minneord
Arild Underdal (1946 – 2025)
Jeg traff Arild i 1978 da han var en av mine veiledere til hovedoppgaven. Han bidro sterkt til klargjøring av vårt analytiske perspektiv og var en ualminnelig grundig og positiv veileder. Siden har han hatt en tilsvarende rolle både i forhold til hovedoppgaver/masteroppgaver så vel som doktorgrader på Fridtjof Nansens Institutt (FNI) gjennom flere tiår. I så henseende er det trolig ingen som har betydd så mye for vårt institutts faglige utvikling som ham.
Selv om Arild var helt i toppsjiktet faglig, og meget vel kunne publisert det meste av sine arbeider på egen hånd, var han en sterk tilhenger av samarbeid. Fra tidlig på 1980-tallet og frem til nærmere 2020 har derfor jeg og flere av mine kolleger på instituttet arbeidet sammen med Arild på en rekke store internasjonale prosjekter. Det empiriske utgangspunktet for alle disse prosjektene har vært internasjonal ressurs- og miljøpolitikk, som også er det viktigste nedslagsfeltet for FNIs forskning. Det startet ut med nasjonal og internasjonal havrett og -politikk, som var meget sentralt på 1980-tallet, og senere har fokuset vært på ulike aspekter ved internasjonal miljøpolitikk. Innenfor disse prosjektene har Arild vært teoretisk og analytisk ‘master-mind’, mens vi har bidratt med empirien. Slik har vi supplert hverandre på en god måte.
Analytisk har så vel forholdet mellom vitenskap og politikk, og ikke minst implementering og effektivitet av miljøavtaler, stått sentralt i hans arbeider. Her har han – sammen med andre internasjonalt kjente forskere, som bl.a. Oran Young – bidratt sterkt til å flytte forskningsfronten betydelig fremover.
Selv om Arild var en faglig ener, var han også en meget ydmyk, hensynsfull og beskjeden person. Hans dør var alltid åpen om man ønsket råd, og han stilte seg aldri i fremste rekke, som mange andre i hans kategori gjør. Som forsker var han en meget seriøs person, men Arild hadde også en god porsjon humor, så vi har utrolig mange gode minner fra de mange prosjektmøter vi har hatt sammen, ikke minst fra samarbeidet med Ed Miles fra University of Washington.
Selv om Arild hadde en ualminnelig klar hjerne, så kom ikke de mange gode faglige resultater av seg selv. Han hadde også en utrolig stor arbeidskapasitet, og han startet arbeidsdagen flere timer før de fleste av oss. Det var ikke sjelden det tikket inn e-post ikke lenge etter kl. 04.30 om morgenen.
Arild var ikke bare en utmerket forsker og veileder, han var også en glimrende foreleser. Da jeg vikarierte for ham på Institutt for statsvitenskap da han var rektor ved UiO, brukte jeg mye tid på å gå gjennom hans forelesningsrekker for å være best mulig forberedt. Da jeg så det arbeidet som her var lagt ned, skjønte jeg betydningen av begrepet «det er som å hoppe etter Wirkola». På samme måte som det bare finnes én Wirkola, fantes det bare én Underdal.
Vi lyser fred over hans minne.
Steinar Andresen,
på vegne av kollegaer ved Fridtjof Nansens Institutt