Bevilger 30 millioner for å gjøre høyere utdanning enklere å ta for folk i distriktene

Regjeringen har satt av 30 millioner kroner til fleksible utdanninger utenfor campus og fleksible videreutdanningstilbud.

Det er Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) som har fått ansvaret for gjennomføre utlysningene.

20 millionene skal bidra til at høyere utdanning skal være mer tilgjengelig for studenter som på grunn av bosted eller livssituasjon ikke har anledning til å studere fast ved en campus. Universiteter og høyskoler kan søke om støtte både for å utvikle og drifte fleksible utdanningstilbud.

Fleksible videreutdanningstilbudI tillegg er det satt av 10 millioner kroner til fleksible videreutdanningstilbud innenfor digitalisering, IKT-sikkerhet og grønt skifte.

— Søkt å sammenligne med Nord

Khrono spør statssekretær Rebekka Borsch:

— Disse 30 millionene er nøyaktig det Nord universitet sier de vil spare på å legge ned Nesna. Det hadde ikke vært en ide å bevilge dette nettopp til studiemiljøet på Nesna som allerede har mye ekspertise på dette, og så la Nesna utvikle seg som et senter for «utdanning i distriktene»?

— Å koble det at vi bruker penger på mer fleksible utdanninger landet rundt til strukturendringene som styret ved Nord universitet har vedtatt blir søkt, svarer Borsch.

Hun fortsetter:

— Det er mange steder i landet som ikke har sitt eget studiested og derfor trenger vi å tilby flere utdanninger som er desentraliserte, nettbaserte, samlingsbaserte eller på deltid. Det skal alle universiteter og høyskoler gjøre og vi bruker nå til sammen 30 millioner for å bidra til det. Dette er en felles pott som alle institusjoner kan søke på.

— Ha tilgang uansett hvor du bor

I en pressemelding sier statsråd Iselin Nybø at det er et mål for regjeringen at alle skal ha tilgang til utdanning uavhengig av om du bor et sted hvor det er et studiested eller ikke.

— Jeg mener universiteter og høyskoler må bli enda flinkere til å tilby utdanninger som er desentraliserte, nettbaserte, samlingsbaserte eller på deltid. For å bidra til det får universiteter og høyskoler mulighet til å søke om 20 millioner kroner til mer fleksible utdanninger og 10 millioner kroner til en pilot med fleksible videreutdanningstilbud, sier Nybø.

Universiteter og høgskoler kan søke om støtte både for å utvikle og drifte fleksible utdanningstilbud. Tilbudene kan være på ulike utdanningsnivå og innenfor ulike fagområder, men nye tverrfaglige studietilbud rettet mot bærekraftig omstilling og grønn næringsutvikling vil bli prioritert først.

— En viktig oppgave for universiteter og høyskoler er å fylle det kompetansebehovet som arbeidslivet har. Vi må ha studietilbud som tar mer hensyn til at mange av de som trenger mer kompetanse er i jobb og har familie, og derfor ikke har mulighet til å studere på et fast geografisk sted. Derfor må unviersiteter og høyskoler tenke nytt på hvordan vi legger opp utdanningstilbudene fremover, sier Nybø i pressemeldingen.

Fleksible videreutdanningstilbudI tillegg er det satt av 10 millioner kroner til fleksible videreutdanningstilbud innenfor digitalisering, IKT-sikkerhet og grønt skifte.

— Regjeringen har satt i gang arbeidet med kompetansereformen Lære hele livet. Reformen skal bidra til å gjøre videreutdanningstilbudet mer tilgjengelig for mennesker i arbeid. Digitalisering og det grønne skiftet gjør at både bedrifter og ansatte har et økt behov for omstilling og ny kunnskap, og derfor er dette prioritere områder, sier Nybø.