Professor sier høyt investeringsnivå i oljeindustrien hindrer overgang fra fossil til grønn forskning
Bærekraft. Statsråd Iselin Nybø vil at forskningen skal snus fra fossil til grønn, men så lenge regjeringen prioriterer høyt investeringsnivå i oljeindustrien, kommer det til å bli vanskelig, mener professor og geolog William Helland-Hansen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Professor og geolog ved Universitetet i Bergen, William Helland-Hansen, mener at andelen av grønn forskning vil ha vanskeligheter med å nå opp til nivået til petroleumsforskning så lenge aktivitetsnivået på sokkelen er høyt.
FAKTA
Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2019
Tilstandsrapporten for høyere utdanning er for første gang utarbeidet av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).
Tilstandsrapporten skal være et grunnlag for Kunnskapsdepartementets etatsstyring av statlige universiteter og høyskoler og for dialogen med de private institusjonene.
Rapporten presenterer forrige års tall og oversikt over utviklingen over tid på en rekke områder i UH-sektoren.
Rapporten inneholder kapitler om utdanning, doktorgradsutdanning og forskning og styring, økonomi og menneskelige ressurser.
Årets temakapittel tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål og arbeidet med å gjennomføre det grønne skiftet.
— Når myndighetene gjør det de kan for å stimulere aktiviteten på norsk sokkel, inkludert rekordtildeling av nye letelisenser, hindrer det vridningen fra fossil til grønn forskning, sier Helland-Hansen.
Tidligere i år tok han et offentlig oppgjør med den delen av petroleumsforskningen han mener gjør det umulig å innfri Norges forpliktelser gjennom Parisavtalen. Han har selv drevet forskning relatert til oljeleting i mange år, men er i ferd med å trappe ned og avslutte denne delen av forskergjerningen.
Bidrar til høyt nivå
— Pengene som går fra næringen til universiteter og forskningsinstitutter til petroleumsforskning følger i stor grad aktiviteten og investeringsnivået på sokkelen. Equinor har alene et myndighetspålagt årlig forskningsbudsjett i milliardklassen, og deler av disse midlene kommer også forskningsinstitusjonene til gode, sier Helland-Hansen, og utdyper:
Mange, deriblant instituttsektoren, er avhengig av disse midlene.
— Mange, deriblant instituttsektoren, er avhengig av disse midlene. På universitetene er også enkeltforskere og forskningsgrupper i direkte relasjoner med petroleumsindustrien, der penger går direkte til enkeltforskere og grupper. Dette bidrar til universitetets eksternportefølje og bidrar dermed til et høyt akademisk aktivitetsnivå. Dette er noe universitetene ikke kan forhindre, selv om mye av denne forskningen ikke bidrar til det grønne skiftet, sier Helland-Hansen.
Tilstandsrapporten: — Ikke tegn til grønt skifte
I Tilstandsrapport for høyere utdanning, som ble presentert i går, heter det at «norske forskningsmiljøer rapporterer tre til fire ganger mer petroleumsrelatert FoU enn FoU rettet mot fornybar energi». Rapporten peker på en positiv utvikling og en rekke grønne satsinger i universitets- og høgskolesektoren.
Men «sammenligningen mellom petroleumsforskning og forskning på fornybar viser at det per i dag ikke er tegn til et grønt skifte i den samlede FoU innsatsen innen områdene miljø og energi», heter det.
Rapporten tegner det samme bildet som Helland-Hansen: Petroleumsforskningen følger konjunkturene i næringen, og forskningsvolumet avspeiler til en viss grad investeringsnivået på sokkelen. Under presentasjonen i går pekte forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø på forskingen som nøkkelen i det grønne skiftet.
— Vårt mål er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn og bærekraftig økonomi. Vi har de kunnskapsmiljøene som skal til for å klare å nå det målet, sa Nybø.
Samtidig setter regjeringen stadig rekorder i utlysningen av letelisenser til oljenæringen. Mens Nybø krever grønt skifte, gjorde hennes statsrådkollega i Olje- og energidepartementet, Kjell Børge Freiberg, i mars det klart at han vil utlyse 90 nye blokker for oljeleting.
— Det er også et direkte incentiv til mer petroleumsforskning, sier Helland-Hansen.
Nybø må ta en kamp med Freiberg
Sentralstyremedlem i Norsk studentorganisasjon (NSO), Vegard Fosso Smievoll, er av samme oppfatning. Han var med på å utarbeide NSOs resolusjon som krever stans i all statlig finansiering av petroleumsforskning.
— UH-sektoren må ta grep for å se hvor pengene ender opp, sier Smievoll.
På vegne av NSO er han nå i gang med å utarbeide forslag til en ny resolusjon. I den vil de blant annet kreve en endring av den såkalte leterefusjonsordningen, som gir oljeselskapene rett til å få igjen penger på skatten i forbindelse med leteprosjekter.
— I fjor ble det refundert 600 millioner kroner. Vi kan ikke heie frem det grønne skiftet med å stimulere oljeselskapene til å drive mer oljeleteforskning. Det er meningsløst, sier Smievoll.
Han mener UH-sektoren bør takke nei til penger fra petroleumsnæringen.
— Nybø kan endre finansieringsordningen innad i UH-sektoren. I fjor finansierte Forskningsrådet petroleumsforskning for 600 milllioner. Men Nybø har også en kamp å ta med oljeminister Freiberg, sier han.
Dekan: — Stor aktivitet på fornybar
Dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige universitet ved Universitetet i Bergen, Helge K. Dahle, sier han er enig i at oljeleteforskning ikke bør prioriteres.
— Det gjør vi heller ikke på universitetet. Men vi kan ikke legge ned fagmiljøer som holde på å omstille seg. Av hensyn til den akademiske friheten tar jeg ikke noe politisk standpunkt i forhold til hva forskere selv holder på med, sier Dahle.
Han mener det ikke blir riktig å peke på universitetene for å forklare det foreløpige fraværet av grønn omstilling i forskningen på energi og miljø, som Tilstandsrapporten omtaler.
— Det meste av petroleumsforskningen skjer i industrien, langt mindre på institusjonene. Det er stor aktivitet på fornybar energi, slik jeg kjenner både egen institusjon og andre, sier Dahle.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Iran: Demonstrasjonar ved fleire universitet
Studentar i Iran har dei siste dagane gjennomført regjeringskritiske aksjonar ved fleire universitet i landet, melder BBC. Dette skal vere dei største demonstrasjonane sidan styresmaktene slo ned den førre bølgja i januar.
BBC viser til verifiserte opptak av demonstrantar som marjserer på campus ved Sharif-universitetet i hovudstaden Teheran laurdag. Demonstrantane vart seinare observert i konfrontasjon med støttespelarar for styresmaktene.
Også ved andre universitet i Teheran og fleire andre stader i Iran er det meldt om protestar, der studentar samla seg for å heidre dei fleire tusen som vart drepne av styresmaktene under oppstanden i januar.
Studie: Heltidsstudenter lærer best på Campus
Det er stor forskjell på heltids- og deltidsstudenter i synet på fysisk versus digital undervisning, ifølge en ny studie fra Universitetet i Innlandet. Studien baserer seg på erfaringer fra under pandemien og bygger på svar fra 448 studenter på en høgskole i Norge.
Totalt sett rapportere to av fem studenter at læringsutbyttet ble dårligere under covid-pandemien. Samtidig var det også en betydelig andel som rapportere uendret eller bedre læringsutbytte. De som rapportere at de hadde uendret eller bedre læringsutbytte var i hovedsak deltidsstudenter.
Heltidsstudentene, og særlig de yngste, opplevde størst reduksjon i læringsutbytte. Manglende kontakt med medstudenter og undervisere var en viktig årsak til redusere motivasjon og læring for denne gruppen, konkluderer studien.
Forskings- og høgare utdanningsminister, Sigrun Aasland, taler til studentar og tilsette ved UiT under frukostseminar. Jakob Bjørvig Henriksen / UiT 70 prosent av heltidsstudentene, som hadde mindre kontakt med medstudenter og forelesere under pandemien, mener selv de lærte mindre.
– Det overrasket oss at tallet var så høyt, og at det gikk så utover læringsutbytte, sier dosent Trine Løvold Syversen og førsteamanuensis Gunhild Wedum, to av de sju forskerne som har jobbet med studien.
Forsknings- og høgere utdanningsminister Sigrun Aasland tok nylig til orde for mer campusbasert undervisning.
Disse to vant ANSAs kunstnerpris
Karsten Krogh-Hansen, student i Belgia, og til Mina Stokke, student i Frankrike, er årets vinnere av ANSA Juvenarte, som er studentorganisasjonens kunstnerpris.
Krogh Hansen får førsteprisen og et stipend på 25.000 kroner, mens Stokke får andreprisen og et stipend på 10.000. kroner.
I en pressemelding fra ANSA (Association of Norwegian Students Abroad), står det at ANSA Juvenarte deles ut hvert år til norske kunst- og designstudenter i utlandet.
— For kunststudenter kan det være ekstra krevende fordi de er avhengige av å skaffe seg et nettverk både i utlandet og hjemme. Vi ønsker å hjelpe norske kunst- og designstudenter på veien ved å tilby en utstillingsarena og et sosialt og profesjonelt fellesskap, skriver ANSA.
Når det gjelder de to prisvinnerne, skriver juryen blant annet følgende om Krogh Hansen:
Juryen tildeler førstepris til Karsten Krogh-Hansen for et kunstnerskap som fremstår både tidløst og presserende nødvendig. Gjennom et maleri preget av sterk integritet viser Krogh-Hansen en tydelig kunstnerisk bevissthet, og en konsekvent tro på det maleriske uttrykket, som oppleves særlig relevant i tiden vi lever i.
Og følgende om Stokke:
— Juryen tildeler andrepris til Mina Stokke for et gjennomført og originalt prosjekt som kombinerer politisk bevissthet med en tydelig sans for humor. Kunstnerskapet etablerer en aktiv og undersøkende dialog med kunsthistoriske og filmiske referanser, som bearbeides, utfordres og settes i spill i møte med samtidens politiske og sosiale spørsmål.
Se kunst av, og les mer om prisvinnerne på ANSAs hjemmeside.
Karsten Krogh-Hansen og til Mina Stokke ANSA Norsk Polarinstitutt får sitte ved viktig bord
Norsk Polarinstitutt er fra januar 2026 tatt opp som fullverdig medlem av European Polar Board. Medlemskapet gir instituttet en sterkere rolle i Europas viktigste samarbeidsorgan for polarforskning, infrastruktur og politikk.
Det melder Norsk Polarinstitutt selv.
European Polar Board (EPB) samler ledende forskningsinstitusjoner og forskningsråd fra hele Europa som jobber med Arktis og Antarktis. Organisasjonen fungerer som et strategisk knutepunkt for samarbeid om forskning, datadeling, felles infrastruktur og langsiktige observasjonssystemer – og bidrar til å koordinere Europas samlede innsats i polarområdene.
Camilla Brekke, direktør ved Norsk polarinstitutt,. Elin Vinje Jenssen /Norsk Polarinstitutt Norsk Polarinstitutt har lenge deltatt i EPB gjennom Norges forskningsråd, men får nå en selvstendig stemme inn i arbeidet som former Europas polarstrategi.
– Å bli fullverdig medlem markerer et viktig, nytt kapittel for oss. Internasjonalt samarbeid er helt avgjørende for å forstå de raske endringene som skjer i Arktis og Antarktis, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke
Søker trygghet når de velger utdanning
For åtte av ti unge er muligheten for sikker jobb det viktigste når de skal velge utdanning. Men halvparten mener det er vanskelig å finne god informasjon om hvilke jobbmuligheter studiene gir.
Det viser en ny rapport fra Rambøll på oppdrag for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Immatrikulering av nye masterstudenter ved NHH. De fleste unge er mest opptatt av sjansen for sikker jobb når de velger utdanning, ifølge undersøkelse. Glenn J. Mangerøy – I dag mangler vi kompetanse på flere områder, og det vil være gode jobbmuligheter i en rekke bransjer fremover. Undersøkelsen viser at vi kan bli enda bedre på å gi de unge informasjon. Det kan gjøre det lettere å ta gode utdanningsvalg og få flere søkere til utdanninger som arbeidslivet trenger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Rambøll-undersøkelsen viser at 81 prosent sier det er viktig at «det kommer til å være behov for folk med denne utdanningen i fremtiden». De er mindre opptatt av forhold som status, høy lønn, muligheter for utenlandsarbeid og hvor enkelt det er å fullføre studiet.
Samtidig svarer 48 prosent av de spurte i undersøkelsen at det er vanskelig å finne informasjon om arbeidsmarkedene og mulighetene for å få jobb, og de fleste synes det er vanskelig å velge riktig utdanning.
1500 personer mellom 15-25 år deltok i undersøkelsen.
Endrer stipendregler for studenter etter sykdom
Studenter skal nå få en mer rettferdig behovsprøving, ifølge regjeringen, som vil endre regeleverket. Etter dagens praksis for behovsprøving i Lånekassen kan studenter få mindre i stipend fra Lånekassen dersom de har mottatt erstatning som følge av kritisk sykdom eller personskade.
Statsråd Sigrun Aasland sier hun ønsker en mer rettferdig ordning. Espen Halvorsen Bjørgan – Personer som har vært gjennom alvorlig sykdom eller skade, skal ha samme mulighet til å ta høyere utdanning som alle andre. Det er ikke rimelig at erstatningen de mottar, skal føre til lavere stipend fra Lånekassen. Derfor endrer vi nå praksis og sørger for en mer rettferdig behandling, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Regjeringen vil foreslå å endre Lånekassens praksis for behovsprøving av stipend i revidert nasjonalbudsjett 2026.
Den nye praksisen vil innebære at personer som har fått erstatning grunnet kritisk sykdom eller personskade, vil få den forventede avkastningen på erstatningsbeløpet holdt utenfor behovsprøvingen når stipend skal beregnes. Erstatningsbeløpet er allerede unntatt fra behovsprøving i dag.
Endringen skal også gjelde tidligere studenter som har fått redusert stipend som følge av dagens praksis. Studenter som tidligere har fått redusert stipend på grunn av erstatningsutbetalinger, vil kunne be om ny behandling av saken. Den enkelte må selv ta kontakt med Lånekassen for å få dette.
To drepne i skyteepisode på universitet i USA
To personar mista livet og ein blei skadd i ein skyteepisode ved South Carolina State University i USA torsdag kveld.
Hendinga skal ha funne stad i ein eit bygg med studentbustader på ein av campusane til universitetet, ifølgje ABC News. Ingen detaljar er kjende om eventuelle mistenkte for ugjerninga.
Det har også tidlegare vore skyting på den same universitetscampusen. I Oktober 2025 mista ein person livet og ein annan vart skadd i ein skyteepisode.
Der er om lag 2800 studentar ved universitetet.
Åpner forskningssenter mot digital svindel
NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).
NTNU på Gjøvik står i spissen for det nye senteret Secure Anti Fraud Excellence Center NTNU Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.
Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.
Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!