Ønsket er flere debattarenaer og større takhøyde, ikke overvåking

Sindre Bø er prosjektleder for Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren - Beredskapsrådet. Leder er Anita Sandberg, direktør for HMS og beredskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Beredskapsrådets sekretariat er lagt til Universitetet i Stavanger.

• Les også: Krever endringer i tiltaksplan mot radikalisering og ekstremisme

Bø forteller at tiltakslisten som ble presentert i februar er utarbeidet på vegne av kunnskapssektoren, og den er veiledende.

Tiltakslisten var også ute på høring seinhøstes 2018, og i høringsrunden ble samtlige norske høyere utdanningsinstitusjoner bedt om å gi innspill, inklusive de private og religiøse. De tunge fagmiljøene med høy kompetanse på radikalisering og ekstremisme ble invitert til å bidra i forarbeidet da tiltaksplanen ble utarbeidet.

— Ulik praksis internasjonalt

— Dokumentet inneholder forslag til tiltak, og er ingen instruks eller pålegg. Hensikten er å bidra til en nødvendig og viktig bevisstgjøring i sektoren, understreker Bø og legger til:

— Forarbeidene våre bygger til en viss grad på arbeid og erfaringer fra andre sektorer, men våre forslag til tiltak er formulert med tanke på bestillingen fra Kunnskapsdepartementet.

Bø forteller at Beredskapsrådet følger nøye med hvordan man jobber med denne type spørsmål internasjonalt, men han trekker fram at det er store forskjeller landene i mellom.

— Vi registrerer at andre land viser interesse for den norske måten å jobbe på. Tiltakslista er oversatt til engelsk og vil bli delt med forskningsmiljø og myndigheter i andre land på forespørsel, forteller Bø.

Bø understreker at det er bare bra med saklig debatt rundt innholdet.

— Det kan bidra til nettopp den bevisstgjøringen vi ønsker. Radikalisering og ekstremisme er sensitive og kompliserte tema hvor det ikke finnes noen fasit eller kjappe løsninger, sier prosjektlederen.

— Ikke riktig at det blir mer overvåking

— Tiltakslista høster også kritikk på innhold, blant annet knyttet til restriksjoner på møter og at man skal følge med på hva studentene gjør på sosiale medier mv. Hva tenker du og dere om disse innspillene?

— Det er ikke riktig at vi pålegger noen å overvåke. Tidlig i dokumentet og i pressemeldinger fra Kunnskapsdepartementet er det ettertrykkelig slått fast at man ikke ønsker overvåkning. Ambisjonen er å tvert imot å legge til rette for flere debattarenaer, større takhøyde og fri meningsbrytning, samtidig som man er bevisst på hva som foregår på campus, understreker Bø.

Han fortsetter:

— Vi har tro på at institusjonsledelse, samskipnader og studentforeninger klarer å ha to og flere tanker i hodet på en gang; både dyrke mangfold og meningsrom og samtidig vite hva som foregår på campus. Målet er å få folk ut av ekko-kamrene og ut av de lukkede forumene for å møtes og ta debatter åpent. Så er det opp til den enkelte virksomhet og arrangør å sørge for at man holder seg innenfor demokratiske rammer og norsk lov.

11 svar, de fleste positive til alle tiltakene

Det er 11 institusjoner og organisasjoner som har svart i høringen om for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme på universiteter og høgskoler.

De aller fleste er positive til alle tiltakene, men noen presenterer noen tilleggsønsker for tiltakspakken.

Universitetet i Oslo understreker at det står mye bra i retningslinjene, men de er skeptiske til formuleringene rundt at man skal kartlegge alle arrangementer på campus. De etterlyser også tiltak på digitale arenaer.

Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo er også positive. De understreker at universitets- og høgskolesektoren skal være landets frieste arena for ytringsfrihet og saklig meningsutveksling, men det er viktig å skille mellom det som er radikale synspunkter og det som er åpenbar feilaktig informasjon eller konspirasjonsteorier, skriver parlamentet og legger til:

— Noen konspirasjoner er så klart reelle, men aktører som fremmer påstander som gang på gang har blitt motbevist bidrar ikke til saklig meningsutveksling og bør begrenses i større grad enn i dag.

Positive studenter

Norsk studentorganisasjon (NSO) er svært positive i sine tilbakemeldinger til Beredskapsrådet.

I innledningen i deres høringsuttalelse heter det:

«NSO stiller seg svært positive til de tiltak som er foreslått av Beredskapsrådet, og ønsker spesielt å understreke de tiltakene som fokuserer på samhold, oppfølging og velferd. Det er viktig for NSO at utdanningsinstitusjonene oppleves og erfares som trygge arenaer for studenter, og vi mener at universitetene og høgskolene må ta et større ansvar for sine studenter, og sørge for at ingen faller utenfor. NSO er videre positive til at notatet bruker tid på definering og avgrensning av tema, og forklarer forholdet mellom akademisk frihet, demokrati og ytringsfrihet.»

Universitetet i Bergen er også fornøyd og skriver: «Vi vurderer at tiltakene gir en god balanse mellom akademisk frihet, meningsbryting og tillitsbygging.»

Universitetet i Agder er også positive, men understreker blant annet i sin høringsuttalelse at de kunne ønske seg at en enda sterkere betoning av verdigrunnlaget, der flere sentrale verdier utover akademisk frihet blir trukket frem.

NMBU skriver at i all hovedsak er planen god, det som trengs er forslag til tiltak og videre oppfølging.

OsloMet, Rudolf Steinerskolen Dronning Maud Minnes Høgskole, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS og Universitetet i Stavanger har også svart i høringen og alle er i hovedsak positive til tiltakspakken, men noen kommer med noen tilleggsforslag til det som er foreslått.

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste nyheter:

Norge betalte 14,6 millioner til utskjelt forlag

Informasjon om studenter som strøk lå åpent i fem år

Joakim er én av ti svensker som får stipend til EU-prestisjeskole. Norge har kuttet sine stipender