Regjeringen relanserer nye rekruttstillinger for forskere

I høst fikk Kunnskapsdepartementet refs av Riksrevisjonen for manglende tiltak  for å få ned bruken av midlertidige stillinger i universitets- og høgskolesektoren. Tidligere denne uka kunne Khrono presentere tall som viser at mens midlertidigheten på universitetene har en liten nedgang fra 2012 til 2013, så øker den ved landets statlige høgskoler.

Statsekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet sier til Khrono at regjeringen i sitt arbeid rundt midlertidighet ønsker å fokusere på mer enn bare andeler.

Departementet vil utrede forslaget fra den rødgrønne regjeringens forskningsmelding om nye innstegsstillinger. Stillingene blir omtalt som en mellomting mellom fast og midlertidig jobb. Det er en midlertidig jobb hvor forskeren får mulighet til å vise at hun er kvalifisert for en fast stilling, en form for rekrutteringsstilling.

Tverrpolitisk enighet

— Vi vurderer hvordan denne ordningen kan innføres. Vi oppfatter at det er bred politisk enighet om et slikt tiltak og at en slik ordning vil bli et godt instrument for å rekruttere dyktige yngre folk, og gi disse en bedre forutsigbarhet i jobbsituasjonen, sier Haugstad.

Han legger til at for mange midlertidige ansatte går på korte og uforutsigbare oppdrag, og at selv om innstegsstillinger også er midlertidige, vil de gi en større grad av forutsigbarhet for de ansatte. 

— Korte oppdrag er krevende rent personlig for den enkelte, det er vanskelig å jobbe helhetlig for å kvalifisere seg inn mot faste stillinger og de gir dårlig kompetanseutvikling i den aktuelle organisasjonen, legger han til.

Opptatt av dialog

Haugstad sier at departementet er veldig opptatt av å ha en god dialog med fagforeningene på dette området. Likevel opplever han det tidvis som krevende når Forskerforbundet argumenterer som om denne sektoren er som en hvilken som helst annen arbeidsplass.

— Denne sektoren er i en helt annen konkurransesituasjon enn resten av offentlig sektor. I tillegg har de ansatte en større grad av frihet til å forme sin egen arbeidshverdag, legger han til.

— Situasjonen i universtets- og høgskolesektoren vil derfor aldri bli helt sammenlignbar med resten av arbeidslivet, mener han.

Haugstad trekker også fram at bruk av midlertidig ansatte i høyere utdanning er betydelig redusert fra 2006 og fram til i dag.

I 2006 var andelen på midlertidige ansatte over 20 prosent, nå ligger den i snitt litt over 16 prosent. Gjennomsnittlig midlertdighet ellers i arbeidslivet ligger på 8,6 prosent (2012-tall).

— Vi ser også at universitetene som jo i utgangspunktet har størst midlertidighet, fortsetter den gode trenden, men på høgskolene har vi notert en liten økning. Vi vet ikke årsaken, men vil prøve å finne ut dette, sier Haugstad.

Ulike årsaker

Han trekker fram at siden utviklingen er ulik på forskjellige institusjoner og fag, antar man at det ligger ulike årsaker til grunn for økningen ved høgskolene.

— Til utdanningsinstitusjoner som har utilfredsstillende høye tall på midlertidighet har vi gitt pålegg om å utarbeide planer for å den ned. Overfor enkelte har vi tilogmed bedt dem om å komme tilbake med nye planer med høyere ambisjoner, sier statssekretæren.

Haugstad vil ikke fortelle hvilke institusjoner som har fått slike tilleggspålegg.

— Vi oppfatter at det er en stor tverrpolitisk enighet om at den uønskede midlertidigheten i denne sektoren må ned, og vi fortsetter derfor med det arbeidet den forrige regjeringen har påbegynt, sier han.

Økt skepsis

Prorektor for forskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) skrev i sin blogg, som også ble gjengitt som innlegg i Khrono, rett etter at den forrige regjeringen hadde lansert forskningsmeldingen at:

«Etter det jeg har forstått er ikke det tradisjonelle målet med innstegsstillinger å redusere midlertidighet, men å kvalifisere seg faglig verdig til å besitte en stilling med fullstendig akademisk frihet – frihet til å ytre seg fritt uten fare for å risikere sin stilling – dette er jo en rett vi i Norge allerede har».

Videre mente han at bruken av instegsstillinger, der folk skal vise at de kan produsere mye av høy kvalitet på kort tid for å vise at de er gode nok, er en stor belastning for den enkelte. 

Samtidig som Solberg-regjeringen ønsker å relansere forslaget om innstegsstillinger har skepsisen i det akademiske miljøet blitt betraktelig større til dette forslaget.

På et debattmøte om slike stillinger på universitetet i Oslo i oktober 2013, uttrykte en av landets pådrivere for en slik ordning, rektor Ole Petter Ottersen (bildet over) på Universitet i Oslo (UiO) ny skepsis mot tiltaket.

— Jeg er overhodet ikke overbevist om at innstegsstillinger er noe vi vil skåre på når det gjelder forutsigbarhet, likestilling eller å holde på talentene, sa Ottersen ifølge Uniforum på møtet.

Det er særlig manglende finansiering som har fått UiO-rektoren til å tvile.

— Jeg er ekstremt naiv. Jeg trodde at når forskningsmeldingen beskrev en prøveordning på opptil 300 stillinger, så var det et signal om at det i hvert fall ville komme noen incentiver i form av kroner og ører, sa han.

En annen som bekjente sin sviktende tro på innstegsstillingene på møtet, var rådgiver Jon Iddeng i Forskerforbundet.

— Fra å ha vært med på å lansere stillingene, er også jeg blitt mer moderert i min entusiasme, sa han ifølge samme avis.

Gjennomstrømning

Khrono har for kort tid siden presentert ferske tall som viser at på tross av uttalte målsettinger, viser tallene for høgskolene at de har en nedgang i såkalt studiepoengproduksjon. I klartekst betyr dette at færre studenter tar de eksamene de skal i forhold til oppsatt studieplan.

— Dette er også en utvikling vi følger nøye. Gjennomstrømningen er i utgangspunktet for lav, og det er ikke bra at den synker. Det er en viktig sak for oss at institusjonene får flere studenter gjennom på normert tid. Samtidig må dette ikke gå utover det faglige nivået. Et vitnemål fra en norsk høgskole eller universitet er et høyt verdsatt verdipapir, og slik vil vi at det fortsatt skal være, sier Haugstad.

— Arbeidsgivere skal være trygge på at studentene har vært igjennom, og ikke minst behersker, tungt faglig innhold, sier han. 

— Kvalitetsreformen var ment å bidra til økt og tettere oppfølginger av studentene, og det er lagt på bordet tunge incentiver for å få dette til. Vi ser at resultatene varierer fra fag til fag, og det er sannsynligvis litt ulike forklaringer på utviklingen, som vi følger i tett dialog med institusjonene, sier Haugstad.