Asbjørn Aase 1932 – 2024

Asbjørn Aase gikk bort 22. februar, 91 år gammel. Han var født og oppvokst i Oslo. Hans interesse for geografi begynte allerede i skoletiden. Han ble oppmerksom på sosialgeografiske ulikheter i Norge ettersom hans far var fra Andøya i Nordland og mor fra Hurdal i Akershus. Forskjellene mellom nord-norske småbruk og de store skogeiendommene med leilendinger i Hurdalen var betydelige.

Asbjørn utdannet seg som siviløkonom ved Norges Handelshøyskole i Bergen, med geografi som valgfag. Hans første stilling var som konsulent i Studieselskapet for Nord-Norsk Næringsliv i Bodø fra 1957 til 1959. Her utførte han den første omfattende regionale undersøkelse av turistnæringen som ble gjort i Norge.

Som forsker var Asbjørn nysgjerrig og interessert i nye ideer. Han ble en pioner på flere fagfelt innenfor norsk geografi. Mellom 1959 og 1966 var han ansatt ved Institutt for by- og regionplanlegging ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim (først som vitenskapelig assistent, deretter stipendiat og så lektor). Han var medansvarlig for instituttets første kurs i planlegging, som resulterte i den første norske lærerboka i planleggingsfag. Han bidro til flerfaglige oppdragsprosjekter om fjellplanlegging og kommunal tomtepolitikk. Han var blant de første geografene som orienterte seg mot planleggingsproblemer som hadde blitt aktualisert gjennom den reviderte bygningsloven av 1965.

Mellom 1966 og 1974 var Asbjørn tilbake i Bergen, nå som lektor (senere førstelektor) ved Geografisk institutt, som var blitt opprettet i 1964 som fellesinstitutt for Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen. Han fattet interesse for den nye kvantitative geografien, der man brukte statistikk for å undersøke geografiske forhold. Hans forskning omfattet simulering av byvekst, og han bidro til å lage et tematisk atlas over Bergen. Han ble samtidig opptatt av geografifagets filosofi og metode. Dessuten ble han ansvarlig for de geografifaglige bidragene til den første norske levekårsundersøkelsen.

I 1974 ble Asbjørn oppnevnt som den første professoren i geografi ved det nye Geografisk institutt ved Universitetet i Trondheim. Undervisning tok til høsten 1975. Ett av fagfeltene var levekårsgeografi med Asbjørn som pioner. Sammen med stipendiat Britt Dale utførte han et prosjekt om levekår i de største norske byene. Senere ledet han de første norske prosjektene om levekår i fiskeristrøk og i Finnmark. Disse prosjektene bidro til velferdsorientert planlegging. 

Fra levekårsgeografi utviklet Asbjørns interesser seg i retning av medisinsk geografi, senere kalt helsegeografi, der han igjen var en norsk pioner. Midt på 1980-tallet var han med på å etablere en tverrfaglig forskergruppe ved Universitetet i Trondheim på dette feltet. Asbjørn hadde også samarbeidspartnere i Polen, USA, Storbritannia, Australia, Israel, Sverige og Estland, og han fikk besøke kolleger og holde foredrag i alle disse land. Med utgangspunkt i en database utlånt fra Statistisk Sentralbyrå fikk man kartlagt regionale ulikheter i dødelighet og i forekomsten av hjertesykdommer og kreft i Norge. Asbjørn bidro i 1996 med et helseatlas i serien Nasjonalatlas for Norge.

Asbjørn var i alle år opptatt av å fremme forskning i og med land i det globale sør. I 1996 fikk Geografisk institutt en bevilgning fra NUFU (Nasjonalt Program for Utdanning og Forskning) til å innlede forsknings- og utdanningssamarbeid med to universiteter i Ghana. Asbjørn ledet dette prosjektet fram til 1998, da kollega Stig Jørgensen tok over.

Asbjørn hadde i perioder flere administrative verv for forskingsråd og universitet. Blant annet var han prorektor ved Universitetet i Trondheim 1987–1989.

Asbjørn gikk av med pensjon i 2002, men var fortsatt faglig aktiv i ti år til. I 2012 ga han ut en bok om historien til Geografisk institutt i Trondheim. Denne var samtidig en faglig selvbiografi.

Vi vil savne Asbjørn som kollega og venn. Våre tanker går til hans kjære Monica og til barn og barnebarn. 

Michael Jones og Britt Dale, 

på vegne av kolleger ved Institutt for geografi, NTNU

Dette minneordet har også vært på trykk i Adressa.