Avbrøt USA-turen og hastet hjem da han oppdaget at styret skulle ansette ny dekan

Selv om de gamle fylkene ikke lengre eksisterer i Innlandet, betyr ikke det at gamle og steile fronter mellom Hedmark og Oppland forsvinner. Sist uke tok de veien inn i styrerommet ved Universitetet i Innlandet da det skulle ansettes ny dekan for Handelshøgskolen.

Innstillingen som ble overlevert styret, pekte på den sittende prodekanen for forskning, Anstein Gregersen. Det fikk styremedlem og ansatt ved Handelshøgskolen på Rena, Bent Sofus Tranøy, som var på tur i USA og egentlig hadde meldt forfall til styremøtet, til å kaste om på planene og hoppe på første fly hjem.

Målet var å få styret til å legge bort anbefalingen, noe som også skjedde.

Med det Tranøy omtaler som et «stort flertall» ble Ingvild Jøranli, nå prodekan for utdanning, ansatt som ny dekan, og ikke Anstein Gregersen som var innstilt som nummer en.

— Reiste du virkelig hjem fra USA før planlagt på grunn av denne saken?

— Ja, det stemmer at jeg dro hjem fra Chicago to dager før tiden for å delta i styremøtet. Da jeg planla turen, visste jeg ikke at saken om ansettelse av dekan kom til å komme på dette møtet, og jeg hadde heller ikke trodd at utvalget ville lande der det gjorde på innstilling, sier Tranøy til Khrono.

Ville «begrense skadene» på Rena

— Jeg måtte gjøre et forsøk på å begrense skadene på Rena. Men jeg er lei meg for at vi endte opp her. Dette er ikke noe jeg vil bruke tid og krefter på, men jeg er drittlei av at vi later som om problemstillingen ikke finnes, sier Tranøy.

Etter det Khrono erfarer har vedtaket i styret ført til mange reaksjoner blant de ansatte ved universitetet, men så langt har ingen villet målbære kritikk åpent.

Sentrale kilder Khrono har snakket med, reagerer blant annet på det de oppfatter som en mistillitserklæring fra styret mot rektor og innstillingsutvalget.

Det stilles også spørsmål ved hvorvidt styret har kompetanse til å overstyre en innstilling som er resultat av lange prosesser med intervjuer, medbestemmelse og møter. 

Verken Anstein Gregersen, som er prodekan for forskning, eller Ingvild Jøranli, sittende prodekan for utdanning og påtroppende dekan, ønsker å kommentere saken.

Bekymringsmelding fra Rena

— Det haster å gjøre noe med dette. Vi må snakke åpent om det og ikke late som om problemstillingen ikke finnes, sier Tranøy.

Han sikter til en fem sider lang bekymringsmelding signert av 26 ansatte ved Handelshøgskolen ved studiested Rena.

I meldingen roper de et høyt varsko fordi «utviklingen vi har sett på Rena nå går så hardt utover så vel studiekvalitet som arbeidsmiljø at vi er redd hele studiestedets fremtid er truet. Det haster å snu skuta», skriver de ansatte i bekymringsmeldingen som Khrono har fått tilgang til. 

— Lillehammer ved Institutt for rettsvitenskap, filosofi og internasjonale studier (IRFI) har hatt makta. Dekan og prodekan for forskning kommer begge derfra. De har behandla Rena-miljøet ved Handelshøgskolen med en mangel på respekt i tre år, sier Tranøy, og legger til: 

— Mangel på respekt for jobben vi gjør og i form av at de ikke engang anerkjenner problemstillingen. Dekanatet har nektet å forholde seg til tall jeg som styremedlem har fått av økonomiavdelingen. I stedet for å ta ansvar og stå for sine valg, har de brukt makten sin til å gjøre sine egne prioriteringer til en ikke-sak, sier Tranøy.

Kan fortsatt gå ille med Rena

Tranøy mener det har vært en skjevhet mellom campus Lillehammer (Oppland) og studiested Rena (Hedmark) i lang tid. Konsekvensen er ifølge Tranøy at Lillehammer har fått størsteparten av veksten.

— Skjevheten i ressurstilgang har vært så stor at vi har ligget på rundt 42 heltidsekvivalenter per underviser, mens de på Lillehammer har kommet ned på 18. Det fører til dårligere studiekvalitet, noe som igjen brukes som argument når vi nå må kutte på Rena, sier han.

Han viser også til at stadige nedprioriteringer på Rena har ført til at de har måttet gå til midlertidige ansettelser og bruk av toerstillinger, noen som igjen fører til at det er stillinger som er enklere å kutte i neste omgang. 

— Jeg har tatt opp dette med dekanatet flere ganger, og hver gang har bare én av dem fremstått lyttende og interessert. Resten avviser stort sett alt, sier Tranøy. 

Den ene han snakker om som lyttende, er Ingvild Jøranli. Det er også grunnen til at Tranøy heller ønsket å få henne inn i lederrollen, selv om innstillingsutvalget pekte på hennes kollega Gregersen.

— Jeg tror fortsatt det kan gå ille med Rena, men det er helt sikkert at vi ikke hadde overlevd fire nye år med en dekan fra et bestemt fagmiljø på Lillehammer. Ikke at Jøranli er noen gave til Rena, hun har sittet i fire år i det dekanatet som har kjørt oss mot grøfta, men hun er eksternt rekruttert og en mer lyttende og dialogorientert type, sier Tranøy.

Han mener Lillehammer har et kulturproblem når det gjelder holdningene til Rena. 

Tranøy snakket også om dette i et større intervju i Forskerforum i fjor under tittelen Dekanatets diktatur.

— Smålig geopolitikk og fordommer 

— Bygde-Norge, eller småby-Norge, er fullt av smålig geopolitikk og fordommer som er vanskelig å forstå for meg som kommer fra Oslo. Men jeg kan godt være med på en diskusjon om å legge ned Rena jeg. Så lenge vi har den over bordet med ordentlige tall og økonomiske analyser. «Death by a thousand cuts» er det veldig slitsomt å være offer for og vitne til.

«Vårt inntrykk er at mens Lillehammer tok all vekst i de gode årene er strategien i disse innsparingstider å nedlegge ting på Rena for å frigjøre midler til prioriterte satsinger på Lillehammer», heter det blant annet i bekymringsmeldingen fra Rena-ansatte.

Meldingen utløste et møte mellom dekanatet og de ansatte i februar, men uten at det ble noen løsning. 

Det var rektor Peer Jacob Svenkerud som ledet innstillingsutvalget ved dekanansettelsen, der flertallet innstilte på Gregersen fra Lillehammer. 

— Men rektor Svenkerud var jo selv dekan ved Handelshøgskolen før han ble rektor, han jobbet på Rena og er hedmarking så god som noen? 

— Ja, men det er ikke alle som er like opptatt av geografi, sier Tranøy. 

— Er det vanlig at styret avviser og gjør om innstilling fra et ansettelsesutvalg ledet av rektor? 

— Nei absolutt ikke, det har ikke skjedd før, og jeg har ikke tidligere gått imot rektor heller. Det er første gang, vi har hatt et godt samarbeid i mange år, sier Tranøy, som er oppriktig bekymret for arbeidsplassen sin. 

Geografi er ikke den eneste konfliktlinjen som løper gjennom Handelshøgskolen i Innlandet. 

— Dette handler også om tradisjonelle handelshøgskolefag versus fag som juss og filosofi. Jeg har vært del av en troika sammen med en professor i økonomi fra Lillehammer og en professor i markedsføring fra Kongsvinger. Vi skrev et brev sammen og ba om å få møte dekanatet, et møte det ikke kom noe som helst ut av. Det like meningsløst som de andre møtene, det var ingen vilje til å anerkjenne våre problemstillinger som reelle, sier Tranøy.

Rektor: — Ikke vanlig at styret kommer til annen konklusjon

Rektor Peer Jacob Svenkerud bekrefter at det er stort engasjement rundt saken.

Han ledet innstillingsutvalget som ble overkjørt av styret, og han var til stede i styremøtet som behandlet ansettelsen. Det var en delt innstilling fra innstillingsutvalget.

— Hva tenker du om at styret valgte å overprøve innstillingsutvalget?

— Vi hadde flere kvalifiserte kandidater til stillingen. Styret kom til en annen konklusjon enn det innstillingsutvalget gjorde, og jeg tenker at det er styrets privilegium som vårt øverste styrende organ, svarer Svenkerud i en e-post til Khrono.

— Hva vil du si til ansatte som reagerer på omgjøringen?

— En dekanansettelse betyr mye for mange, så det er naturlig med et engasjement i en sak som denne, svarer Svenkerud.

Til bekymringsmeldingen fra de Rena-ansatte som styret fikk oversendt rett i forkant av styremøtet, skriver Svenkerud:

— Jeg er kjent med notatet fra noen av de ansatte på Rena som er utgangspunkt for uttalelsene. Bekymringene som tas opp i notatet, følges opp av sittende dekan, og jeg har selv deltatt i et møte med dekanatet og andre deler av ledergruppen fra fakultetet og avsenderne av notatet.

Svenkerud skriver at universitetet ikke har noen planer om å legge ned eller svekke Rena som studiested.

— Har de ansatte på Rena grunn til sin bekymring?

— Jeg har respekt for deres oppfatninger. Dette mener jeg vi skal gå inn i med en åpen og helhetlig tilnærming for å finne løsninger som er til institusjonens beste.

— Hvorfor tror dere at de har blitt redd for dette? Kritikken er knallhard på nedprioritering av Rena framfor Lillehammer?

— Dette er forhold som fakultetet har gått inn i og diskuterer.

— Hva tenker dere om kritikken i meldingen og den fra Tranøy?

— Fakultetsledelsen og jeg er klar over kritikken. Vi er innstilt på å håndtere dette og vi har en intern dialog om dette, blant annet gjennom møtet jeg selv har deltatt i.

— Flere gode søkere

Marit Roland er avtroppende dekan på Handelshøgskolen ved Universitetet i Innlandet. Hun sier at hun tidligere har uttalt til Khrono at hun mener de hadde gode søkere til dekanstillingen. 

— Det var blant annet med henvisning til de to som ble innstilt til stillingen. Ut over det har jeg ingen kommentarer til tilsettingssaken, skriver Roland i e-post til Khrono.

— Jeg har ikke innsyn i ansettelsesprosessen og henviser til rektor som ledet innstillingsutvalget og styreleder som ledet styremøtet, legger hun til.

Khrono har også forelagt kritikken fra Tranøy og kritikken i bekymringsmeldingen for Roland.

— Fakultetet er komplekst, og vi har utfordringer som dreier seg grunnleggende om økonomi. De løsningene vi må finne, i fellesskap, er ikke knyttet til et studiested versus et annet, men til helheten i fakultetet, men også om strategisk utvikling av Universitetet i Innlandet, skriver hun. 

— Tar bekymring på alvor

Hun legger til at fakultetet har vært i en vanskelig situasjon med flere krevende og viktige saker over flere år.

— I den perioden har vi videreutviklet både på Rena, på Lillehammer og i Kongsvinger. Brevet det vises til, er et brev jeg mottok i desember. Det er skrevet og signert av 26 medarbeidere, både fagansatte og administrativt ansatte, med arbeidssted Rena. Hovedessensen i brevet er knyttet til bekymring for studiekvalitet og arbeidsmiljø. Det tar jeg alvorlig og jeg har hatt et dialogmøte med avsenderne, der også deler av ledergruppa på fakultetet, samt rektor deltok. Jeg følger opp dette videre, skriver Roland.

Hun legger til at det også har kommet bekymringer fra Lillehammer, der det pekes på press på medarbeidere og uro i fagmiljøer. 

— Dette er bekymringsmeldinger som Khrono kjenner til og har skrevet om tidligere. Det er ikke uvanlig at medarbeidere sier ifra. I tilfellet med brevet fra Rena, så mener jeg at vi har hatt et godt møte, og vi følger opp. Forholdstallet på Lillehammer som Tranøy viser til er vi uenige om, og det er noe jeg har snakket med han om tidligere, skriver Roland. 

Hun fortsetter:

— Jeg aksepterer ikke nedsettende utsagn om Rena. Det gjelder også for Lillehammer. Jeg har tatt opp dette i flere møter, også med tillitsvalgte. Men dette preger da heller ikke dialogen mellom Rena og Lillehammer. Det er mye godt samarbeid og samhold på tvers av studiestedene. 

Seks søkere

Ingvild Jøranli var sammen med Anstein Gregersen to av seks søkere til dekanstillingen.

Jøranli kommer fra stilling som prodekan utdanning ved samme fakultet. Hun har hatt lederroller siden 2018, og har tidligere blant annet jobbet i Dagens Næringsliv, Kompetanse Norge og ved OsloMet.

Hun har en doktorgrad i samfunnsgeografi fra Universitetet i Oslo.

Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved universitetet, Bente Ovedie Skogvang, har ikke besvart Khronos henvendelse i saken.