Bedre som lykkelig høgskole enn ulykkelig universitet?

FAKTA

Adventselfie: Sindre Bø

Stilling/studie: Universitetet i Stavanger, senter for samfunnssikkerhet og risikostyring hvor jeg er prosjektleder for Beredskapsrådet for kunnskapssektoren,

Alder: 48

Fødested: Stavanger

Bosted: Århaug, Stavanger

—Hva er ditt beste klimatiltak i år?

— Jeg kaster omtrent aldri mat og forsøker å spise kjøttfritt minst én dag i uka. Så forsøker jeg å kjøre kollektivt eller sykle eller ta el-bilen oftere enn før, men det fins helt klart et forbedringspotensial på alle fronter.

— Hva ville du ha brukt en robot til, hvis du fikk en?

— Klippe plenen. Den gamle robotklipperen vår lider av kronisk utmattelsessyndrom og har søkt tilflukt i tujahekken. Jeg har gitt den opp.

— Hvis du kunne valgt karriere helt på nytt, hva ville du ha valgt?

— Mye! For noen år siden sjekket jeg muligheten for å bli redningsmann i 330-skvadronen, men de siste årene har jeg hatt en drøm om å bli arkeolog og gjøre fantastiske historiske oppdagelser. Det er fint å drømme litt, men egentlig trives jeg godt med å forbli det jeg startet som: Journalist og skribent.

Akkurat nå er jeg i ferd med å pådra meg fast jobb i akademisk sektor, men jeg kommer alltid til å frilanse på si. Skriving er det eneste jeg føler jeg duger til, og en skomaker skal vel bli ved sin lest. Jeg er likevel helt sikker på hva jeg ikke skal bli: Rosablogger eller realitydeltaker. Det eneste programmet jeg kunne tenke meg å delta i er «71 grader nord», men bare hvis det ikke blir sendt på tv.

— Hva er du mest fornøyd med å ha oppnådd i året som har gått?

— På privatfronten: Å ha god helse. Jeg brakk armen på glatta sist vinter (tar kritikk for manglende beredskap) og har vært gjennom ryggoperasjoner årene før, så det føles bra å kunne trene og leve som normalt. På jobb har det vært tilfredsstillende å bidra til at Beredskapsrådet for kunnskapssektoren har funnet sin form og funksjon, samtidig som jeg har spilt en rolle i at Den norske turistforening får ekstern støtte til sikkerhets- og beredskapsarbeid. Risikostyring i friluftsliv er noe jeg brenner for, og der bidrar jeg etter evne og kapasitet.

— Hva er ditt flaueste minne fra studietiden din?

— Jeg har ingen spesielt flaue minner som jeg kan huske, mest morsomme. Studietiden er så lenge siden at jeg har fortrengt de pinlige situasjonene, som det helt sikkert var flere av. Men vi var ikke så høye i hatten den ene gangen da vi etter en studentfest endte opp med nattbad på Gamlingen svømmestadion i Stavanger. Plutselig flommet det lys inn fra et par politibiler som hadde oppdaget oss. Vi lusket opp fra vannet og sto skolerett foran politiet, dryppende våte i minimal bekledning, mens vi redegjorde for navn og nummer. Politiet fikk oss til å love dyrt og hellig at vi aldri skulle gjøre slik igjen, og vi fikk påtaleunnlatelse. Deretter begynte egentlig alle å le. Dagen etter var jeg på vakt på desken i Stavanger Aftenblad og skrev en notis om at studenter var blitt tatt for ulovlig nattbading.

— Du får Iselin Nybø på overraskende julebesøk. Hva ville du snakket med henne om?

— Jeg ville spurt hvordan det går med hennes far, som jeg kjenner så vidt fra den gangen han var primus motor i det lokale sykkelmiljøet. Deretter ville jeg benyttet anledningen til å framsnakke Beredskapsrådet, som statsråden til syvende og sist er sjef for i og med at hennes departement finansierer oss direkte. Til slutt ville jeg diskutert neste års Øvelse Nord ved Nord Universitet i Bodø, der vi har planer om en stor konferanse hvor både hun og en kollega i regjeringen er gjester.

— Bør vi ha flere eller færre universiteter om 10 år?

— Det er neppe jeg den rette til å svare på, men jeg tror ikke det vil være flere universiteter enn i dag. På sett og vis håper jeg det, inntil vi er sikre på at samtlige av dagens universitet klarer å opprettholde nivået som skal til. Det er en krevende øvelse. Av og til undres jeg på om det ikke er bedre å være en lykkelig høgskole enn et ulykkelig universitet.

— Hva tenker du bør være de viktigste debattene i akademia de neste årene?

— Kampen for akademisk dannelse, de klassiske dydene, ytringsfriheten og ytringsrommet. Hva internettet og de (u)sosiale mediene gjør med oss, hvordan vi kan motvirke den ulykksalige polariseringen som foregår i verden og hvordan vi kan dyrke fram toleranse og inkludering – jeg ser ikke mange viktigere saker enn det.

— I hvilken grad er det ytringsmot på norske universiteter og høgskoler?

— Det er vanskelig å si, de fleste vil bare ha kjennskap til sin egen arbeids- eller studieplass. På Universitetet i Stavanger opplever jeg at det er stor takhøyde og interessante debatter, og jeg vil tro at dette gjelder på de fleste norske høyere utdanningsinstitusjoner – sikkert med noen unntak.

Et viktig spørsmål er: Hva med de som ikke våger å heve stemmen i offentligheten? Hvordan sørge for at alle kommer til orde og at folk våger å si sin mening? Hvordan balansere mellom ytringsmot og krenkelseshysteriet vi ser tendenser til? Jeg forstår at vi skal ta hensyn til marginaliserte grupper og unngå formålsløse provokasjoner, men jeg hørte også det ble sagt i høst at det er de som blir utsatt for sarkasme, ironi og humor som skal sette grensen for hva som er morsomt. Skal de det?

— Hva gleder du deg mest til i jula?

— Det er alltid et høydepunkt når bestefar klapper i utakt mens vi går rundt julegrana og synger «vi klapper i hendene», da pleier julestemningen å slå inn for fullt. Ellers skal vi på Østlandet denne jula og jeg ser virkelig fram til å forsvinne inn blant snøtunge graner med bikkje og barn.

(Intervjuet er gjennomført på e-post.)

Endringslogg:

11.04.2020: Tittelen er endret etter Sindre Bø sin tragiske bortgang 9. april 2020.