Audun Øfsti (1938 - 2024)

Institutt for filosofi og religionsvitenskap og NTNU har med stor sorg tatt imot budskapet om at professor Audun Øfsti har gått bort i en alder av 86 år etter lengre tids sykdom. Vi minnes en god kollega, venn, veileder og emeritus, som har hatt stor og avgjørende betydning for universitetsmiljøet i Trondheim.

Professor Øfsti er å regne blant pionerene ved NTNU gjennom å ha vært med å etablere, konsolidere og utvikle et robust filosofimiljø i Trondheim: først på Den Allmennvitenskapelige Høgskolen (AVH), som en autonom del av Universitetet i Trondheim, og deretter på NTNU, som ansatt ved Institutt for Filosofi og Det Humanistiske Fakultet. 

Øfsti var i Trondheim engasjert i en mannsalder fra 1978 frem til 2008, før han gikk av med pensjon og fortsatte å bidra som emeritus. Han har uten tvil spilt en svært sentral rolle når filosofimiljøet i byen har gått fra å være en liten engere krets, som kunne telles på én hånd, til å bli en stor gruppe med mange ansatte og kolleger, som så har markert seg både nasjonalt og internasjonalt.

Samtidig skal det ikke glemmes at Øfsti på 1970-tallet også var engasjert ved Universitetet i Tromsø, og således med å bygge filosofimiljøet som utviklet seg i nord etter opprettelsen av UiT i 1973. Øfsti var dessuten et aktivt medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, samt redaktør for Norsk Filosofisk Tidsskrift.

I Trondheim var Øfsti en særlig markert skikkelse blant filosofene. Han deltok og bidrog på fast basis i Vitenskapsteoretisk forum, der det skal ha gått mangt et sagnomsust sverdslag mellom Øfsti og hans øvrige kolleger i Trondheim – ofte til allmenn forlystelse. I tillegg var han en karismatisk foreleser og underviser, både på fagstudiet og ved examen philosophicum, som tok sitt fag, sin stilling og den filosofiske misjon på dypeste alvor.

De mange vitnesbyrd som nå strømmer inn fra nært og fjernt fra kolleger og venner på sosiale medier, vitner om en avholdt professor som gjorde solid inntrykk på dem som var så heldig å få se han i full vigør som fagperson. Ord som klokskap, snarrådighet og glimt i øyet dukker gjerne opp når man snakker om Øfsti, men også om en uforbeholden vilje til å ta den filosofiske refleksjonen – og ikke minst den filosofiske digresjonen – på ramme alvor. 

Øfsti var av dem som holdt sitt fag på et høyt og ambisiøst nivå uten for mange dikkedarer. Øfsti var samtidig en yndet veileder og kollega, slik at mang en filosofisk og akademisk løpebane både i Trondheim og i Norge for øvrig ble avgjørende preget av hans innspill og tenkning. Hans virke har derfor satt dypt preg på Trondheims-miljøet og utviklingen av kollegiet i dets formative år. I den senere delen av hans løpebane kan man dessuten trekke frem innsatsen i den tverrfaglige forskningsgruppen, Fabrikken, som blant annet brukte industri-fabrikken som institusjon og prisme for å belyse det moderne samfunnets historie og utvikling.

Det tverrfaglige kledde nemlig Øfsti godt, siden han av utdanning hadde både filosofi, fysikk og matematikk i ryggsekken – med hovedfag i matematikk 1964 ved Universitetet i Oslo, samt magister i filosofi fra samme sted i 1966. Før han ble universitetslektor i Tromsø, og deretter ansatt i Trondheim, var han dessuten universitetsstipendiat ved Universitetet i Bergen, samt Alexander vond Humboldt-stipendiat i Saarbrücken.

Rent filosofisk og faglig hadde Øfsti sitt tyngdepunkt i vitenskapsfilosofi og språkfilosofi. Skolemessig kan han kategoriseres som å tilhøre og ha vært påvirket av senere tysk filosofi, med særlig omdreiningspunkt om filosofiske størrelser som Karl-Otto Apel, Ernst Tugendhat og Jürgen Habermas, men også med innslag fra Ludwig Wittgenstein. Øfsti har blant annet skrevet og publisert Språk og fornuft (1975), Abwandlungen. Essays zur Spcachphilosophie und Wissenschaftstheorie (1994), samt Filosofiske forsøk - om selvkritikk og selvbestemmelse - og tilpasningsambivalens (2017). Han fikk også publisert magistergradsavhandlingen fra 1966 under tittelen Identifikasjon av fysiske og sosial fenomener, i tillegg til å være med å skrive boken Fabrikken (2004) med utgangspunkt i nettopp den tverrfaglige forskningsgruppen Fabrikkens virke.

Øfsti var i tillegg et samfunnsengasjert menneske. Han bidrog i viktige debatter og var aktiv i organisasjonslivet, med blant annet styreverv i NTNU/HiST Attac. Som et engasjert menneske lot han seg også i perioder lokkes inn i ledelse, som det gjerne heter seg, og var derfor en tydelig lederskikkelse som tok på seg ansvar ved Universitetet i Trondheim. I perioden 1993 til 1995 satt han eksempelvis som prodekan ved Humanistisk fakultet (HF), under Jan Brøgger som dekan, og han var leder for Forskningsutvalget.

Professor Audun Øfstis bortgang etterlater seg derfor et stort og varig tomrom i filosofimiljøet i Trondheim. Det er en av våre store som nå har forlatt oss. På vegne av filosofimiljøet, og alle gode kolleger, stipendiater og studenter, samt instituttet og NTNU, vil vi derfor lyse fred over Øfstis minne og takke nok en gang for innsatsen. 

Det bør ikke herske noen tvil om at hverken Trondheim eller NTNU ville ha vært helt det samme uten Øfstis tilstedeværelse og kraftinnsats gjennom en mannsalder.

Instituttleder Heine A. Holmen på vegne av alle kolleger, ansatte, samt tidligere stipendiater og studenter, ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU