Avtale mellom Universitetet i Bergen og politiet skal granskes

I januar kunne Khrono avsløre hvordan Politidirektoratet unnlot lyse ut anbudskonkurranse, da de satte i gang prosjektet om å skrive politiets historie.

Til tross for at direktoratet selv hadde tatt initiativ til å få skrevet politihistorien og først henvendte seg til et samlet historiemiljø, valgte de å signere en avtale med Universitetet i Bergen verdt 15 millioner kroner.

Ellefsen opplyser til Khrono at hun har sendt inn klagen fordi hun mener det er prinsipielt viktig, men ønsker ellers ikke kommentere klagen.

Historieforsker ved Politihøgskolen, Birgitte Ellefsen, har nå klaget inn mangelen på anbud til Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA). Hun opplyser til Khrono at hun har klaget til Kofa fordi hun mener saken er prinsipielt viktig, men vil ellers ikke uttale seg om at hun har klaget.

Kofa bekreftet 18. februar at de hadde mottatt klagen. Politidirektoratet har fått fire uker på seg til å komme med et tilsvar.

LES OGSÅ:

Polititopper og Universitetet i Bergen unngikk anbud: Signerte prestisje­prosjekt til 15 millioner uten konkurranse

Får støtte fra historisk forening og universitet

Da Politidirektoratet i 2016 for første gang gjorde det kjent at de ville samle politihistorien mellom to permer, henvendte de seg til historiemiljøet gjennom Den norske historiske forening (Hifo). Nå støtter foreningen klagen ved å betale avgiften for klagen.

Det er mulig lignende saker hadde fortjent samme oppmerksomhet. Vi har hørt om prosjekter der det har vært snakk om avtaler gjort under bordet.

Thomas Hagen

I tillegg får Ellefsen støtte fra Senter for profesjonsstudier ved OsloMet. Både Senter for profesjonsstudier og Hifo sendt brev til Kofa der de erklærer sin støtte.

— For oss er dette en prinsipielt viktig sak å vise vår støtte til. Vi kan ikke bidra juridisk, men dersom dette er en sak som kan føre til mer oppmerksomhet på regler og retningslinjer så håper vi det kan gjøre det lettere å være historiker i Norge, sier leder i HIFO, Thomas V.H. Hagen.

HIFO har eksistert siden 1869 og er en organisasjon for historikere i Norge. Hagen kjenner ikke til om de har vært med å støtte en klage som dette tidligere.

— Det er mulig lignende saker hadde fortjent samme oppmerksomhet. Vi har hørt om prosjekter der det har vært snakk om avtaler gjort under bordet. Mange historikere er avhengig av oppdragsforskning og da er det greit å få en klarhet om avtaler blir gjort ulovlig eller ikke.

Ved OsloMet har professor Fredrik Thue skrevet under på universitetets støtte til klagen. I klagen står det at Thue og fungerende leder for Senter for profesjonsstudier på OsloMet, Silje Bringsrud Fekjært, på bakgrunn av klagen og artikkelen i Khrono fra januar, mener det er grunn til å undersøke om regelverket om offentlige anskaffelser er blitt brutt.

— Vi har ikke kjennskap til detaljene i saken, men er på prinsipielt grunnlag opptatt av transparens i en slik prosess. Og det som har kommet frem er tilstrekkelig til å si at det kan være begrunnet mistanke om at man ikke har fulgt spillereglene. Vi støtter på prinsipielt grunnlag at anskaffelsen undersøkes, sier Thue til Khrono.

Mente avtalen kunne unntas anbud

Da avtalen mellom UiB og POD ble signert, var det assisterende politidirektør Håkon Skulstad som signerte for politiet, etter at tidligere assisterende politidirektør Vidar Refvik hadde tatt initiavet.

Skulstad er tidligere rektor ved Politihøgskolen. Han skrev i en e-post til Khrono i januar at direktoratet mener at avtalen de har signert er helt lovlig.

— Politiet gjennomførte en juridisk vurdering som konkluderte med at samarbeidsavtalen kunne inngås uten å gjennomføre en anskaffelse, da oppdraget var vurdert som en forsknings- og utviklingstjeneste. Denne typen tjeneste er unntatt fra forskrift om offentlige anskaffelser jf. § 2-5 og forutsetter at Politidirektoratet som oppdragsgiver enten ikke fullfinansierer prosjektet eller at bokutgivelsene ble ansett som et forskningsprosjekt som vil være offentlig tilgjengelig. Konklusjonen fra denne vurderingen dannet grunnlaget for Politidirektoratets videre valg av fremgangsmåte, forklarte Skulstad i e-postsvaret han sendte via kommunikasjonsavdelingen i POD.

Politidirektoratet har ikke besvart Khronos henvendelse om kommentar til denne saken i dag.

Var koblet på selv

Den norske historiske forening ble som nevnt selv kontaktet av Politidirektoratet i 2016. Da fikk de første gang høre at politiet ønsker å samle norsk politihistorie i bokform. Meldingen den gang var at direktoratet ønsket seg en anbudskonkurranse.

— Etter det brukte vi våre kanaler, og sendte ut e-post til 800 medlemmer for å lodde stemningen. Flere meldte sin interesse for prosjektet, forteller Hagen.

Blant disse var historieforskere på BI og ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, som i januar fortalte til Khrono at de stusset på avtaleinngåelsen mellom politiet og UiB.

Men deretter ble det tyst i andre enden, før det altså ble kjent at Universitetet i Bergen fikk oppgaven uten at oppdraget noen gang havnet på anbud.

— Det betyr at neste gang HIFO sender ut lignende til medlemmer om et stort prosjekt så blir mottakelsen mer laber. Når vi har medlemmer som er direkte berørt også, så er det bare en glede for oss å vise får støtte, sier HIFO-lederen, og legger til:

— Vi tenker at det er avgjørende at forskningsprosjekter som skal tildeles miljøer må ha en åpen og tillitvekkende prosess.

Khrono har kontaktet både Politidirektoratet og Universitetet i Bergen for en kommentar. Universitetet i Bergen ønsker ikke å kommentere saken.

(25. februar klokken 08.42. Oppdatert med at UiB ikke ønsker å kommentere)