Kurt Hanevik er infeksjonsforsker på Universitetet i Bergen. Foto: Anne Sidsel Herdlevær
Kurt Hanevik er infeksjonsforsker på Universitetet i Bergen. Foto: Anne Sidsel Herdlevær

Fortsatt smittefare på Askøy

Askøy. E. coli-bakterier og andre tarmbakterier finnes i både snille og hissig former. Den som har rammet Askøy er en hissig variant, sier infeksjonsforsker Kurt Hanevik ved Universitetet i Bergen.

Publisert   Sist oppdatert

(Etter at På Høyden intervjuet Hanevik er det blitt klart at man har funnet Campylobacter-bakterier i drikkevannet. red.anm)

VG skrev sent fredag at Haukeland universitetssykehus meldte at det er Campylobacter-bakterier som er påvist hos innlagte fra Askøy.

Denne bakterien kan smitte mellom mennesker, sier seniorforsker ved Seksjon for mattrygghet ved Veterinærinstituttet, Live L. Nesse, til VG.

Fakta

Det er campylobacter-bakterier som er funnet på Askøy

Campylobacter er en bakterie som kan gi diaresykdom hos mennesker.

Mennesker blir smittet gjennom forurenset mat eller vann, eller ved kontakt med smittede dyr eller fugler.

Bare noen få bakterier er nok til å forårsake diarésykdom.

Det går vanligvis et par døgn fra smitte til diaresykdom oppstår.

Campylobacter er vanlig i tarmen hos husdyr, ville fugler og ville dyr, men det er bare mennesker som blir syke.

Dyr og fugler skiller ut bakterien i avføringen, og vanlige smittemåter er inntak av forurenset drikkevann eller matvarer, og kontakt med smittebærende dyr eller fugler. Campylobacter er spesielt vanlig hos ville fugler, men den finnes også hos storfe, sau, gris, hund, katt, fjærfe og fluer.

I sjeldne tilfeller kan bakterien smitte fra person til person gjennom dårlig håndhygiene.

Kilde: Folkehelseinstituttet

— Det som er viktig er at når man blir smittet av Campylobacter-bakterier, er man selv også smittefarlig. Bakteriene formerer seg, og de kan skilles ut med avføringen i opptil fem dager etter at symptomene er borte, sier Nesse, til VG.

Jobber med E. coli-vaksine

Kurt Hanevik er forskeren og spesialist på infeksjonsmedisin ved Universitetet i Bergen. Han har selv vokst opp på Askøy, og tok doktorgraden på Giardia-utbruddet i Bergen i 2004. Hanevik deltar i arbeidet med å utvikle en vaksine mot den gruppen E. coli-bakterier som ofte gir turistdiaré, som er en enterotoksigen E. coli-bakterie, ETEC.

Men han mistenker at det ikke er snakk om en slik variant på Askøy:

— Pasientene har blant annet fått feber, og det betyr at det er en litt hissig bakterie. At det er funnet E. coli-bakterier betyr bare at det er fekal forurensning, altså fra tarmen, forklarer Hanevik, til På Høyden.

Ødelegger slimhinner

At så mange pasienter blir smittet samtidig peker i en bestemt retning, sier han:

— Med såpass mange pasienter er smitten ofte vannbåret.

Og utbruddet er langt mer aggressivt enn det man opplevde i Bergen i 2004.

Pasientene har blant annet fått feber, og det betyr at det er en litt hissig bakterie. At det er funnet E. coli-bakterier betyr bare at det er fekal forurensning, altså fra tarmen.
Kurt Hanevik
Infeksjonsforsker, UiB

— Under giardia-epidemien var det veldig få barn som ble syke, og veldig få innlagt på sykehus. Giardia gir sjelden feber, og ga ikke diare hos barn i særlig grad. Slik sett er dette noe som er mer hissig, forklarer han.

EHEC er en annen gruppe E. coli-bakterier som kan gjøre pasientene svært syke, og gi blodig diare.

— Den ødelegger mer vev og slimhinne inne i tarmen, og særlig barn kan få blodig diare og et alvorlig forløp med nyreskade.

Men EHEC finnes mest hos kveg, mens ETEC-bakteriene som gjør mennesker syke kommer fra andre mennesker.

Flere bakterier kan gi sykdom

Cryptosporidium er en encellet parasitt som kan gir diare hos dyr og mennesker. I Østersund i Sverige ble tusenvis av mennesker smittet av denne fra drikkevann i 2010.

Campylobacter-bakterier er en annen mulighet, eller shigella-bakterier.

— Disse gir også blodig diare og et alvorlig forløp, sier Hanevik.

Salmonella er også mulig, eller den sjeldnere Yersinia Enteroclitica-bakterien.

500.000 barn dør hvert år

— På verdensbasis er diare den nest hyppigste dødsårsaken blant barn under fem år. Rundt 500.000 dør hvert år av diaresykdom.

— Hvorfor er diare så farlig for små barn?

— For de små er uttørking den store faren. De taper væske så fort at det blir et alvorligere forløp av sykdommen.

— Hvorfor opplever vi slike sykdommer så sjelden, sammenliknet med resten av verden?

— Grunnen er den generelle hygienetilstanden, og ordninger som Mattilsynet og ulike kontrollrutiner. Det er altså en grunn til at vi opplever slike utbrudd så sjelden. Men vi må hele tiden drive på med alle disse tiltakene, for det skjer av og til at sykdommen bryter gjennom barrierene. Og det vil de nok fortsette med, advarer infeksjonsspesialisten.

Døde ekorn i vanntårn

Giardia-utbruddet er et kjent eksempel. Det førte til at man innførte UV-stråling av vann for å uskadeliggjøre parasitter i vann. I Finland hadde man i 2005 et tilfelle av campylobacter-utbrudd forårsaket av ekorn som hadde kommet seg inn i og lå døde i et vanntårn.

— I tarmen finnes det rundt 1000 ulike arter mikrober, forteller Hanevik.

Man kan være bærer av sykdomsfremkallende bakterier uten selv å være syk, men disse kan gi infeksjoner om de smitter til andre mennesker. Smitte i vannet kan man unngå ved koking.

— Men bakteriene kan også smitte fekalt og oralt, så god hånd- og toaletthygiene er veldig viktig.