Høgskolens glemte bokskatt

Nøkkelen til bokskapene ligger gjemt innerst i en skuff og er ikke så lett å finne, for det er knapt noen lenger som bruker samlingen av gamle husstellbøker.

På biblioteket på Kjeller står bokskapene lett synlig med et lite skilt hengende over seg der det står «Gammel husstellsamling». Bak glassdørene er det et tusentalls bøker som utgjør den historiske boksamlingen fra det som het Statens Lærerindeskole i Husstell, senere Statens lærerskole i husstell, Stabekk husstellærerhøgskole, og så Stabekk høgskole, før skolen til sist ble en del av Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

De fleste bøkene er utgitt fra første del av 1800-tallet og fram til og med andre verdenskrig og sto utskilt som en egen samling i biblioteket på Stabekk.

— Det er trist at ingen bruker samlingen, og nå er snart de siste som kjenner til den borte, sier seksjonssjef Anne-Berit Gregersen ved læringssenter og bibliotek på HiOA (bildet over).

Var «hjertebarnet»

Tidligere biblioteksleder på Stabekk, Kirsten Strand Sjaastad, som har vært pensjonist i snart ti år, forteller at det var hennes forgjenger Gunhild Skrefsrud som etablerte samlingen og sørget for å følge den opp. 

— Hun ønsket å samle all norsk litteratur om husstell, både kokebøker og bøker om hus og hjem i vid forstand. Samlingen var «hjertebarnet» hennes, sier hun.

Hun sier at samlingen ble en del brukt i hennes tid. En av de siste man vet om som har brukte samlingen er Henry Notaker, som gjorde research til sine matbøker og matprogrammer her.

— Noe av verdien i denne samlingen er nettopp at bøkene er samlet, og at den inneholder veldig mye av det som er skrevet på dette området i denne tidsperioden, sier Kirsten Strand Sjaastad.

Det er ikke mulig å låne med seg bøkene i samlingen, men man kan sitte og lese i dem på biblioteket. Grunnen til det er at man ikke vil risikere at de historiske bøkene forsvinner, og noen av de eldste er også i litt dårlig forfatning.

Mat og hygiene

Gregersen mener at samlingen fortsatt burde være en viktig ressurs for studenter, forskere og andre som er interessert i husstellfagets historie. Blant annet er det mye stoff for de som vil sammenligne mat og hygiene den gang og nå. Mens vi er opptatt av å håndtere kyllingen riktig for å unngå bakterier som gir magetrøbbel, kunne slurv med hygienen få alvorligere konsekvenser den gangen.

— De gamle husstellbøkene legger stor vekt på hygiene, og forklarer for eksempel hva man skal gjøre for å unngå blodforgiftning hvis man får et rift i fingeren. I dag blir folk nødt til å lære seg hygienereglene igjen, sier hun.

Den store forskjellen mellom kokebøkene i den historiske samlingen og dagens kokebøker er at det ikke er bilder i de gamle bøkene, i høyden en og annen tegning. Anne-Berit Gregersen holder fram en kokebok fra 1991.

— Så sent som i 1991 var det ikke vanlig med bilder, men i dag er det nesten utenkelig med en kokebok uten bilder. Nå er det flotte, glossy fargebilder og matstyling som gjelder. Det er mye moter i kokebøker, sier hun.

Burde vært digitalisert

Anne-Berit Gregersen mener at den historiske samlingen absolutt burde vært digitalisert.

— Vi vurderer hvordan vi skal få det til - vi har ikke lyst til å sende fra oss samlingen for å få den digitalisert, og en mulighet er å kjøpe en spesialskanner for bøker og få gjort det her på høgskolen. Det ville gjort samlingen så mye mer tilgjengelig, sier hun.

En av de elste bøkene er «Husholdnings- og Kogebog» av Elisabeth Truchs fra 1843, og en stor samling av Henriette Schønberg Erkens kokebøker. Blant disse er «Billig mat» fra 1914, som er en kokebok for «sparsommelige husmødre i by og bygd». Her er bøker av Eilert Sundt og Hulda Garborg, bøker om husholdning og matlaging i krigstid, gamle lærebøker for husmorskoler, hvordan lage mat på elektrisk komfyr og enkel matlaging for mannfolk.

I hyllene står også førsteutgaven av Hanna Winsnes «Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen» fra 1845.

«Jeg er overbevist om, at det er enhver ung Kones og forlovet ung Piges Forsæt at bestyre deres Huusholdning til Deres Mands Fordeel og Tilfredshed», skriver Winsnes i forordet til boken, der første kapittel gir gode råd om hvor mange <piger» man bør ha i huset og hvor viktig det er å holde oppsyn med disse.

«Kokebok»

Stabekks egen «Kokebok», som også ble kalt Stabekk-boka, finnes i mange utgaver. Den ble brukt på Stabekk i en rekke år, og ble regnet som et stort framskritt da den kom ut i 1933. Da slapp elevene å skrive av oppskrifter og sparte mye tid.

Eksemplaret her (bildet over) er fra 1948, etter at krigs- og krisetiden var over.

«Tiden med utpreget krisemat er til dels tilbakelagt, men i krisetiden er nye teorier på ernæringens område prøvd og tatt i bruk i matlagingen. I denne tid har en også erfart seg fram til forenkling i stellet. En del av erfaringene er også blitt blivende ved i mer normale tider» står det i forordet.

I denne utgaven er det også for første gang med et kapittel om elektrisk koking, selv om elektriske komfyrer allerede i 10-12 år hadde vært i bruk til «forsøkskoking» på Stabekk. Her innledes det med at elektrisk koking stort sett går ut på å bruke så lite kokevann som mulig og å sette formkaker, brød og steker inn i stekeovnen før en slår strømmen på.

«Å steke fra kald ovn blir det ofte kalt. Fordelen er at maten beholder mer smaks- og næringsstoffer, at vi bruker mindre strøm og at vi unngår mange spekulasjoner på om ovnen er passe varm» står det.

«Vi som koker elektrisk»

En egen kokebok om elektrisk koking kom ut allerede i 1939, og utbroderer fordelene ved å gå over til denne nymotens metoden.

«Ja, sannelig er det morsomt å være husmor i våre dager for den som har et elektrisk kjøkken til rådighet. Alt går jo så å si av sig selv, for ved å skru på en bryter eller to kan vi koke vår middagsmat og steke våre kaker. Blir det for varmt, slår vi ganske enkelt bryterne av på 0. Det er rent som et eventyr» heter det.

«Kriseårets kjøkkenalmanakk»

Henriette Schønberg Erken er representert med mange titler i høgskolens samling. Kjøkkenalmanakken fra 1940 (bildet over) har middagsforslag for hver dag i året, og til tross for at det er krig, er det ihvertfall to retter til middag hver dag. På en vanlig torsdag foreslås for eksempel gjeddesuppe etterfulgt av fleskekaker med erter og poteter. Dagen etter står ålefrikasse og stikkelsbærkake på menyen. En annen hverdag er det spinatrand med blomkål, lever med grønnsaker og poteter, høstsalat av selleri, epler og gulrøtter, og til slutt bær.

Almanakken har en rekke tips til husmoren, for eksempel om hvodan hun kan sy nytt undertøy av sitt velbrukte gamle. En utslitt underbukse kan bli til en brystholder og av en slitt nattkjole kan man få en brukbar underkjole.

Og Schønberg Erken råder også husmoren til å bytte ut blomsterbedene med grønnsakbed, der de i tillegg til grønnsaker gså kan dyrke sukkerbeter og lage sitt eget sukker.

«Husstell»

Første utgave av «Husstell» (bildet over) kom ut i 1891 og senere kom det mange nye utgaver. Den tar for seg både matstell og oppskrifter, og viktige ting som hvordan man røker ut et sykeværelse. Det skjer ved at vinduer og dører lukkes, man bærer inn et kar med varmt vann og slipper en glohet bolt oppi så det dannes vanndamp. I en gryte halvfull med sand, lager man et bål av pinner og en kilo opphugget svovel. Det tennes på og røyken skal innestenges i rommet i fem-seks timer. Så skal tak, vegger, gulv og vinduer vaskes med såpe og lutvann, deretter med karbolvann. Hvis veggene er tapetsert skal de gnis overalt med skiver av ferskt brød.

«Kokebok for mannfolk»

Kokeboken for mannfolk inneholder enkle og ikke for mange retter, men nok til at en gressenkemann kunne geie seg gjennom sommeren eller om mannen skal på tur.

«Matlaging bør høre til de tingene en mann må kunne. Hva hjelper det om han kan spalte atomer når han ikke kan speile et egg, og hva nytte har han av å løse ligninger med fire ukjente når han ikke kan ordne opp med et par-tre kjøttkaker? En kjemiker som kjenner stoffenes hemmeligheter og vet hva alle ting består av, er lite verd når han ikke vet hva som skal til for å lage en god saus til lammekoteletter» slår forfatter Mons Matsen fast i boken, som ble skrevet i rasjoneringstid og kom ut i annet opplag i 1945 (bildet under).

Matsen begynner med en beskrivelse av en grei frokost med bløtkokt egg, geitost, appelsinmarmelade, ristet hvetebrød til egget og osten og grovbrød til det søte, kaffe og et glass melk.

Men han er ikke fremmed for at en mann kan trenge en annen slags frokost.

«Det er situasjoner da man ikke kan tenke seg annet enn en halv pils, to acetylsalisylsyretabletter og en salt sild» slår han fast.