Ønsket er flere debattarenaer og større takhøyde, ikke overvåking
Tiltakspakke. Tiltakspakken mot ekstremisme og radikalisering er ingen instruks eller pålegg, kun forslag. — Hensikten er å bidra til en nødvendig og viktig bevisstgjøring i sektoren, sier prosjektleder.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Sindre Bø er prosjektleder for Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren - Beredskapsrådet. Leder er Anita Sandberg, direktør for HMS og beredskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Beredskapsrådets sekretariat er lagt til Universitetet i Stavanger.
Bø forteller at tiltakslisten som ble presentert i februar er utarbeidet på vegne av kunnskapssektoren, og den er veiledende.
Tiltakslisten var også ute på høring seinhøstes 2018, og i høringsrunden ble samtlige norske høyere utdanningsinstitusjoner bedt om å gi innspill, inklusive de private og religiøse. De tunge fagmiljøene med høy kompetanse på radikalisering og ekstremisme ble invitert til å bidra i forarbeidet da tiltaksplanen ble utarbeidet.
— Ulik praksis internasjonalt
— Dokumentet inneholder forslag til tiltak, og er ingen instruks eller pålegg. Hensikten er å bidra til en nødvendig og viktig bevisstgjøring i sektoren, understreker Bø og legger til:
Målet er å få folk ut av ekko-kamrene og ut av de lukkede forumene for å møtes og ta debatter åpent.
— Forarbeidene våre bygger til en viss grad på arbeid og erfaringer fra andre sektorer, men våre forslag til tiltak er formulert med tanke på bestillingen fra Kunnskapsdepartementet.
Bø forteller at Beredskapsrådet følger nøye med hvordan man jobber med denne type spørsmål internasjonalt, men han trekker fram at det er store forskjeller landene i mellom.
— Vi registrerer at andre land viser interesse for den norske måten å jobbe på. Tiltakslista er oversatt til engelsk og vil bli delt med forskningsmiljø og myndigheter i andre land på forespørsel, forteller Bø.
Bø understreker at det er bare bra med saklig debatt rundt innholdet.
— Det kan bidra til nettopp den bevisstgjøringen vi ønsker. Radikalisering og ekstremisme er sensitive og kompliserte tema hvor det ikke finnes noen fasit eller kjappe løsninger, sier prosjektlederen.
— Ikke riktig at det blir mer overvåking
— Tiltakslista høster også kritikk på innhold, blant annet knyttet til restriksjoner på møter og at man skal følge med på hva studentene gjør på sosiale medier mv. Hva tenker du og dere om disse innspillene?
— Det er ikke riktig at vi pålegger noen å overvåke. Tidlig i dokumentet og i pressemeldinger fra Kunnskapsdepartementet er det ettertrykkelig slått fast at man ikke ønsker overvåkning. Ambisjonen er å tvert imot å legge til rette for flere debattarenaer, større takhøyde og fri meningsbrytning, samtidig som man er bevisst på hva som foregår på campus, understreker Bø.
Han fortsetter:
— Vi har tro på at institusjonsledelse, samskipnader og studentforeninger klarer å ha to og flere tanker i hodet på en gang; både dyrke mangfold og meningsrom og samtidig vite hva som foregår på campus. Målet er å få folk ut av ekko-kamrene og ut av de lukkede forumene for å møtes og ta debatter åpent. Så er det opp til den enkelte virksomhet og arrangør å sørge for at man holder seg innenfor demokratiske rammer og norsk lov.
11 svar, de fleste positive til alle tiltakene
Det er 11 institusjoner og organisasjoner som har svart i høringen om for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme på universiteter og høgskoler.
De aller fleste er positive til alle tiltakene, men noen presenterer noen tilleggsønsker for tiltakspakken.
Universitetet i Oslo understreker at det står mye bra i retningslinjene, men de er skeptiske til formuleringene rundt at man skal kartlegge alle arrangementer på campus. De etterlyser også tiltak på digitale arenaer.
Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo er også positive. De understreker at universitets- og høgskolesektoren skal være landets frieste arena for ytringsfrihet og saklig meningsutveksling, men det er viktig å skille mellom det som er radikale synspunkter og det som er åpenbar feilaktig informasjon eller konspirasjonsteorier, skriver parlamentet og legger til:
Noen konspirasjoner er så klart reelle, men aktører som fremmer påstander som gang på gang har blitt motbevist bidrar ikke til saklig meningsutveksling og bør begrenses i større grad enn i dag.
— Noen konspirasjoner er så klart reelle, men aktører som fremmer påstander som gang på gang har blitt motbevist bidrar ikke til saklig meningsutveksling og bør begrenses i større grad enn i dag.
Positive studenter
Norsk studentorganisasjon (NSO) er svært positive i sine tilbakemeldinger til Beredskapsrådet.
I innledningen i deres høringsuttalelse heter det:
«NSO stiller seg svært positive til de tiltak som er foreslått av Beredskapsrådet, og ønsker spesielt å understreke de tiltakene som fokuserer på samhold, oppfølging og velferd. Det er viktig for NSO at utdanningsinstitusjonene oppleves og erfares som trygge arenaer for studenter, og vi mener at universitetene og høgskolene må ta et større ansvar for sine studenter, og sørge for at ingen faller utenfor. NSO er videre positive til at notatet bruker tid på definering og avgrensning av tema, og forklarer forholdet mellom akademisk frihet, demokrati og ytringsfrihet.»
Universitetet i Bergen er også fornøyd og skriver: «Vi vurderer at tiltakene gir en god balanse mellom akademisk frihet, meningsbryting og tillitsbygging.»
Universitetet i Agder er også positive, men understreker blant annet i sin høringsuttalelse at de kunne ønske seg at en enda sterkere betoning av verdigrunnlaget, der flere sentrale verdier utover akademisk frihet blir trukket frem.
NMBU skriver at i all hovedsak er planen god, det som trengs er forslag til tiltak og videre oppfølging.
OsloMet, Rudolf Steinerskolen Dronning Maud Minnes Høgskole, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS og Universitetet i Stavanger har også svart i høringen og alle er i hovedsak positive til tiltakspakken, men noen kommer med noen tilleggsforslag til det som er foreslått.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
NTNUs styreleder kreftsyk
NTNU-styreleder Remi Eriksen har blitt diagnostisert med kreft, og trer derfor midlertidig til side både fra styreledervervet og fra jobben som konsernsjef i Det Norske Veritas (DNV).
Det skriver Universitetsavisa tirsdag.
I en pressemelding fra DNV opplyses det at Eriksen ble diagnostisert i forrige uke, og at han er optimistisk og håper å komme seg helt.Universitetsavisa viser til en melding på NTNUs intranett der universitetet skriver at det foreløpig ikke er avklart hvem som tar over rollen som styreleder mens Eriksen er til kreftbehandling.
NTNUs styreleder Remi Eriksen, her avbildet sammen med rektor Tor Grande under et tidligere styremøte, trer til side som styreleder mens han får kreftbehandling. Espen Halvorsen Bjørgan Går ut av politikken og tilbake til akademia
Byrådsleder i Bergen, Christine Meyer (H), tar ikke gjenvalg.
Hun vil tilbake til sin stilling som professor ved Norges handelshøyskole (NHH) etter kommunevalget i 2027. Til Bergens Tidende (BT) sier Meyer at hun alltid har sett for seg å bruke de siste årene av arbeidslivet på NHH. Meyer er straks 62 år gammel og har vært byrådsleder siden 2023.
Meyer har permisjon fra stillingen som professor i strategi og ledelse ved NHH. Hun ble professor i 2007, og fullførte doktorgraden i 1996.
Den siste tiden er det fremmet flere mistillitsforslag mot byrådet i bystyret, blant annet rettet mot Meyer.
– Jeg kan med hånden på hjertet si at disse sakene ikke har hatt noen innvirkning på min beslutning, sier Meyer til BT.
Christine Meyer (til venstre) sammen med ordfører Marit Warncke, som heller ikke tar gjenvalg. Høyre Norge gir 16 millioner til forskning med Ukraina
Totalt gir regjeringen 67 millioner kroner til forskningssamarbeid med ukrainske forskere, og har nå gitt de første elleve forskningsprosjektene til sammen 16 millioner kroner.
— Når krigen tar slutt, vil forskning være avgjørende for å bygge opp landet. Norge er en nær støttespiller til Ukraina, også innen forskningen, og nå knytter vi norske og ukrainske forskningsmiljøer enda tettere sammen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Hun mener internasjonalt samarbeid er avgjørende for ukrainske forskere og forskningsmiljøer.
Norges forskningsråd har samarbeidet tett med det ukrainske forskningsrådet om utlysningen, som var åpen for alle temaer. Det kom inn mange gode søknader, skriver regjeringen i pressemeldingen sin.
— Gjennom satsingen bidrar vi til å opprettholde og videreutvikle ukrainsk forskning, og legge grunnlaget for internasjonalt samarbeid som vil være avgjørende for Ukrainas fremtid. Det er svært viktig for oss å samarbeide med Ukraina og bidra til å styrke forskningen i en uhyre vanskelig tid, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.
Blant prosjektene er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Lviv Polytechnic National University, som skal samarbeide om å utvikle bærekraftige natriumbatterier ved hjelp av avansert nanoteknolog.
Universitetet i Bergen og ukrainske forskere skal samarbeide om å styrke sikkerheten i kunstig intelligens og kryptografi.
Sigrun Aasland sier forskning vil være avgjørende for å bygge opp igjen Ukraina etter krigen. Nå knytter norske og ukrainske forskningsmiljøer seg enda tettere sammen. Ole Martin Wold Ny leder og nye styremedlemmer i Cicero
Ciceros valgkomité har utnevnt Hanne Rønneberg til ny styreleder etter at Jens Ulltveit-Moes periode tok slutt i 2025.
Rønneberg har sittet i styret siden 2016 og ble nestleder i 2020.
Samtidig er Henrik Urdal utnevnt til ny nestleder, mens Kjetil Houg og Helge Jordheim er nye styremedlemmer.
– Urdal og Jordheim bidrar med verdifull kunnskap fra norsk forskningssektor, og Houg styrker Ciceros erfaring med privat sektor og finanssektoren. Jeg er glad for at de har akseptert nominasjonen, sier Kristin Halvorsen, direktør i Cicero i en pressemelding.
Jordheim er professor ved Universitetet i Oslo, og leder av Senter for global bærekraft.
– Jeg er glad og stolt over å bli med i Cicero sitt styre, sier Jordheim.
Urdal er forsker I og direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio). Houg er administrerende direktør i Folketrygdfondet.
Fra venstre: Hanne Rønneberg, Helge Jordheim, Henrik Urdal, og Kjetil Houg. Veidekke, Ola Sæter, Prio, Folketrygdfondet Går saman om KI-hjelp til lærarar
Eit nytt Gemini-senter skal leiast av Noregs størst lærarutdanning, som er ved NTNU. Institutt for lærarutdanning (ILU) samarbeider med KI-ekspertar på SINTEF og Universitetet i Oslo (UiO), og skal mellom anna utvikle ei verktøykasse for bruk av KI som lærarar og lærarstudentar kan nytte seg av.
— Vi vil ha ei praktisk tilnærming. Forskarane på SINTEF og UiO kan generativ KI svært godt. Saman med erfarne folk på lærarutdanninga forsøker vi å lage ei bruk mellom forsking og utvikling, lærarstudentane og elevane, seier leiar for senteret Karina Rose Mahan.
Senteret har fått namnet Alducation, og det er først gong ei lærarutdanning står i spissen for eit slikt senter, ifølgje Mahan. I løpet av dei fire komande åra skal det arrangerast seminar, webinar og konferansar for forskarar og lærarar.
Karina Rose Mahan (til høgre) er leiar av AIducation og førsteamanuensis ved lærerutdanningen ILU). Her saman med Han Han, postdoktor og leiar for språk og teknologi ved ILU. Monika Nyhagen/NTNU Mahan seier det nye senteret også er ei slags krisehjelp.
— Sidan generative KI-verktøy som ChatGPT kom, har lærarane nærast kome i ei krise. Ting har skjedd veldig fort, det finst få retningslinjer og mykje fusk. Vi håper å bidra med kompetanse og innsikt om korleis ein kan bruke KI – og også når ein ikkje bør bruke det, seier Mahan.
Det finst i dag 51 ulike Gemini-senter som har som oppgåve å bygge arenaer og fagmiljø på tvers av fag, faggrupper ved NTNU, SINTEF, Universitetet i Oslo, St. Olavs Hospital og NTNU Samfunnsforskning AS.
Studenter vinner pris for boligdesign under bro
To studenter mottar Doga-merket Nykommer etter sin bacheloroppgave om studentboliger.
I sin bacheloroppgave foreslår studentene Hesam Booryaei og Daaneel Rahman på Bergen arkitekthøgskole at studenter kan bo under en bro, nærmere bestemt Puddefjordsbroen.
– Vi har selv kjent på hvordan det er å være student i en by der det er kamp om boliger, og vi ønsket å utfordre etablerte oppfatninger om hvilke rom i byen som har verdi, sier Booryaei i en pressemelding.
Design- og arkitektur Norge (Doga) deler hvert år ut Doga-merket Nykommer, som skal hedre og synliggjøre de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. Tre prosjekter har i år fått utmerkelsen.
– Å motta DOGA-merket Nykommer betyr enormt mye for oss både personlig og faglig. Utmerkelsen gir oss sterkere stemmer som arkitekter, og motiverer oss til å fortsette å jobbe med prosjekter som skaper reell verdi for mennesker og samfunn, sier Rahman.
Hvert år skriver mediene om press på leiemarkedet for studenter, og det er lange køer på studentboliger hver sommer. Arkitektstudentene Booryaei og Rahman viser et alternativ i Puddefjordsbroen, et område som forbindes med støy, skygge og utrygghet. Det er samtidig et sentralt sted i Bergen, så de spør: Går det an å bygge boliger i dette restarealet?
– Vi håper prosjektet kan inspirere både kommuner, studentsamskipnader og arkitektmiljøer til å se nye muligheter på steder som ellers blir ignorert, sier Booryaei.
Daaneel Rahman og Hesam Booryaei vil bygge studentboliger under Puddefjordsbroen i Bergen. Det vinner de pris for. Illustrasjon: Rahman/Booryaei Seks får pris for fremragende undervisning
Olav Thon Stiftelsen deler ut seks priser for fremragende undervisning i høyere utdanning, melder stiftelsen i en pressemelding.
Hver prisvinner mottar en halv million kroner, medalje og diplom. Se listen over prisvinnerne nederst i saken.
I tillegg gir Olav Thon Stiftelsen støtte til nordisk forskningssamarbeid i medisin. Tre nordiske forskningsprosjekter får 16 millioner kroner over fire år, for å forske blant annet på Parkinson og Alzheimer.
Utdelingen av undervisningsprisene er 5. mars, i Universitetsaulaen til Universitetet i Oslo (UiO). To av prisvinnerne er forskere ved UiO, og rektor Ragnhild Hennum gratulerer.
– Forskning og utdanning er vår kjernevirksomhet og fremste bidrag til samfunnet. Jeg er veldig stolt av det imponerende arbeidet som blir lagt ned av vinnerne – og øvrige undervisere og forskere på UiO – hver eneste dag, sier Hennum på universitetets nettside.
Disse vinner pris for fremragende undervisning:
- Professor Jostein Bakke, geovitenskap, Universitetet i Bergen
- Dosent Morten Brekke, matematikk/naturvitenskap, Universitetet i Agder
- Professor Lars Herfindal, farmasi, Universitetet i Bergen
- Professor Karina Bakkeløkken Hjelmervik, matematikk, Universitetet i Sørøst-Norge
- Førsteamanuensis Marit Valla, medisin, NTNU, Trondheim
- Professor Odd Martin Vallersnes, medisin, Universitetet i Oslo
Kongens heder til professor emeritus ved UiA
Professor emeritus Per Kjetil Farstad ved Universitetet i Agder har fått Kongens fortjenstmedalje for sitt bidrag til musikklivet i Norge og internasjonalt gjennom nær 50 år.
Farstad er musiker og pedagog, og har gjennom sin karriere vært en av de fremste utøverne i Norge innen lutt og klassisk gitar, skriver UiA på sine nettsider.
Han har vært dekan ved Fakultet for kunstfag ved UiA og har doktorgrad fra Universitetet i Gøteborg og en æresdoktorgrad fra Westfälische Wilhelms-Universität Münster.
Farstad var også en drivkraft i arbeidet med å opprette de rytmiske musikkstudiene ved Agder musikkonservatorium, senere Universitetet i Agder. Han var prosjektleder for rytmisk musikk fra 1984 til 1994 og spilte en sentral rolle i prosessen med å etablere bachelor- og masterstudier på området.
Fredag mottok professor emeritus Per Kjetil Farstad både medalje og diplom av statsforvalter Gina Lund (t.v.) på vegne av Kongen, og varaordføreren i Kristiansand Charlotte Beckmann Finnestad. UiA
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!