen mulighet til å opprette og endre på utdanninger innenfor fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Fra før har fagskolen akkreditering innenfor helsefag.
— Jeg vil gratulere Folkeuniversitets Fagskole med akkreditering av fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Dette er deres andre fagområdeakkreditering og gir dem fullmakt til å opprette nye utdanninger innenfor dette området selv, uten at de må søke Nokut. Med denne tilliten får de også et større ansvar for selv å sikre kvaliteten i utdanningene sine, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.
Slutter i Sammen og blir politisk rådgiver
Amalie Johnsen Lunde (27) går fra vervet som styreleder i studentsamskipnaden Sammen til å være politisk rådgiver for finansbyråd Jacob Mæhle (H) i Bergen.
— Det blir litt av en overgang. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle begynne arbeidslivet som rådgiver for finansbyråden, men jeg er kjempeglad for muligheten, sier Lunde til Bergensavisen.
Sammen er studentsamskipnaden på Vestlandet, og Lunde trer ut av rollen som styreleder ved nyttår og starter som politisk rådgiver 1. januar 2025.
Lunde har studert på Norges handelshøyskole og har én eksamen igjen før hun blir siviløkonom. Hun har sittet i kommunestyret til Høyre i Vaksdal de siste fem årene.
Værmeldere danket ut NTNU
For 21. gang er det gjort en profil over norske etater, som viser hvor godt omdømmet deres er ute i befolkninga.
— Dette er hyggelig lesning, konstaterte rektor Tor Grande på styremøtet torsdag.
På totalinntrykk kommer NTNU på tredjeplass når det gjelder best omdømme. De andre universiteter og høgskoler kommer langt ned på lista.
NTNU må imidlertid se seg slått av Meteorologisk institutt, som har best omdømme av alle etater.
— Det er skuffende at folk tror mer på værmeldinga enn på forskning, spøkte Aksel Tjora.
— De driver jo med forskning der også, repliserte Grande.
På andreplass kommer Folkehelseinstituttet (FHI).
— Dette er ferskvare, så vi er nødt til å jobbe med å opprettholde det gode inntrykket, mente Grande.
Styreleder Remi Eriksen sa lettere overveldet at nå måtte styret nesten ta seg en pause. Det ble det ikke noe av, men styret satte pris på resultatet og klappet rundt styrebordet.
Vil ha sjukepleie frå hausten 2025
Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.
Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.
— Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.
Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.
Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.
SiN har fått nytt styre
Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.
Det fremkommer i en pressemelding.
Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.
Resten av det nye styret ser slik ut:
- Nestleder: Claire Degail, TODOS
- Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
- Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
- Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
- EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc
Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.
Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.
— Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.
34-åring blir NHH-professor
Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.
— Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.
Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.
— Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.
I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.
Ny direktør ved Arkeologisk museum
Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.
— Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.
Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.
— Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.
Fastrentene på studielånet går opp
Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.
Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:
- 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
- 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
- 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)
Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.
Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.
Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren
I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.
Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).
I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.
Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.
Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.
Gjennomførte sitt største arrangement noensinne
I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».
CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.
Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.
Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.
— Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.
Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.
Kortnytt
Smått og stort om høyere utdanning og forskning
Brann hos Havforskningsinstituttet i Bergen
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Natt til torsdag var det full utrykning til Havfoskningsinstituttet i Bergen. Brann i et teknisk anlegg gjorde at den automatiske brannalarmen koblet seg inn. Denne delen av Havforskningsinstituttet ligger i en gammel sjøbod, i et brannsmitteområde på Nordnes i Bergen. Det var åpne flammer på stedet, men trebygningen er utstyrt med overrislingsanslegg.
— Vi rykket ut til mulig storbrann, sier vaktoperatør Håkon Myking ved 110-sentralen til Bergens Tidende. To laboratorier har mistet ventilasjonen som en følge av brannen, og er nå delvis ute av drift.
Havforskningsdirektør Sissel Rogne sier til Bergens Tidende at hun er glad for at brannen ikke spredte seg. – Det er mange utfordringer med laboratorier i gamle trebygninger. Her er blant annet en del kjemikalier. Heldigvis gikk dette bra, sier Rogne.
(Hilde Kristin Strand/Khrono)