Frykter stipendkuttet spesielt rammer rekruttering av menn til lærerutdanningen

(Saken er oppdatert med fakta rundt stipendomleggingen og regjeringens begrunnelse for tiltaket, samt fakta om at studenter i grunnskolelærerutdanningen kan få slettet opp til 160.000 av studielånet sitt, hvis hen jobber som lærer.)

Stortinget har innført stipendkutt for norske studenter. Kuttet innebærer en endring i hva som berettiger omgjøring av lån til stipend.

I dag gis alt som lån, mens inntil 40 prosent blir omgjort til stipend etter hvert som studentene får studiepoeng ved å stå på eksamen.

Stortinget har vedtatt at 15 prosent av stipendandelen skal gis etter fullført grad. Departementet har skissert at man vil spare 256,4 millioner kroner på omleggingen.

Regjeringens begrunnelse

Iselin Nybø har forklart tiltaket med stipendomlegging med at forslaget kommer fordi man er bekymret for at så mange ikke fullfører graden sin.

— Det er bare litt over 6 av 10 studenter som fullfører graden de påbegynner. Det er lavere enn situasjonen i mange andre OECD-land vi ellers liker å sammenligne oss med. Denne situasjonen er ikke bra for studentene ei heller næringslivet, og vi må se på en rad tiltak rundt dette. Stipendomleggingen er et slikt tiltak, sa Nybø, da hun ble spurt om saken i Stortinget i november.

I tillegg trakk Nybø fram at studentene de siste årene har fått mer penger å rutte med, og at tiltaket ikke vil ramme studentene mens de studerer.

— Jeg tror ikke at det at noen studenter kan få 17.000 mer å betale tilbake vil gjøre at de ikke tør å gjøre omvalg, sa Nybø blant annet.

Mange lærere tar andre fag først

Pedagogstudentene har gjort en motivasjonsundersøkelse blant lærerstudenter. De beskriver at bakgrunnen for undersøkelsen er å avdekke motivasjonene til valg av lærerstudiet, og hva som er argumenter for at studentene velger å studere for å bli lærer og hva som er argumenter mot.

4876 studenter som har svart på årets undersøkelse.

Ett av funnene leder for Pedagogstudentene, Frank Aleksander Bræin, gjerne vil trekke fram er spørsmålet der 44 prosent av respondentene svarer at de studerte noe annet før de begynte på lærerstudiene.

I tillegg er det signifikant flere menn enn kvinner, 49 prosent, som oppgir at de studerte noe annet før de begynte på lærerutdanningen.

Det går ikke fram av undersøkelsen om de som har studert noe før lærerutdanningen har fullført det de da startet på.

— Vi har ingen konkrete tall som bryter ned dette, men vi kan anta at flere av disse ikke har gjennomført en hel grad, også med tanke på lånekassens maksgrense på åtte år, mener Bræin.

Bekymra for rekrutteringen

Bræin sier han er bekymra for både rekruttering av menn, men også lærerrekruttering for øvrig.

— Regjeringen gjør det dyrere å bytte utdanning, og når vi ser at så mange som fire av ti lærerstudenter, og blant dem så godt som halvparten av de mannlige søkerne, har studert noe annet tidligere, er vi redde for at stipendkuttet vil fungere mot sin hensikt, sier Bræin og han legger til:

— Det regjeringen gjør nå er å spenne bein på sine egne økonomiske insentiver for å få studenter til å søke lærerutdanningen.

Bræin sier de vil følge nøye med på utviklingen og han poengterer at regjeringen må holdes ansvarlig for de konsekvensene dette kan medføre.

— Hva burde regjeringa gjøre?

— Regjeringen er nødt til å snu om vi skal klare å møte den prekære lærermangelen vi står i. En lærermangel som fører til at nesten 1,8 millioner skoletimer i år blir gitt av ukvalifiserte og ikke lærere. Landets elever trenger alle lærerne de kan få, svarer Bræin.

Grunnskolelærerstudenter kan få ettergitt lån

Starter du på lærerutdanning kan du få dekket inntil halvparten av studielånet. Mest penger får de som tar lærerutdanning for 1. til 7. trinn og de som tar lærerjobb i Nord-Norge, skrev departementet i en pressemelding i mars 2017.

— Regjeringen og samarbeidspartiene Venstre og KrF er enige om å etablere en ny ordning for ettergivelse av studielån for studenter som fullfører femårig lærerutdanning, sa daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, ifølge pressemeldingen.

Nyutdannede lærere kan få slettet om lag 160.000 kroner, noe som tilsvarer rundt halvparten av studielånet. Ordningen gjelder de som starter på utdanningen høsten 2017 eller senere.

Hvor stort beløp man får ettergitt kommer an på hvilken lærerutdanning man tar, og hvor man jobber som lærer etterpå, skriver departementet.

Marianne Synnes (H) mener stipendordningen vil belønne flere enn den vil straffe.

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste nyheter:

Khronos store julequiz

Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser

Nøttesteik — på godt og vondt