— Bevar gratisprinsippet, er Akademikerne-lederens oppfordring til Nybø

— Hva er ditt beste klimatiltak i år?

— Jeg har aktivt jobbet med å redusere eget klimaavtrykk i mange år. Jeg er blant annet så heldig at jeg kan pendle med tog til jobb. Det siste året har jeg fokusert ekstra på klima- og miljøvennlige innkjøp i familien, og reduksjon i matsvinn. Vi spiser rester, og har ingen datoskrekk.

— Hva ville du ha brukt en robot til, hvis du fikk en?

FAKTA

Adventselfie: Kari Sollien

Stilling/studie: Leder i Akademikerne

Alder: 49

Fødested: Gjøvik

Bosted: Gjøvik

— Levere reiseregning. Det er det kjedeligste arbeidet jeg gjør hver måned.

— Hvis du kunne valgt karriere helt på nytt, hva ville du ha valgt?

— Heldigvis slipper jeg å starte helt på nytt! Jeg er glad for å kunne bygge videre på det jeg har. Men skulle jeg begynt på nytt, og valgt annerledes, så ville jeg kanskje blitt arkitekt eller naturviter. Uansett ville jeg fortsatt å fylle på med ny kunnskap og nye erfaringer.

— Hva er du mest fornøyd med å ha oppnådd i året som har gått?

— Jeg er glad for at partene ble enige om å ta dialogen om klima- og miljøspørsmål inn i hovedavtalen i kommunesektoren. Og så er jeg veldig fornøyd med at medlemsveksten i akademikerforeningene er betydelig økt i 2019. Det gir oss styrke. Et godt organisert og seriøst arbeidsliv er veien til vellykket omstilling for samfunnet og for den enkelte.

— Hva er ditt flaueste minne fra studietiden din?

— Vi hadde klinisk undervisning i psykiatri. Jeg hadde en samtale med en pasient, mens professoren og resten av gruppa hørte på. Midt under samtalen sovnet professoren. Det forklarte hun etterpå med at det var fordi pasientens kjedsomhet i samtalen med meg ble overført til henne. Jeg ble aldri psykiater.

— Du får Iselin Nybø på overraskende julebesøk. Hva ville du snakket med henne om?

— Behovet for etter- og videreutdanning også for oss med høyere utdanning. Det er behov for bedre tilbud og tilrettelegging slik at alle kan være attraktive og produktive gjennom hele yrkeslivet. Og så hadde jeg helt sikkert nevnt viktigheten av å ta vare på gratisprinsippet. Utdanning er sosialt utjevnende og helsefremmende. Det må komme alle til gode.

— Bør vi ha flere eller færre universiteter om 10 år?

— Strukturen kommer helt sikkert til å endre seg. Det viktigste er ikke hvor mange universiteter vi har, men kvaliteten og innholdet. Strukturen må legge til rette for god undervisning, forskning, etter- og videreutdanning, innovasjon og formidling. Det stiller store krav til sektoren.

— Hva tenker du bør være de viktigste debattene i akademia de neste årene?

— Det er vanskelig å spå om fremtiden når endringene skjer så raskt som nå, men jeg tror diskusjonen om etikk blir viktigere når de teknologiske mulighetene blir større. Det blir viktig å diskutere hva som er rett å gjøre, ikke bare hva som er mulig å gjøre.

— I hvilken grad er det ytringsmot på norske universiteter og høgskoler?

— Vi har mange eksempler på stort ytringsmot i sektoren, men jeg er mer bekymret for de som av ulike grunner ikke våger å ytre seg. Vi trenger en modig og opplyst offentlig debatt for å kunne ta gode beslutninger som borgere, og sektoren trenger det for å kunne lære av feil. Flere faste stillinger og mindre usikkerhet om egen jobb vil kunne bidra til at flere våger å ytre seg om kritikkverdige forhold.

— Hva gleder du deg mest til i jula?

Muligheten til å være ute mens det er dagslys enten på ski eller på beina.

(Intervjuet er gjennomført på e-post.)