Eivind Aakvaag studerer på Høgskolen i Oslo og Akershus, men han drømmer om å bli prest. Den drømmen deler ikke <span class="caps">NAV</span>. Foto: Øyvind Aukrust
Eivind Aakvaag studerer på Høgskolen i Oslo og Akershus, men han drømmer om å bli prest. Den drømmen deler ikke NAV. Foto: Øyvind Aukrust

Flere fra randsonen skal i jobb

Bibliotekstudent Eivind Aakvaag (26) er bekymret for at han vil møte en mur når han etterhvert skal ut på arbeidsmarkedet. I dag åpnet HiOA og NAV et nytt senter for arbeidsinkludering.

Publisert   Sist oppdatert

Torsdag åpnet Høgskolen i Oslo og Akershus sitt nye Senter for arbeidsinkludering, som etableres i samarbeid med NAV. Det skjedde under en stor konferanse om arbeidsinkludering på Fornebu.

Målet er å få opp kompetansen på feltet arbeidsinkludering, som handler om å gjøre flest mulig i stand til å forsørge seg selv framfor å leve på trygd eller sosialhjelp. Det første året skal senteret bestå av 15 eksperter fra ulike deler av dette fagfeltet, og dessuten ti doktorgradsstudenter.

— Vi skal sammen bygge en tverrfaglighet og en samlet forståelse som vil hjelpe til med å utvikle arbeidsinkludering som et fagområde. Vi skal utvikle tverrfaglig toppforskning, og vi skal arbeide for å bøte på en alvorlig mangel på profesjonskompetanse og studieprogrammer for arbeidsinkludering, sa prorektor for forskning ved HiOA, Morten Irgens, da han åpnet senteret.

Les også:

Den nye kunnskapen viser at folk ikke er enten sjuke eller friske - alle har en arbeidsevne. 

Øyvind Spjelkavik
Forsker, HiOA

Tror det blir vanskelig

Tilbake på Høgskolen i Oslo og Akershus kommer bibliotekstudent Eivind Aakvaag på krykkene sine ut fra undervisningsrommet i Pilestredet 48. Han har en sammensatt diagnose, som gjør ham avhengig av elektrisk rullestol hvis han skal et stykke, eller krykker hvis han ikke skal så langt. Han er litt bekymret for sin egen arbeidsinkludering.

— Jeg ser for meg at det kommer til å bli vanskelig, ihvertfall å kunne jobbe med det jeg egentlig har lyst til. Vi blir dyttet i en snever retning når det gjelder yrkesvalg, og det er mange ting som må falle på plass for at jeg skal kunne ha en jobb. For eksempel må jeg kunne sitte og det må ikke være for langt hjemmefra. Jeg er i stand til å ha en jobb, men jeg blir fort sliten, og ser for meg at jeg kan jobbe 60-70 prosent, sier han.

Han er andreårsstudent på bibliotek og informasjonsvitenskap på HiOA, og har tidligere tatt årsstudier i engelsk og historie ved henholdsvis Høgskolen i Volda og Universitetet i Nordland.

— Hvis jeg går ut på arbeidsmarkedet alene, blir jeg møtt av en mur. Jeg merker at jeg har helt andre utfordringer enn funksjonsfriske. Hittil har jeg ikke merket noen særlig diskriminering, men jeg ser for meg at det vil skje, sier han.

Trengs mer forskning

Å inkludere flere som befinner seg i randsonen av  i det ordinære arbeidslivet er et av de fremste målene i den norske arbeidsmarkedspolitikken. I 2012 anbefalte NOU-utredningen Arbeidsrettede tiltak en forsterket forskningsinnsats på dette feltet, og det er noe av bakgrunnen for samarbeidet som er kommet i gang mellom HiOA og NAV.

Seniorforsker Øystein Spjelkavik ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), som er en del av HiOA, var en av innlederne på konferansen om inkludering. Han sitter også i en ressursgruppe for det nye senteret, og har vært med på å utvikle prosjektet, som han understreker har en målgruppe som ligger enda lenger ut i randsonen av arbeidsmarkedet enn personer med rene funksjonsnedsettelser. Det kan være folk med psykiske problemer eller utviklingshemmede.

— Når det gjelder folk med utviklingshemninger, så ligger vi dårlig an i Norge med å inkludere dem, og da er det viktig å se hva vi kan lære av andre kulturer om dette, sa han til Khrono nylig.

Ikke enten/eller

På konferansen om inkluderingskompetanse understreket han at alle har en viss arbeidsevne.

— Det er mange som ikke har tro på seg sjøl, som ikke har opplevd mestring i arbeidslivet, og folk rundt dem har ikke tro på dem. Den nye kunnskapen viser at folk ikke er enten sjuke eller friske - alle har en arbeidsevne. Videre at sosial angst, manglende sjøltillit og svingende motivasjon ikke må forveksles med vrangvilje eller latskap, og at arbeidsgiverne må lære å håndtere - og leve med - avvikende atferd, sa han.

Han understreket at det er mangel på kunnskap om bruk av ordinære arbeidsplasser for å inkludere folk med bistandsbehov. Det fører ofte til at man velger skjermede arbeidsplasser, fordi det framstår som en enklere løsning.

Samle kompetanse

I åpningstalen sin sa Morten Irgens (bildet over) at poenget med senteret er å samle ulik kompetanse, innsikt, fagområder og ekspertise innenfor områder som er relevante for NAV og arbeidsinkludering.

— I dag sitter slik ekspertise spredt, arbeider med ulike ting, og ser ulike deler av problemet. Men dette skal vi endre. Vi skal gjøre mangfoldigheten til en styrke. Vi skal sammen bygge en tverrfaglighet og en samlet forståelse som vil hjelpe til med å utvikle arbeidsinkludering som et fagområde og bygge ned stengslene mellom ulike fag, både i utdanning, forskning og arbeidslivet, sa han.

NAV skal også være en aktiv deltaker i senteret, og i følge Irgens vil det også bli satt i gang en dialog med miljøer utenfor HiOA og NAV for å utvide senteret med flere partnere.

Drømmer om prest

Eivinds Aakvaags drøm er å studere på Menighetsfakultetet og bli prest, men det har ikke NAV vært villig til å støtte. Derfor begynte han på bibliotek og informasjonsvitenskap i 2012, og er nå kommet til andre året.

— Jeg bruker litt lengre tid, men jeg klarer det, sier han.

Nå har han søkt jobb som frivillig hos Kirkens SOS, og håper å få napp. Da vil han jobbe som telefonvakt og snakke med folk som har det vanskelig. 

— Det er kjempeviktig å ha en jobb, sier han.