Barneombudet bekymret for konsekvensene av masterkutt 

Regjeringen fremmet tidligere i april et forslag om endringer til barnevernsloven. Blant annet foreslår den å fjerne krav om master for alle i barnevernet. 

Forslaget gjør barneombud Mina Gerhardsen bekymret. 

— Alle jeg møter i førstelinjen til barnevernet forteller om økende kompleksitet i sakene de skal håndtere, og barn som har det vanskeligere enn før. Det er vanskelig juss og sammensatte saker. Vi mener det blir helt feil svar å fjerne kompetansekravet, sier Gerhardsen til Khrono. 

barnevern

Regjeringen fremmer lovforslag som tar bort master­krav i barnevernet

Svekker saksbehandlingen

Barneombudet påpeker at Norge har blitt dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen på grunn av barnevernssaker. 

— Det var på grunn av dårlig saksbehandling og dokumentasjon, ikke feil beslutninger. Svaret vårt er kompetansekrav. Nå foreslår regjeringen å ta vekk det som skulle løse problemet, sier Gerhardsen.

Hun mener det ligger et stort ansvar på Stortinget nå.

— Hvis man fjerner masterkravet, kan kommuner nedprioritere videreutdanning for ansatte og å ansette folk med kompetanse på dette nivået. Det svekker saksbehandlingen i barnevernet og deretter barns rettssikkerhet. Da får barna dårligere eller feil hjelp.

Riksrevisjonen la torsdag fram en rapport hvor de har undersøkt utfordringer i barnevernet. Blant annet påpeker de at barnevernsledere og ansatte i det kommunale barnevernet ser verdien av masterutdanning, og at deltakere i videreutdanning sier de har fått et kompetanseløft som bidrar til at arbeidet de gjør i barnevernet blir mer grundig. 

barnevern og kompetanse

Raser mot at master­krav blir fjernet: — Jeg er forbanna på vegne av barna

Mange mot 

Også Høyre er mot regjeringens forslag til endringer i barnevernsloven, og 42 fagpersoner på barnevernsfeltet har skrevet under på et debattinnlegg i Khrono som er kritisk til å reversere masterkravet. 

Mona Nilsen (Ap) skal lede arbeidet i Stortinget med barnevernsloven, og hun har forsvaret forslaget.

— Mange tilbakemeldinger fra barnevernet er at de ønsker flere av slike tilbud, noe som ikke vil være like aktuelle dersom man skal pålegges et langt og omfattende masterløp, sa Nilsen til Khrono nylig. 

Barneombud Gerhardsen påpeker at det er over 50 høringsinstanser som støtter kravet om mastergrad, og at kun fem instanser støtter å fjerne det. 

— Bufdir har vurdert konsekvensene av å fjerne kompetansekravet og finner ingen positive effekter, sier hun til Khrono. 

— Kunne det vært noen positive effekter av å fjerne masterkravet?

— Det hevdes at det blir enklere å rekruttere til yrket. Det er en forskjell i virkelighetsforståelsen. Jeg har snakket med mange som jobber i barnevernet, og de synes dette er feil. Vi må gi status til den jobben de skal gjøre, og lønnsmulighetene som kommer med høyere utdanning, sier Gerhardsen. 

— Kompetansekrav virker

Det er flere ting enn masterkravet som spiller inn og vanskeliggjør rekruttering til barnevernet. Likevel er kompetansekrav et tiltak som har gitt barnevernsansatte selvtillit og trygghet i å løse oppgavene sine, påpeker hun. 

— Det har myndighetene brukt masse penger på å få til. All kunnskap viser at kompetansekrav virker. Det viser kunnskapsoppsummeringen fra Bufdir og støttes av barnevernslederne selv i Nobo. Det fremstår for oss underlig at regjeringen forsøker å fremstille dette annerledes, sier Gerhardsen. 

— Vi ser en økt kompleksitet i sakene barnevernet håndterer, og da er ikke svaret å si at barnevernet skal ha mindre kunnskap, sier hun. 

Debatt ● Hulda Mjöll Gunnarsdóttir

Om framtidens barnevern: Det er ingen skam å snu, Jonas