Ønsket er flere debattarenaer og større takhøyde, ikke overvåking
Tiltakspakke. Tiltakspakken mot ekstremisme og radikalisering er ingen instruks eller pålegg, kun forslag. — Hensikten er å bidra til en nødvendig og viktig bevisstgjøring i sektoren, sier prosjektleder.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Sindre Bø er prosjektleder for Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren - Beredskapsrådet. Leder er Anita Sandberg, direktør for HMS og beredskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Beredskapsrådets sekretariat er lagt til Universitetet i Stavanger.
Bø forteller at tiltakslisten som ble presentert i februar er utarbeidet på vegne av kunnskapssektoren, og den er veiledende.
Tiltakslisten var også ute på høring seinhøstes 2018, og i høringsrunden ble samtlige norske høyere utdanningsinstitusjoner bedt om å gi innspill, inklusive de private og religiøse. De tunge fagmiljøene med høy kompetanse på radikalisering og ekstremisme ble invitert til å bidra i forarbeidet da tiltaksplanen ble utarbeidet.
— Ulik praksis internasjonalt
— Dokumentet inneholder forslag til tiltak, og er ingen instruks eller pålegg. Hensikten er å bidra til en nødvendig og viktig bevisstgjøring i sektoren, understreker Bø og legger til:
Målet er å få folk ut av ekko-kamrene og ut av de lukkede forumene for å møtes og ta debatter åpent.
— Forarbeidene våre bygger til en viss grad på arbeid og erfaringer fra andre sektorer, men våre forslag til tiltak er formulert med tanke på bestillingen fra Kunnskapsdepartementet.
Bø forteller at Beredskapsrådet følger nøye med hvordan man jobber med denne type spørsmål internasjonalt, men han trekker fram at det er store forskjeller landene i mellom.
— Vi registrerer at andre land viser interesse for den norske måten å jobbe på. Tiltakslista er oversatt til engelsk og vil bli delt med forskningsmiljø og myndigheter i andre land på forespørsel, forteller Bø.
Bø understreker at det er bare bra med saklig debatt rundt innholdet.
— Det kan bidra til nettopp den bevisstgjøringen vi ønsker. Radikalisering og ekstremisme er sensitive og kompliserte tema hvor det ikke finnes noen fasit eller kjappe løsninger, sier prosjektlederen.
— Ikke riktig at det blir mer overvåking
— Tiltakslista høster også kritikk på innhold, blant annet knyttet til restriksjoner på møter og at man skal følge med på hva studentene gjør på sosiale medier mv. Hva tenker du og dere om disse innspillene?
— Det er ikke riktig at vi pålegger noen å overvåke. Tidlig i dokumentet og i pressemeldinger fra Kunnskapsdepartementet er det ettertrykkelig slått fast at man ikke ønsker overvåkning. Ambisjonen er å tvert imot å legge til rette for flere debattarenaer, større takhøyde og fri meningsbrytning, samtidig som man er bevisst på hva som foregår på campus, understreker Bø.
Han fortsetter:
— Vi har tro på at institusjonsledelse, samskipnader og studentforeninger klarer å ha to og flere tanker i hodet på en gang; både dyrke mangfold og meningsrom og samtidig vite hva som foregår på campus. Målet er å få folk ut av ekko-kamrene og ut av de lukkede forumene for å møtes og ta debatter åpent. Så er det opp til den enkelte virksomhet og arrangør å sørge for at man holder seg innenfor demokratiske rammer og norsk lov.
11 svar, de fleste positive til alle tiltakene
Det er 11 institusjoner og organisasjoner som har svart i høringen om for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme på universiteter og høgskoler.
De aller fleste er positive til alle tiltakene, men noen presenterer noen tilleggsønsker for tiltakspakken.
Universitetet i Oslo understreker at det står mye bra i retningslinjene, men de er skeptiske til formuleringene rundt at man skal kartlegge alle arrangementer på campus. De etterlyser også tiltak på digitale arenaer.
Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo er også positive. De understreker at universitets- og høgskolesektoren skal være landets frieste arena for ytringsfrihet og saklig meningsutveksling, men det er viktig å skille mellom det som er radikale synspunkter og det som er åpenbar feilaktig informasjon eller konspirasjonsteorier, skriver parlamentet og legger til:
Noen konspirasjoner er så klart reelle, men aktører som fremmer påstander som gang på gang har blitt motbevist bidrar ikke til saklig meningsutveksling og bør begrenses i større grad enn i dag.
— Noen konspirasjoner er så klart reelle, men aktører som fremmer påstander som gang på gang har blitt motbevist bidrar ikke til saklig meningsutveksling og bør begrenses i større grad enn i dag.
Positive studenter
Norsk studentorganisasjon (NSO) er svært positive i sine tilbakemeldinger til Beredskapsrådet.
I innledningen i deres høringsuttalelse heter det:
«NSO stiller seg svært positive til de tiltak som er foreslått av Beredskapsrådet, og ønsker spesielt å understreke de tiltakene som fokuserer på samhold, oppfølging og velferd. Det er viktig for NSO at utdanningsinstitusjonene oppleves og erfares som trygge arenaer for studenter, og vi mener at universitetene og høgskolene må ta et større ansvar for sine studenter, og sørge for at ingen faller utenfor. NSO er videre positive til at notatet bruker tid på definering og avgrensning av tema, og forklarer forholdet mellom akademisk frihet, demokrati og ytringsfrihet.»
Universitetet i Bergen er også fornøyd og skriver: «Vi vurderer at tiltakene gir en god balanse mellom akademisk frihet, meningsbryting og tillitsbygging.»
Universitetet i Agder er også positive, men understreker blant annet i sin høringsuttalelse at de kunne ønske seg at en enda sterkere betoning av verdigrunnlaget, der flere sentrale verdier utover akademisk frihet blir trukket frem.
NMBU skriver at i all hovedsak er planen god, det som trengs er forslag til tiltak og videre oppfølging.
OsloMet, Rudolf Steinerskolen Dronning Maud Minnes Høgskole, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS og Universitetet i Stavanger har også svart i høringen og alle er i hovedsak positive til tiltakspakken, men noen kommer med noen tilleggsforslag til det som er foreslått.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Sju søkere fra fire land til stilling i kvensk
Søkerne til en ny postdoktorstiling innen kvensk kultur, historie, språk eller samfunn kommer fra fire land, melder Ruijan Kaiku, en avis som primært skriver for og om kvener og kvenske forhold.
Totalt har sju personer søkt på stillingen.
UiT har ansvar for kvensk. David Jensen/UiT – Vi er fornøyde med både antallet søkere og den faglige bredden blant dem, sier Trine Kvidal- Røvik, prodekan og professor ved UiT Norges arktiske universitet.
UiT har et særskilt ansvar for det kvenske, og stillingen er finansiert med strategiske midler.
Fire av søkerne kommer fra Norge, de tre andre fra Sør-Korea, Sverige, Frankrike.
– Vi ønsker å styrke universitetets arbeid med kvensk språk, kultur og samfunn. Det er derfor positivt for hele universitetet, og ikke bare for vårt fakultet, at vi har kunnet lyse ut denne stillingen, sier Røvik til Ruijan Kaiku.
Vikingtidsmuseet mangler 200 millioner
Vikingtidsmuseet risikerer å måtte stenge etter åpningen, melder Uniforum. Planen, eller det museumsdirektør Aud Tønnesen ifølge Uniforum kaller Universitetet i Oslos drøm, er at museet skal åpnes 1. november 2027.
Det gamle vikingskipsmuseet skal bli del av det nye Vikingtidsmuseet. Men det mangler penger til å fullføre rehabiliteringen. © FOTO TROND ISAKSEN/STATSBYGG Nå er det fare for at museet må stenge igjen etter åpning, ifølge direktøren. Grunnen er pengemangel og behov for rehabilitering av vegger, vinduer og tak.
Det siste er kritisk, for dersom vinduene må restaureres etter åpning, vil vi ikke kunne holde museet åpent, sier Tønnessen til Uniforum.
Rundt 200 millioner kroner mangler fortsatt for å kunne gjennomføre de nødvendige tiltakene.
Tønnesen viser til at regjeringen i 2022 kuttet i funksjoner i prosjektet tilsvarende 250 millioner kroner. Dette året ble det klart at Vikingtidsmuseet kom til å bli en milliard kroner enn planlagt.
— Da nedskalerte regjeringen prosjektet og gjorde kutt som fjernet sentrale og helt nødvendige publikumsfunksjoner, sier Tønnesen.
Universitetsmuseum satte rekord
Norges arktiske universitetsmuseum satte publikumsrekord i 2025. Samlet registrerte museets fire avdelinger 270 813 besøk i fjor – en økning på 5 313 fra året før. Størst økning hadde Botanisk hage, melder UiT Norges arktiske universitet.
Norges arktiske universitetsmuseum er blitt stadig mer populært, melder UiT. David Jensen, UiT Norges arktiske universitet Også ved Polarmusset var besøket godt, og mye av aktiviteten skjer i vintermånedene. Både i februar og mars ble det registrert over 16 000 besøkende – aldri før har besøkstallene vært så høye i enkeltmåneder. Totalt besøkte 134 007 personer museet i 2025.
Også ved Norges arktiske universitetsmuseum holdt besøkstallet seg stabilt høyt, med over 60 000 gjester i løpet av året.
– Vi er stolte og glade for at så mange besøker våre arenaer. Sjelden har forskningsformidling vært viktigere, og våre arenaer gir mangfoldig og rik kunnskap om nord, sier Lena Aarekol, direktør ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag.
UiS-professor blir UiT-æresdoktor
Elaine Munthe er kreert til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet. Munthe er professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun har vært instituttleder og dekan ved UiS, og leder for Kunnskapssenter for utdanning.
Professor Elaine Munthe regnes som den kanskje mest framtredende lærerutdanningsforskeren i Norge. Elisabeth Tønnessen Munthe har også gjort seg bemerket som leder for en av de største evalueringene av norske lærerutdanninger, heter det i en pressemelding fra universitetet.
– I forbindelse med at lærerutdanninga i Norge, med sitt startpunkt i nord, feirer 200-årsjubileum i 2026, vil Munthe være en svært passende æresdoktor for UiT nettopp dette året, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT.
Landets eldste lærerutdanning ble etablert utenfor kirkemurene ved Trondenes kirke i Harstad i 1826. Dette var starten på utdanningseventyret i Nord-Norge. I 2026 skal 200 års historie feires gjennom en rekke små og store arrangementer og aktiviteter.
– Munthe vil også gjennom denne utnevnelsen være en stor ressurs som vil kunne bidra til videre utvikling for UiT, sier Olsen.
Kierulf vil bli dommer i Høyesterett
Søknadsfristen for de to stillingene som dommere i Høyesterett er gått ut, og nå er også søkerlisten offentliggjort.
På listen finner vi to akademikere. Den ene og mest kjente er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf.
Den andre er Knut Høivik, som er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
De to nåværende dommerne, Per Erik Bergsjø og Wenche E. Arntzen, har begge bedt om å få gå av i løpet av 2026.
Slik ser søkerlisten ut:
- Halvard Leirvik, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
- Anine Kierulf, førsteamanuensis, juridisk fakultet i Oslo
- Thomas Horn, partner i Schjødt
- Aina Mee Ertzeid, tingrettsdommer i Oslo tingrett
- Arnt Erlend Skjefstad, lagdommer i Gulating lagmannsrett
- Steffen Asmundsson, partner i CMS Kluge
- Lars Marius Heggberget, kommuneadvokat i Trondheim
- Pål Wennerås, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
- Ketil Bøe Moen, ekspedisjonssjef i Lovavdelingen
- Knut Høivik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiB
Anine Kierulf avbildet på sitt kontor i Domus bibliotheca. Nå ønsker hun seg ny jobb. Elise Lystad Åpner forskningssenter mot digital svindel
NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).
NTNU på Gjøvik står i spissen for det nye senteret Secure Anti Fraud Excellence Center NTNU Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.
Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.
Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.
Foreslår mer penger til studenter som får barn
Fødselsutvalget kom i dag med etterlengtede tiltak som kan lette på hverdagen for studenter med barn.
Utvalget foreslår blant annet en ekstra utbetaling på 25.000 kroner til studenter som får barn i studietiden, i tillegg til en økning i barnetrygden.
I en pressemelding fra Norsk studentorganisasjon (NSO) uttaler studentleder Sigve Næss Røtvold at tiltakene som foreslås vil gi studentforeldre en etterlengtet trygghet i hverdagen dersom de innføres.
— Nå må regjeringen levere og følge opp anbefalingene i rapporten. Studentøkonomi skal ikke være prevensjon, den skal gi trygghet til å stifte familie, sier Røtvold.
Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon. Skjalg Bøhmer Vold / NSO SHoT-oppstart 10. februar. Nye temaer på agendaen
Den landsdekkende Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) gjennomføres på nytt våren 2026. Undersøkelsen sendes ut 10. februar og pågår til 10. mars.
I SHoT 2026 introduseres nye temaer, blant annet studenters bruk av og holdninger til kunstig intelligens, samt «mattering» — et psykologisk begrep som beskriver opplevelsen av å være betydningsfull for andre, går det fram av en pressemelding.
SHoT er en av verdens mest omfattende undersøkelser av studenters helse og livssituasjon. Den ble etablert i 2010 og er siden gjennomført hvert fjerde år.
Målgruppen for SHoT 2026 er alle norske heltids- og deltidsstudenter, fleksible studieløp-studenter, samt norske studenter i utlandet, ved universiteter, høyskoler og fagskoler.
Den forrige ordinære undersøkelsen, SHoT 2022, hadde nærmere 60.000 respondenter, står det i pressemeldingen.
Nå skal det på ny kartlegges hvordan studentene har det. Dette bildet er fra velkomstseremonien på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo i 2025. Alva Thylén
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!